Ordfører om kampflyoppgjør: – Det minner om utpressing

Deadline for innløsningsoppgjør mellom staten og grunneiere rundt kampflybasen på Ørlandet nærmer seg.

Onsdag hadde en pulje gårdbrukere frist til klokka 15.00 på å skrive under kontrakter med Forsvarsbygg om innløsning av eiendommer.

Til tross for at grunneierne mente kontraktene var mangelfulle og uklare, holdt staten fast på fristen.

Ordføreren på Ørlandet mener Forsvarsbygg sin framgangsmåte minner om utpressing.

– Forsvarsbygg har ikke svart på viktige spørsmål, og for flere av familiene er det fortsatt uklart hva kontrakten innebærer. Dette er en arroganse overfor vanlige folk som overgår det meste jeg har opplevd før og minner om utpressing, sier ordfører i Ørland kommune, Tom Myrvold.

Allikevel sitter det langt inne for flere familier å flytte. Blant annet fordi dette er slektsgårder som har vært drevet i mange generasjoner.

Eiendomssjef Carl Oscar Pedersen i Forsvarsbygg Kampflybase er uenig i at de driver med utpressing.

– Vi har hatt en lang prosess fra før sommeren, men mest aktivt nå på høsten. Der har vi hatt lange samtaler med gårdbrukernes advokater. Det er klart det er ting man ikke blir enige om. Det er en veldig vanskelig avgjørelse man skal ta her, det har jeg stor respekt for, sier Pedersen.

Mener staten svikter innbyggerne

I 2012 ble det bestemt at gamle Ørland hovedflystasjon skulle bygges opp til å bli Norges nye kampflybase. Ørlands ordfører jobbet selv på flybasen som offiser da vedtaket ble gjort av Stortinget.

Nå føler den forsvarsvennlige ordføreren at det er i ferd med å utvikle seg en tillitskrise mellom kommunen og staten.

– Vi føler oss usikre på om politikerne på nasjonalt nivå er riktig informert av byråkratiet og embetsverket. Vi er rett og slett redde for at prosessen med innløsning slik den gjøres nå, vil rasere kulturlandskapet og landbruket her på Ørlandet for all ettertid, sier Myrvold.

Fastkjørte forhandlinger om bolighus

Problemet mener ordføreren har kommet ekstra sterkt til syne i løpet av sommeren og høsten.

Forsvarsbygg og kommunen er uenige om håndteringen av 33 gårdsbruk i rød støysone, det vil si hele landbruksbebyggelsen som omkranser flybasen.

176 familier i rød sone får tilbud fra Forsvarsbygg om innløsning. Innløsing vil si at huseierne får et pengebeløp for å skaffe seg ny bolig utenfor rød støysone. Tar de imot innløsning gir de huset over til staten og det blir revet.

Så langt har 101 sagt ja til innløsning. Disse eier vanlige bolighus.

Men for 33 gårdbrukere i rød støysone er ikke innløsning så enkelt.

Vil storsamfunnet skal ta ansvar

Til forskjell fra området rundt Gardermoen og en sivil flyplass, er støyen rundt kampflybasen kortvarig. Flyene tar av og lander rundt samme klokkeslett hver dag, og det er stille i helgene.

Stillheten som fins mellom flyvningene gjør at flere familier føler det å rive våningshuset på gårdstunet blir meningsløst.

– Vi etterspør en større grad av forpliktelse og involvering fra storsamfunnets side i forhold til tilrettelegging rundt kampflybasen. Dette handler om den samfunnskontrakten vi som kommune opplever å ha inngått med storting og regjering, sier Myrvold.

– Videreføring av boliger i rød støysone skal unngås og det er ikke anbefalt å fortsette å bo i støyen. Innløsning er imidlertid frivillig, alternativet er å få støytiltak, sier eiendomssjef i Forsvarsbygg Kampflybase, Carl Oscar Pedersen.

Skal være ferdig med gårdsbruk innen 2019

Første pulje av gårdbrukere har forhandlet med Forsvarsbygg. Nå er andre gruppe i gang. Så langt har få gårdbrukere totalt kommet til enighet med staten.

Hvis man ikke ønsker at bolighuset på gården skal rives, kan man bli boende og ta imot støytiltak som vil si lydisolering av våningshus, ikke driftsbygninger.

I rød støysone isoleres det ned til 42 desibel innendørs. Dette er dårligere støyisolering enn hva som tilbys i gul sone hvor grensa er 33 desibel.

Mange gårdbrukere mener det er vanskelig å skulle drive en gård, uten å selv bo på gården. Blant annet har dette med tilsynet av dyr å gjøre.

Følte seg presset til å skrive under

Etter fristen onsdag, har fire gårdbrukere skrevet under på innløsningsavtale, med diverse forbehold.

– Vårt poeng er ikke å presse folk unødig, men man må komme til en enighet til slutt. Det har vært mye kontakt mellom våre advokater og gårdbrukernes. Vi mener det er små ting som gjenstår for disse fire og at uklarhetene er av en slik art at dette kommer vi til å bli enige om når vi møtes neste uke, sier Pedersen.

– Vi oppfatter det veldig uprofesjonelt, og det er trist og skuffende at vi blir behandlet på denne måten og ikke får ordentlige svar. Forsvarsbygg endrer på ting underveis som det passer dem, sier gårdbruker på Ørlandet, Aid Grande.

Ordføreren reagerer på maktbalansen mellom partene. Han stiller også spørsmålstegn ved om staten ved de ulike departementene har satt seg godt nok inn i saken til å finne de mest bærekraftige løsningene for gårdbrukerne.

– Vi må kunne løfte blikket tretti-førti år fram i tid, og se på kampflysituasjonen også i framtida. Da kan det hende F-35 er avløst av annen type teknolog, sier Myrvold.

Ønsker ulempeerstatning i stedet for riving

Flere bønder etterlyser en mer fleksibel tilnærming fra Forsvarsbygg. Kommunen ønsker staten skal se på mulighet for ulempeerstatning.

Det vil si at i stedet for innløsning og fraflytting av gårder med riving av hus, kan Forsvarsbygg heller bidra til at gårdbrukerne får ha en sekundærbolig. En leilighet eller et sted å gjøre av seg når flystøyen er på det verste.

Kommunen er beskyldt med dette forslaget å kreve å få både i pose og i sekk. Men ordføreren mener ulempeerstatning er det stikk motsatte og en langt billigere og mer rasjonell løsning for landbruket i rød sone.

– Våre beregninger er at staten sparer to millioner kroner per gårdsbruk på å se på løsninger med ulempeerstatning, sammenlignet med innløsning og fraflytting, sier Myrvold.

Forsvarsbygg mener de tilbyr fleksible løsninger, men at et sted å gjøre av seg når støyen er på det verste, ikke er en av dem.

–Vi tilbyr ulempeerstatning basert på dokumenterbare og etterprøvbare ulemper for dem som velger å flytte fra gården og fortsatt skal drive, men ikke til en sekundærbolig. Det er ikke innenfor vårt mandat, sier Pedersen.

Mener mandatet til Forsvarsbygg er for snevert

Man har stilt spørsmål ved om mandatet som er gitt Forsvarsbygg er vidt nok til å komme fram til gode nok løsninger for landbruket i rød støysone.

Stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø har konfrontert Forsvarsdepartementet med dette, men i svar fra forsvarsminister Frank Bakke-Jensen spiller han ballen tilbake til kommunen og sier kommunen må vurdere om den som planmyndighet skal sette i gang nye planprosesser for å gi Forsvarsbygg større spillerom.

Også fylkestinget i Trøndelag etterspør avklaringer hos både Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Forsvarsdepartementet rundt om man har funnet de beste løsningene for landbruket slik status er nå.