Iphone viktig i sprek undervisning

En læreres drøm. Alle elevene svarer umiddelbart på oppgaven og straks kan de se om dette var for vanskelig eller ikke. Det skjer uten at noen må rekke opp hånda.

Forkurs til ingeniørutdanninga ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Elevene er i fyr og falamme over det nye undervisningssystemet, og det er ikke bare fordi I-poden står sentralt.

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRK

I samme by der studentene ved NTNU er aktive i en aksjon mot gammeldagse forelesninger skjer det nyvinninger. For enkelte klasser ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er undervisninga interaktiv, og i følge prosjektleder og lærere er responsen fantastisk. Vi gjorde et aktivt besøk.

Meningsfulle quiz

Kampanje mot foreldet undervisning

Studentene ved NTNU protesterrer mot gammeldags undervisning, ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) prøver de nye interakive metoder.

Klassen er stor, 48 elever. Her sitter studenter som tar forkurs for ingeniørutdanninga. Realfag er i fokus. Når vi kommer, er faget matematikk. Stemninga er som en vanlig skolehverdag, men ikke lenge. Læreren presenterer en matematisk oppgave, en historie i ord. Den skal elevene omsette til tall. De skal finne ligninga som ligger skjult og naturlig nok, svaret.

– Dere har fem minutter for å finne ut av det alene, så tar vi en quiz, sier lærer for horden, Jon Eirik Hennissen.

Han trykker på PC-en, skriver flere svaralternativ på tavla. Klokka starter. Elevene skal velge ett av svarene og trykke på sine smartelefoner, eller ipodene de har fått utlevert. Tikkinga fra klokka stanser. Resultatene kommer på skjermen og på tavla med prosjektoren. Et flertall har gått for 15, men ikke alle. Studente har valgt ulike svar. Bare ett er riktig. Læreren ser kjapt hva som trengs av videre oppfølging.

Alle er med

Lærer Jon Eirik Hennissen er spent på resultatet

Lærer Jon Eirik Hennissen er spent på resultatet.

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRK

– Nå skal dere samarbeide i grupper før vi tar en ny quiz, sier Hennissen og gliser.

Han liker dette. Han og alle studentene ser altså på tavla om oppgaven er for vanskelig eller for lett eller passe. De kan se at alle har svart og hva de har valgt i første omgang. Det gir en god pekepinn om hva som trengs av oppfølging og hvordan nivået er. Mattemysteriet skal løses.

– Dette er bra, jeg får kontakt med alle studentene. I så store klasser er det lett å overse noen og er du oversett er det lett å falle ut, å gi opp. Nå kan jeg ha oversikten og gjøre noe. Alle får si sin mening om problemstillingene. Til vanlig er det bare to - tre toneangivende og fire som svarer. Dette nye opplegget krever mer av læreren, men jeg får i tifold igjen, sier Hennissen.

Studentene diskuterer i grupper. Tida er ute. De svarer. Flere har nå havnet på 15. Men ikke alle. Svarene er anonyme. Vi vet ikke hvem, men hvor mange som ligger på feil løsning etter gruppearbeidet. Studentene ler og diskuterer resultatene. Stemninga er bra.

Læreren velger nå å gå igjennom oppgaven på tavla. Det hele er faktisk effektivt. Og tro det eller ei. Ingen sover.

Oppglødde studenter

Nytt undervisningssystem testes ut

Pål Kenneth Lundereng, Bjørnar Fugløy og Thomas Koch er enige i at langt flere elever er aktive nå enn vanlig.

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRK

– Opplegget er bra. Alle er med ikke bare de tre som vanligvis svarer, de vi vet kan sakene fra før. Det blir mer spennende. Ingen trenger å føle at det er farlig å svare feil siden alt er anonymt. Alle ser hvor mange som henger med slik at timene kan skreddersys. Om halvparten svarer feil, er det for vanskelig, sier Thomas Koch.

Han sitter i ivrig diskusjon over blyant og papir med Bjørnar Fugløy og Pål Kenneth Lundereng. De var ikke sikre i første runde, men litt samarbeid satte dem på rett spor.

– Vi trekkes med, vi vil klare det. En slags konkurranse, sier Fugløy.

Påstanden fra prosjektleder John Birger Stav om at dette engasjerer studentene er langt på veg bekreftet, og flere elever slutter opp. De liker dette.

Vitenskapelig kontroll

Smartelefoner brukes aktivt i undervisninga

Smartelefoner brukes aktivt i undervisninga og det hjelper forsikrer elevene og lærerne.

Foto: Lars Erik Skjærseth / NRK

– Vi har to klasser som har fått utdelt ipoder slik at alle kan være med. De får undervisning der denne metoden brukes i tre ulike fag oppimot 20 timer i uka. Så har vi to referanseklasser som har tradisjonell undervisning uten tilgang på mobile enheter. Så får vi se om forsøksstudentene lærer bedre og raskere, trives bedre, og om flere fullfører enn i de andre klassene, sier Stav.

Visjonen er at studentene skal kunne bruke sin egen mobil interaktiv i undervisninga. En lærer skal kunne stille faglige spørsmål til studentene og diskutere responsen. Læreren og studentene ser nivået i klassen. Alt er åpent og anonymt. Utfordringa for lærerne er å finne gode problemstillinger. Quizen skal brukes to til tre ganger i løpet av et foredrag.

Slår an internasjonalt

Bård Arvid Gjengstø mener dette undervisningssystemet bør innføres også i videregående skole

Bård Arvid Gjengstø mener dette undervisningssystemet bør innføres også i videregående skole.

Tre prosjekt er finansiert med 1,3 Euro fra EU og fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. En prototype av oppegget ble prøvd ut i fjor i en periode og prøves ut i full skala i år. Den brukes i mange fag og utdanninger.

– Programvaren og opplegget vårt brukes i ti Europeiske land og noen universitet i USA og ved HiST i Trondheim, sier Stav, og programvaren er gratis.

De nye undervisningsmetodene som utvikles her har vakt interesse i flere land. 37 land vil ha det nye simuleringsprogrammet for sveiseopplæring.

– Denne uindervisninga ville utvilsomt ha aktivisert alle dem som satt stille, lydløse og forsiktige i klassen min på videregående. Det ville spilt stor rolle, sier Bård Arvid Gjengstø.