– Jeg slapp ut sauene 3. juni og dagen etter fant jeg den første sauen som ble tatt av hund. Slik er det hvert eneste år, sier Morten Kilås.
Bonden har hatt sau på beite ved et stort hytteområde i Verran kommune i Nord-Trøndelag i 17 år. Både han og lederen i Malm beitelag, Ketil Løvseth, synes det er frustrerende at hundeeiere ikke overholder båndtvangen.
– Noen hundeeiere ødelegger for alle. I dette tilfellet er det de samme brukerne som rammes år etter år. Det er kanskje grunn til å tro at det er de samme hundene og hundeeierne som gir blanke hvert år også, sier Løvseth.
Det var Trønder-Avisa som først omtalt saken.
Kan få store bøter
Ifølge hundeloven ska hunder holdes i bånd, eller være forsvarlig inngjerda fra 1. april til og med 20. august.
Dette for å unngå at den ikke kan jage eller skade dyr på beite.
Brudd på båndtvangsbestemmelsene fører til et forelegg på 5000 kroner. Har hunden angrepet eller gjort vesentlige skader på dyr i landbruket eller tamrein, bør hunden normalt avlives om dyrets eier ber om det.
Leder i Malm beitelag mener imidlertid mange slipper billig unna.
– Vi har hatt tilfeller hvor hundeeier har blitt tatt på fersken og blitt anmeldt. Så erkjenner de forholdet og får strafferabatt slik at de får beholde hunden, men må betale en bot på 10.000. Slike folk skulle ikke hatt hund, sier Løvseth.
Vanskelig å se forskjell på ulv og hund
Det er Statens naturoppsyn som registrerer hvor mange som bli angrepet av rovdyr hvert år, men når det er hund som er synderen gjøres det ofte opp privatrettslig mellom bonde og hundeeier. Dermed finnes det også store mørketall.
Seksjonssjef i Rovviltseksjonen, Lars Bendik Austmo, sier også at det kan være utfordrende å se forskjellen på om det er hund eller ulv som står bak et angrep.
– De jakter på samme måte, men vi ser det ofte på bittet. Hunden har ikke like kraftig bitt, men en stor hund kan forveksles med ulveskader, og noen ganger må vi ha flere skader og undersøker for å se om det er hund eller ulv, sier Austmo.