Håkon Bleken - En mester i kull

I et eget atelier reservert for arbeid med kull, skaper trondheimskunstneren Håkon Bleken sine tegninger i sort hvitt. En kunstform som krever andre virkemidler enn de som kan brukes i fargerike malerier. Tegningen framstår som skulpturer på papir.

– Kulltegninger betyr at jeg kan gi uttrykk for det jeg ikke får gjort rede for i maleriene, til en viss grad, sier Bleken selv.

– Maleriet og kullet har vært to forskjellige verdener. Kulltegningene er renere og naknere. De egner seg bedre til noe som har med samfunnet å gjøre. Det egner seg mer til politisk kunst.

Nett TV: Et nært og utfordrende møte med en av Norges fremste billedkunstnere.

Sterke streker

Omkring i atelieret står uferdige kulltegninger. Formatene er ofte store. Utrykkene er sterke, formen, kontrastene og varheten gjør at de forteller særegne historier.

– Blekens politiske engasjement gjennomsyrer hele hans kunstnerskap. Ikke minst hans kulltegninger, sier direktør ved Henie Onstad Kunstsenter. Tone Hansen.

Det er hun som har laget den nye boka om Blekens kulltegninger og satt dem i perspektiv.

Tidlig bevisst

– Kunstnere må bli mer bevisste politikere. De må ofre en del av sitt kunstneriske arbeid for å komme i et mer aktivt forhold til det samfunnet som omgir dem, for å oppnå noe må de ta i bruk politikernes egne midler, kaste seg inn i spillet, uttalte Bleken i et intervju i Adresseavisen i 1969.

Det var året da Bleken arbeidet med nettopp kulltegninger til utstillinga Fragmenter av et diktatur.

– Den ble hans gjennombrudd, skriver Hansen i boka, Kulltegninger av Håkon Bleken. Undertitlen er betegnende nok: Vekten av kull.

– Bleken er et grunnleggende politisk menneske i sine handlinger. Han er ikke partipolitisk. Han er en klassisk liberaler som holder fram behovet og viktigheten av ytringsfrihet. Han bruker pennen og kunsten til å holde fram sterke meninger. Han er politisk indirekte og snakker om noe grunnleggende i menneskene og hvordan vi oppfører oss mot hverandre, sier Hansen.

Ingen ved siden

Hun skriver i forordet at ingen kunstner i Norge har utviklet den enke, men likevel krevende kulltegningen til et så selvstendig uttrykk som Håkon Bleken.

– Han er kanskje mest kjent som en fargesterk maler og grafiker, men det er med kulltegningene han har høstet størst anerkjennelse blant kritikere og historikere, skriver Hansen.

Hun mener han burde fått større plass internasjonalt enn han har, så langt.