Fra høsteferie til høstferie

I år har store deler av landet opplevd tidenes solhøst. Den har skoleungene måtte betrakte fra innsiden av skoleruta.

Når høstferien endelig er her, regner det i bøtter og spann. Hvorfor må Vestlandet og Trøndelag ha sin høstferie uka etter østlendingene?

Burde vært omvendt

Man skulle tro det var omvendt. At der hvor høsten kommer tidligst også tar høstferien først. Men nei da.

Barnefamiliene lengst sør i landet, i Østfold, Akershus, Oslo, Oppland, Buskerud, Aust- og Vest-Agder gjorde seg ferdig med høstferien forrige uke. De fikk knallvær.

I dag går skolene i Hedmark, Telemark, Hordaland, Møre og Romsdal, Rogaland, Sogn og Fjordane, og Sør- og Nord-Trøndelag ut i sin høstferie. De aller fleste har vanlig høstvær i vente, med tunge skyer og regnbyger fra vest.

Fra arbeidsferie til fritidsferie

Historisk var høstferien lagt til tida da potene skulle opp av jorda. Den såkalte potetferien måtte derfor komme først til sørlige landsdeler, der poteten først ble moden.

– Dette går så langt tilbake i tid som jeg kjenner til i alle fall, sier Tore Bruem i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Han er funksjonsleder for skoleutvikling, plan og struktur.

– Østlandet har tradisjonelt hatt uka før Trøndelag.

Høstferien var potetferie for mange så sent som opp til langt på 1980-tallet.

Åpnet opp for maktkamp

Tidligere ble tidspunktet for høst- og vinterferien samordnet nasjonalt. Men på et tidspunkt ble makta over inndelingen av skoleåret delegert til fylkesnivå. Ifølge opplæringslovens § 3–2 skal fylkeskommunen gi forskrifter om skole- og feriedager. Det eneste kravet er at ferier skal tilpasses avvikling av nasjonale prøver. Skoleåret skal være på 190 dager, og avvikles over minst 38 uker.

Dermed ble det åpnet for lokale maktkamper over hele landet.

– Det er mange som har en mening om nettopp høstferien. Noen mener en hel uke er for langt så tidlig i skoleåret. Andre vil ha en hel uke til å koble av, sier fagsjef Herdis Floan hos opplæringsdirektøren i Sør-Trøndelag fylkeskommune.

– Mange har også meninger om når ferien skal tas. Vi har hatt uke 40 og uke 42. Nå har vi en forutsigbarhet med uke 41.

Det pedagogiske argument

I Trøndelag ser det ut som om det er pedagogene som har vunnet striden om høstferien.

– At vi har høstferie nå er rett og slett et kompromiss mellom pedagogene, som vil ha en senere ferie, og dem som vil ha finvær i høstferien, sier Herdis Floan.

Den samme tankegangen følges i Nord-Trøndelag.

– Vi ser på arbeidsåret, og ønsker å ha ferien midt i første semester, sier Tore Bruem.

– Det er en pedagogisk begrunnelse. Hensynet til reiselivet har ingen ting med saken å gjøre, sier Brurem.

Ukjent i sør

Reglene for hva som er mest pedagogisk forsvarlig er tydeligvis ikke de samme på Sørlandet.

– Det argumentet har jeg aldri hørt her hos oss, sier seniorrådgiver Magnus Mork hos Fylkesmannens utdanningskontor i Vest-Agder.

Sørlendingene gjorde unna sin høstferie i uke 40, altså i forrige uke. Magnus Mork vet egentlig ikke hvorfor.

– Vi hadde ganske greit vær. Mye sol og varme dager.

Denne mandagen sitter sørlandske igjen elever på skolebenken. Ingenting gir en bedre motivasjon til læring enn lyden av regn som trommer mot ruta.

Bytter høstferie mot lenger juleferie

Også i de tre nordligste fylkene sitter skoleelevene i klasserommene sine i dag. De tre nordligste fylkene har nemlig forlatt den nasjonale linja om en hel ukes høstferie.
I Nordland og Troms har de bare to dager høstfri.

Til gjengjeld begynner de på skolen først mandag 6. januar etter juleferien. I resten av landet starter de fleste opp torsdag 3. januar.

– Vi har aldri mottatt noen ønsker om å ha en hel ukes høstferie, sier avdelingsleder Torstein Einarsson i Troms fylkeskommune.

– Den ekstra lange juleferien er derimot svært populær fordi så mange elever i den videregående skole i Troms bor på hybel eller internat, sier Einarsson.

Valgfri skoleferie

I vår frihetsoptimerende tid har noen skoler valgt å prioritere fleksibel høstferie. Det betyr at foreldrene selv kan velge når de vil ta ut ungene av skolen. Slik har de gjort det i Hå kommune i Rogaland.

– Det vil si at elevene kan gå på skolen i høstferien, og så få de fem dagene fri på en annen tid når det passer bedre for familien, sier Ragnvald Riis, som er kommunalsjef for utdanning i Hå.

Slik fleksiferie har de hatt i over ti år på Motland skole.

– Det gir mange utfordringer, men også en del fordeler, sier rektor ved skolen, Rune Roaldsen.

Nå vil Utdanningsforbundet i Rogaland ha et prøveprosjekt med ti permisjonsdager i løpet av tre år. Dermed kan det gå mot slutten på en høstferie mange ikke lenger ser behovet for.