St. Olavs Hospital forberedt på mobilisering

St. Olavs Hospital har ikke økt beredskapsnivået sitt som følge av terrortrusselen, og beredskapen er offisielt på grønn sone. Erlend Vandvik som er beredskapssjef ved sykehuset, legger derimot vekt på at en eventuell mobilisering vil skje raskt.

– Til vanlig går en slik mobilisering kjapt, og det skal gå enda raskere nå, forklarer Vandvik til NRK.

• Les alt om terrortrusselen her

Øker bemanning

Sykehuset har nemlig tatt visse forholdsregler, selv om de ikke har økt beredskapen. Vandvik forteller at de har gått gjennom alle rutiner.

– Vi har også økt bemanningen på AMK med 25 prosent, og kalt tilbake nøkkelkompetanse slik at de er til stede i byen og kan komme raskt på jobb ved behov, understreker Vandvik.

Skjer det noe som sykehuset ser de ikke har kapasitet til å håndtere med normal bemanning, vil de trappe opp til gul, eller rød, beredskap – men ikke før.

– Hvis vi trapper opp beredskapen allerede nå og kaller inn ekstra folk vil vi reduserer evnen til å stå i beredskap over tid. Det er vi ikke tjent med, forklarer Vandvik.

• Les også: Vet fortsatt ikke hva trusselen innebærer
• Les også: – Vi må fortsette å leve livene våre

Varslingsrutiner

Assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet, Cecilie Daae, sier på generelt grunnlag at det virker som om beredskapen på Norges sykehus er god.

Hun mener det virker fornuftig at beredskapen fortsatt er på grønn sone ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

– Foreløpig har det jo ikke skjedd en konkret hendelse. Det som er viktig er at varslingsrutinene funger og kan settes i gang umiddelbart skulle noe faktisk skje, sier Daae.

Daae mener helsetjenesten er godt trent på slike situasjoner.

– Å være i stående beredskap er noe som helsetjenesten gjør til stadighet, sier hun.

• Les også: Politiet: – Vi har fått en del tips

Følger rutiner

Fungerende medisinsk leder ved kirurgisk klinikk på St. Olavs Hospital, Per Einar Uggen, sier det er ubehagelig med en slik trussel.

Han er likevel trygg på at sykehuset er forberedt.

– Sykehuset er en robust organisasjon som kan håndterer store kriser, så skulle det skje noe kan beredskapen trappes opp i løpet av veldig kort tid, poengterer Uggen.

Han trekker frem 22. juli som eksempel på god håndtering.

– Helseresponsen da ble internasjonalt sett på som veldig god, den viste at vi har gode rutiner. Folk skal vite at beredskapen i helsevesenet er tilstrekkelig til å håndtere de fleste hendelser, avslutter kirurgen.

• Les også: Slik har Norge endret beredskapen
• Les også: Planer om terror mot Norge i løpet av få dager