Henrik Ibsen
Foto: Nasjonalbiblioteket

Nye funn kan endre historien om Ibsen

I en ny bok om Henrik Ibsen avsløres de største bløffene fortalt om ham. – Det var ikke noe synd på Henrik i det hele tatt, forteller Ibsen-forsker Jørgen Haave.

Journalist

Da Jørgen Haave arbeidet med kildemateriale til boken han skriver om Henrik Ibsen, oppdaget han at det han har fortalt om hvordan Ibsen levde som barn er feil.

– Det har vært så viktig for litteraturhistorien og biografene å vise at det er så synd på Henrik, mens det egentlig ikke er synd på Henrik i det hele tatt, forteller Haave.

Knud Ibsen mistet formuen sin da Henrik var syv år gammel. Familien flyttet til lystgården Venstøp utenfor Skien i 1835, og Henrik bodde der frem til 1843. Det er denne biografien som er tilgjengelig for folket når vi skal lese om Ibsen. Det er også dette som står i Det Norske Leksikon (SNL): følelsen av å være sønnen til en som hadde gått konkurs kom til å prege Ibsen sterk og satte spor i hans diktning.

Ny forskning viser at dette ikke stemmer.

Barndomshjemmet henrik ibsen

VENSTØP: Hit flyttet Henrik Ibsen med familien. Dette har senere blitt gjort om til museum der publikum får et innblikk i hvordan livet til Henrik Ibsen var.

Foto: Robert Hansen / NRK

Venstøp, som er barndomshjemmet til Henrik Ibsen, ble gjort om til et museum på 1950-tallet og har siden 1958 vært åpent for publikum. Her har det blitt fortalt historier om Ibsen-familiens stusslige liv. Det har blitt vist frem et lite kjøkken, med plass til én gryte som familien skal ha brukt. Kjøkkenpeisen på Venstøp ga publikum inntrykk av hvor dårlige kår det var på Venstøp.

Jørgen Haave skriver bok om Henrik Ibsen

SKRIVER BOK: Jørgen Haave skriver bok om Henrik Ibsen. Under arbeidet har han kommet over flere myter som viser seg å ikke stemme.

Foto: Anniken Sanna / NRK

– Etter at museet åpnet og frem til nå, så har vi trodd at dette var kjøkkenet til familien Ibsen og at de hadde soverom der det egentlige kjøkkenet var, forteller konservator ved Henrik Ibsen Museum Jørgen Haave.

Haave har jobbet for museet i åtte år. Han er nå i innspurten med en bok om Familien Ibsen. Under arbeidet med boken søkte han gjennom en del arkiver, der kom han over flere kilder. Dette var blant annet gamle dokumenter, branntakster og intervjuer av de eldste gjenlevende beboerne av Venstøp som levde da gårdsbruket skulle gjøres om til museum. I disse kildene kom det frem at historien som blir fortalt i dag ikke er riktig.

– Det som har vært det dramatiske vendepunktet er jo at de mistet alle pengene, og måtte flytte ut til Venstøp i vanære, det er jo det som har vært historien, forteller Haave.

Stua til henrik Ibsen

STUEN: Dette var stuen til familien Ibsen. Her inviterte de til selskap og hadde tjenestepiker som ordnet for dem. Jørgen Haave sier at det gir ikke mening å ha en egen feststue, men et så lite kjøkken. Han spøker med at han skulle ha skjønt det tidligere.

Foto: Anniken Sanna / NRK

Ikke så fattige som fremstilt

Familien mistet mye penger, men de beholdt den kulturelle tilhørigheten. Faren til Henrik Ibsen, Knud Ibsen, tok opp lån som tilsvarte hele åtte årslønner da han så at forretningene var i ferd med å strande. De klarte seg derfor bra den tiden de levde på Venstøp. De tok vare på bekjentskaper i byen og arrangerte store selskaper på lystgården. Dessuten hadde de tjenestepiker som kokkelerte for dem.

Til og med etter at moren og faren til Henrik Ibsen ble oppført som fattige i ligningsprotokollen hadde de tjenestepiker, så det sier jo litt om hvor fattige de egentlig var, forteller Haave.

Kjøkkenet som står der i dag er feil kjøkken, det var aldri brukt av familien Ibsen. Kjøkkenpeisen ble opprinnelig bygget av en gårdbruker rundt 1880. Dette var lenge etter familien Ibsen flyttet ut. Huset på Venstøp skulle bli omgjort til en tomannsbolig, og det var da kjøkkenet oppstod.

Kjøkkenet på Venstøp

FEIL KJØKKEN: Dette er kjøkkenpeisen som har blitt fortalt brukt av familien Ibsen på Venstøp under fattige kår.

Foto: Telemark museum

Kjøkkenet som står der nå er trangt, det er kun plass til én gryte til å lage mat. I virkeligheten var kjøkkenet mye større, det var en stor kjøkkenpeis og en bakerovn. Kjøkkenet var også i et helt annet rom. Huset har derfor blitt fremstilt på en måte som ikke stemmer overens med hvordan familien Ibsen hadde det.

Branntakst 1831

BRANNTAKSTER: I gamle branntakster fant Haave kildemateriale som viser at det kjøkkenet som står på Venstøp i dag aldri var brukt av familien Ibsen.

Foto: Telemark museum

– Egentlig var Henrik Ibsen en som foraktet oss vanlige bønder, han så ned på oss, han visste med seg selv at han var bedre enn alle oss andre, forteller Haave.

Haave forklarer at familien hadde nok lite penger i noen måneder rundt 1843, rett før Ibsen reiste for å gå i apotekerlære i Grimstad. Det sentrale i biografien er at den unge Henrik Ibsen traumatiseres av at familiens økonomi kollapser.

– Det har han aldri erfart. Han har erfart at han var en av de på toppen av samfunnet, det var der han vokste opp, sier Haave.

Kjøkkenet er en bløff

Intervju

GJORT ENDRINGER: I et intervju som ble gjort i 1956 kom det frem at det hadde blitt gjort endringer på huset etter familien Ibsen flyttet ut.

Foto: Telemark museum

Da Venstøp skulle bli gjort om til et museum ble det lagt mye ressurser i å restaurere huset. Det skulle gjøres så likt som mulig slik det var da familien Ibsen bodde der.

Ifølge Haave har han kilder på at de som hadde ansvar for dette arbeidet, visste om at kjøkkenet ikke var der det er nå. De fortsatte arbeidet uansett.

her sto kjøkkenet

FEIL STED: I dag stør kjøkkenet der familien Ibsen hadde et kammer, eller et lite rom. Som vist på bilde var kjøkkenet i et helt annet rom.

Foto: Telemark museum

– I dag ville vi aldri gjort noe sånt, men på 1950-tallet var det en annen idé om hva et museum var. Det var viktigere å skape en stemning enn å vise frem historien helt korrekt, sier Haave.

– Samtidig så passer dette veldig godt inn i den gamle historien om at det var veldig synd på Henrik Ibsen i barndommen, og at familien hans var veldig fattige. Det har før blitt hevdet at de satt her og telte potetene de skulle ha til middag, fortsetter Haave.

Den største myten

Det biografene har gjort er at de har brukt Henrik Ibsens dikting som en kilde til biografien hans. Derfor så blir det sånne rare kombinasjoner som dette, som at en rikmannssønn tilsynelatende er en fattiglus, sier Haave

Georg Pöyhönen er leder for Ibsenforbundet i Skien, han forteller om hva som har vært den største og mest kjente myten om Henrik Ibsen.

Georg ibsenforbundet

Georg Pöyhönen er leder for Ibsenforbundet.

Foto: Anniken Sanna / NRK

– Den flyttingen fra Skien og ut til Venstøp, at han har opplevd et så stort fall som har bidratt til å forme han som kunstner og tenker. Det er vel den hovedmyten som alle kjenner til.

Pöyhönen mener også det er riktig at dette er en myte uten faktagrunnlag. Han legger til at selv om livet på Venstøp ikke var preget av fattigdom, så er det ingen som kan vite med sikkerhet hvordan det preget Henrik personlig. Han måtte flytte fra byen og opp til Venstøp og han fikk ikke gå på Skien lærde skole.

– Det er viktig å skille mellom den virkelige historien og hva som eventuelt han har opplevd, fortsetter Pöyhönen.

Museum var noe annet før

– Hvis dette er konstruert, så har vi jo alt å tjene på å få frem ny og så langt vi kan reel kunnskap som er knyttet til Ibsen, sier Pöyhönen

Han forklarer at det har vært et ønske om å bygge et kulturikon som har vært brukt i norsk kultur. At det nå stilles spørsmål ved alle mytene rundt Ibsen mener han at tiden er moden for, og at det er et viktig arbeidet som blir gjort. Likevel stiller han spørsmål til hvorvidt det er en bløff. Om de som den gang bygget opp museet har bevisst valgt å ikke gjengi det ekte kjøkkenet.

– At de har vært direkte uhederlige og laga en stor konstruksjon som ikke er reel, altså en bløff, da kan man jo stille spørsmål om man i hele tatt kan ha tillit til det arbeidet som er gjort før Haave, fortsetter Pöyhönen.

Venstøp 1901

VENSTØP 1901: Dette er det første bilde som er tatt av Venstøp. Bilde er tatt i 1901, 58 år etter Henrik Ibsen flyttet ut.

Foto: Telemark museum

Ifølge kildene kommer det frem at de som bygget opp museet visste at kjøkkenet er plassert feil. Grunnet en annen tenkning om hva et museum skulle være, så er det ingen grunn til å tro at de valgte å skjule noe bevisst. De ville heller lage en stemning som passet overens med tankene om hva Henrik Ibsen var.

– De visste om det men de valgte å ikke gjøre noe med det. Det handler om å skape en stemning. Det å kalle det en bløff er å bedømme ut fra dagens standarder, men de opplevde det annerledes på 1950-tallet, forteller Haave.

Veien videre

Videre vil Haave starte arbeidet med å rive opp gulvet der kjøkkenet skal ha vært. Han ønsker å tilbakeføre hele bygningen sånn som det var på familien Ibsen sin tid.

– Vi har veldig gode kilder på hvordan det egentlig så ut her inne, og det var svært annerledes enn det man får inntrykk av i dag, sier Haave.