Lukten av gull

– Får du time hos meg, da henger gullmedaljene rundt halsen din fra før av, sier Tajet-Foxell smilende, men i fullt alvor.

Tajet-Foxell har fått merkelappen «stjernepsykolog» i norske medier. Kanskje ikke så rart. Hun jobber med noen av Norges mest profilerte og suksessfulle utøvere.

Olaf Tufte har vært på klientlisten i en årrekke. Marit Bjørgen også. En rekke av håndballjentene og langrennslandslaget, der den største av navnene er Therese Johaug.

Men klientlisten er mye lengre. Der er fotballspillere i England og Norge. Til vanlig holder hun hus i London. I den engelske hovedstaden er hun psykolog for de beste danserne ved Royal Ballet i London.

Tajet-Foxell gir nesten ikke intervjuer i norske medier og holder seg langt unna begivenhetene når utøverne tar sine gullmedaljer. Hun understreker at hun ikke er sky. Hun har bare ikke tid.

Kvitfjell-samlingen i oktober måned markerer første møte og samtale mellom Tajet-Foxell og langrennsjentene.

Lapper og symboler

Det er frost i bakken. Surt og kaldt i lufta. På dette tidspunktet nærmer det seg alvor. Det er en drøy måned til sesongstart.

For første gang i denne sesongoppkjøringen er de på samme sted.

Therese Johaug smiler godt. Ler litt også. Hun har fått spørsmål om hvordan stjernepsykologen jobber med henne.

Metodene kan for utenforstående virke spesielle. Hun kan påvirke utøverne med symboler eller bilder på en tekstmelding på telefonen.

Det kan hende at psykologen er i en annen verdensdel. Likevel henger det plutselig en papirlapp på hotelldøren eller står noe på speilet til en utøver hun jobber med.

Det er noen av «triggermåtene» hun bruker på noen av Norges mest kjente navn innen idretten.

For andre kan det være nok å ha vært i samme rom som henne.

De trekker frem spesielle eksempler. Blant annet skjer det noe med dem ved å duften av en spesiell parfyme.

– Bare Chanel-lukten i matsalen når hun er der. Det får deg i rett modus. På den rette tankegangen og det du skal gjennomgå i konkurranse, sier Johaug.

To ganger OL-gullvinner i singlesculler, Olaf Tufte, har også fått hjelp av Tajet-Foxwell. Han har samme opplevelse.

– Du lukter parfymen når hun kommer. Jeg har flere ganger følt at hun er i nærheten før jeg har møtt henne. Bare dét skaper en kjedereaksjon hvor jeg automatisk går gjennom en del triggerpunkter. Da begynner det å bli farlig enkelt å trigge mennesker, i positiv forstand, sier Tufte, mens han humrer litt for seg selv.

Tajet-Foxell har fått rom innerst i andreetasjen inne på samlingshytta. I etasjen under er det full aktivitet. Tajet-Foxell er egentlig ferdig med sitt arbeid for denne samlingen.

Hun ønsker oss velkommen inn på rommet og sier høflig at hun ikke har mulighet til å gå over den avtalte tiden.

Hun skal nemlig sette seg rett i en bil til Gardermoen etter intervjuet. Der venter et fly som tar henne til samling med håndballdamene.

Drar ikke på skirenn

Rett før intervjuet fortalte Johaug oss at Tajet-Foxell nok aldri har sett henne gå skirenn, og at hun vel aldri engang har satt sine føtter på et skistadion.

– Er du idrettsinteressert?

Tajet-Foxell tenker lenge over spørsmålet.

– Jeg er interessert i mennesker

– Du var jo i VM i Seefeld...?

– Ja. Men jeg var ikke på en eneste konkurranse. Jeg var på hotellet og gikk turer...

Hun påpeker at det for henne er viktig å evaluere på blanke ark og være såkalt «klinisk nøytral». Hun sier at andre kunne hatt interesse av å se på en konkurransen, men hun gjør ikke det.

– Slik at det ikke er noen følelser involvert. Jeg får med meg hvordan det har gått, men vet ikke hvordan det har foregått. Hvis jeg har sett på og de gjør det bra, så drar jeg med meg gleden. Går det dårlig, så drar jeg med meg skuffelsen. Det vil ha en effekt på hvordan vi evaluerer prestasjonen.

Hva tar de med seg fra forrige sesong? Hva skal de forbedre i år?

Det er noen av de grunnleggende spørsmålene Tajet-Foxell stiller utøverne. Men arbeidsmetodene og tankene bak den mentale treningen viser seg å være langt mer kompleks enn som så.

For Johaug har Tajet-Foxell betydd svært mye. Samarbeidet deres strekker seg tilbake til 2010. Hun var en av skistjernens viktigste støttespillere da hun sonet dopingdommen frem til våren 2018.

Og spesielt viktig frem mot sist sesongs VM, da det var et enormt trykk på Johaug inn mot comebacket under sesongåpningen på Beitostølen og de neste månedene frem til etter mesterskapet i Seefeld.

Når Johaug setter sine første stavtak i snøen på langrennsåpningen denne uken, med ti kilometer i både fristil og klassisk lørdag og søndag, er det med et helt annet utgangspunkt.

Men Tajet-Foxell er fortsatt vel så viktig.

Et skup

Engasjementet hennes i norsk idrett har vart i over to tiår.

For nesten 50 år siden flyttet hun til England. Der studerte hun og utdannet seg som fysioterapeut. Deretter tok hun seg jobb ved Royal Ballet i London. Den jobben hadde hun i 20 år.

For samtalene hun hadde med de som kom inn på «skadestuen» fikk henne til å tenke at psykologstudiet kunne være neste steg.

Hun opplevde at de hun behandlet åpnet seg opp om det meste da de kom til henne. Tajet-Foxell brukte nesten et tiår på psykologiutdannelsen. Da ville samme institusjon i London ansette henne som nettopp det.

Slik ble det.

Men i Norge hadde de foreløpig ikke hørt om henne.

Det var først i løpet av siste halvdel av 90-tallet at norsk idrett ble oppmerksom på henne. Ifølge daværende toppidrettssjef ved Olympiatoppen, Bjørge Stensbøl, fikk de et tips fra England. «Hvorfor bruker ikke dere henne?», erindrer Stensbøl han fikk spørsmål om av noen kontakter.

Stensbøl jobbet lenge bare for å få tak i telefonnummeret hennes. Til slutt var det én person på Ringerike som kunne gi ham kontaktinformasjon. Det endte med en prat. Og et engasjement. Et langt og suksessfullt ett.

– Jeg opplevde det som et «skup». Hun tilførte oss og utøverne en ny dimensjon som vi hadde veldig god bruk for.

«Syndromet»

Så hva er det Tajet-Foxell egentlig gjør?

Hun sier at hennes utgangspunkt for møtene med idrettsutøverne ofte starter med at de er nedbrutt. Eller engstelige, redde eller skadet. Mange kan føle at de på et eller annet vis har mistet kontrollen over identiteten sin.

– Den er så skjør, så lett å miste. Hvis identiteten din er å være utøver som presterer, leverer og vinner, og det blir tatt bort fra deg, kan det kjennes som om det ikke er noe igjen.

– Når jeg da snakker med dem, så er det som om noen har dratt eller revet av huden deres. Min rolle er å prøve å bygge et trygt rammeverk rundt dem så fort som mulig.

Tajet-Foxell mener det er et syndrom. Det er forkortet ned til «UUPS»: Unexplained underperformance syndrome, på engelsk. Hun beskriver det som en slags «overload», eller sagt på en annen måte: Ting som påvirker et sammenbrudd eller evnen til å prestere.

Komponentene i sammenbruddet kan bestå av flere ting. Energilekkasjer som handler om medier, synlighet overfor sponsorer, kort- eller langtidsskade, frykt for sykdom, private saker, for å nevne noe. Hun setter seg så ned med utøverne.

Da er det viktig at de kan peke ut hva det er som har skjedd med dem og får hjelp til det. At de åpner seg opp og tryggheten er tilbake.

Når utøveren har klart det, så kan de begynne å jobbe med prestasjoner, slik som for eksempel et skøytetak i langrenn.

Fokuset er da borte fra alt det skremmende som har skjedd, til noe de kan håndtere, mener Tajet-Foxell. Hun forteller at hun bygger «resiliance», eller motstandsdyktighet, hos utøverne.

Etter å ha brukt mange timer på å lære seg utøverne å kjenne, blir det færre fysiske møter. Når konkurransene er rett rundt hjørnet, mottar hun utøvernes forberedelser, hva slags planer de har.

Utøverne tegner og bruker farger for å forsterke planene og forberedelsene, stort sett på tekstmeldinger. Når de har nullstilt seg etter konkurransene, sender de en evaluering.

Der skal det stå tre ting de er fornøyd med. Og en ting de må forbedre. Det kan handle om hvordan de har gjort et oppløp og at hoften må være høyere opp. Eller ha større trykk på stavene eller ha overkroppen mer fremoverlent.

– Og hun gir meg styrke bare ved å sende ulike symboler på telefonen. De gir meg assosiasjoner til det vi har jobbet med. Det henter den indre gnisten til å gå fort på ski, forklarer Johaug.

Skistjernen forteller at hjelpen på den mentale biten har vært til enorm nytte. Som hva hun skal tenke og gjøre i ulike situasjoner og det å gå inn i selve konkurransen.

– Jeg har skjønt mer og mer at hvis du skal prestere på toppnivå, skirenn etter skirenn, så sitter mye mellom ørene.

Favorittdyr

Olaf Tufte har lang erfaring med å arbeide med Tajet-Foxell. Han mener hun skaper en «vanvittig connection med utøveren».

– Ved å skape denne relasjonen til utøveren, kommer hun seg helt inn i det innerste. Hun klarer å skape et bilde av hvem du egentlig er, hun bryter så mange barrierer mellom utøveren og seg selv, forteller han.

Han roser henne også for å alltid klare å ha kontinuerlig kontakt. Ting blir aldri glemt, selv om de ikke møtes like hyppig som i begynnelsen.

– Så klarer hun å finne en del ting som betyr noe for deg emosjonelt. Triggerpunkter for å fyre opp minnet ditt. Det kommer en melding, beskjed, bilde. Det vekker noe.

– Hvordan kan man påvirke en utøver bare ved å sende symboler, bilder, eller korte beskjeder på SMS?

– Jeg tror alle utøverne hun jobber med lager metaforer, finner sine favorittdyr, favorittslagord. Noen snakker om følelser i fargekoder. Alle personer er forskjellige. Men hun klarer å kartlegge det hos de personene.

– Da kan det dukke opp Chanel-duft på hotellrommet ditt, det kan poppe opp skrift på speilet, det kan henge en merkelapp på når du kommer på døren på hotellrommet ditt. Selv om hun er halve jordkloden unna. Det kan tikke inn en tekstmelding med et dyr, et bilde, som vekker deg, men ikke betyr noe som helst for andre.

Selv har Tufte et favorittdyr. Det er tigeren.

Han sier han liker å identifisere seg med den. Sammen med Tajet-Foxell har han snakket mye om at han må ha avslappede skuldre, puste med magen og være avslappet når han skal yte sitt beste.

Da han tok gull i Beijing i 2008, hadde de sett for seg hvordan man gjør et ro-tak i avslappet positur selv om innsatsen var hundre prosent.

– Da kunne jeg våkne opp til et bilde av en tiger som løper målrettet mot noe. Men løp grasiøst og avslappet. Det er som når en sprinter skal vinne. Den som er mest avslappet, får mest mulig ut av muskulaturen, sier han – og fortsetter:

– Da poppet den tigeren opp. Den løp grasiøst. Blikket og kroppsspråket til tigeren sa meg noe. Det var bestemt. Det var mange ting som trigget meg med en gang. Jeg skjønte eksakt hva hun mente.

Tajet-Foxell kommer til å ha et ekstra fokus på håndballjentene og roerne det neste året. OL i Tokyo i sommer er høyt prioritert. Hun sier hun gir roerne, et forbund som ikke har mye penger i ryggen, sin tid og sitt hjerte.

Therese Johaugs skuldre har senket seg betraktelig sammenlignet med samme tid i fjor. Men det som er sikkert er at Tajet Foxwell har fortsatt en finger med i spillet når Johaug jakter sesongens to første seire på hjemmebane til helgen.