Polititoppens fall

– Det er bare å være ærlig og si at jeg opplevde det som helt jævlig, rett og slett.

Tidligere PST-sjef Hans Sverre Sjøvold holder ikke tilbake.

Halvannet år har gått siden han gikk av som øverste leder for Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Da hadde ikke lenger justisministeren tillit til ham.

Bakteppet var en bot på 50.000 kroner for ulovlig våpenbesittelse og en varslingssak fra en ansatt ved Oslo politidistrikt.

Sjøvold selv har ikke villet snakke med mediene om saken – før nå.

– Det er viktig for å komme videre. Jeg har aldri gått ut med min historie, selv om jeg har hatt muligheter til det, sier han til NRK.

Hør også Oppdatert, hvor Sjøvold forteller sin historie:

Sjokket

Før våpenbesittelse, varsler og mediekjør var Sjøvold en av Norges mektigste politiledere.

Han hadde hatt nesten alle toppjobbene i politiet som det var mulig å ha. Han jobbet med gjengkriminelle og terrorister, drapsmenn og andre forbrytere.

Men når han møter NRK til intervju, virker han uvanlig nervøs. Mens han snakker leter hendene etter trygghet, og finner det i et kraftig grep rundt kaffekruset.

Opplevelsene sitter fortsatt i.

Han husker fremdeles sjokket da VG ringte ham høsten 2019 og spurte om en gammel, brun koffert.

Ikke minst følelsen av å se sitt eget ansikt på en avisforside.

– Det var litt spesielt, ja. Det var et ragnarok, det hadde jeg aldri vært med på noen gang, sier Sjøvold.

«Vennetjenesten»

Hva var så spesielt med denne kofferten?

Vi spoler tilbake til 2008 og Sjøvolds versjon av hva som skjedde.

I begravelsen til en venn får han en koffert fra vennens enke. I den ligger tre våpen som hun ber polititoppen ta vare på. På denne tida er Sjøvold rektor ved Politihøgskolen.

I stedet for å levere inn våpnene så de kunne ødelegges, eller registrere våpnene på seg selv, tar Sjøvold kofferten med på kontoret sitt.

Den blir også med på flyttelasset fra Politihøgskolen til ny jobb i Justisdepartementet, og så videre til Oslo politidistrikt.

Der blir den liggende fram til høsten 2015.

Under en lunsj på politihuset i Oslo sier en kollega at han kan ta hånd om våpnene. Sjøvold leverer dem inn og får en kvittering, og tenker at saken er ute av verden.

Et lovlydig liv

Fire år senere starter bråket for alvor, når VG i 2019 slår opp at PST-sjefen oppbevarte våpen ulovlig i flere år.

Sjøvold visste at det ikke så bra ut, at sjefen for landets sikkerhetstjeneste bryter loven.

– Jeg har jo forsøkt opp gjennom årene å leve som en lovlydig borger. (...) Jeg har vært nokså nøktern og forsiktig. Det å da bli framstilt som kriminell, er jo tøft. Det er ekstra ille å forvalte lov og orden gjennom så mange år, og plutselig sitter jeg der selv.

Gir feil informasjon

Det som også ser ille ut, er at Sjøvold ikke svarer korrekt i den første VG-artikkelen.

Han sier for eksempel at våpnene ble levert inn mens det var våpenamnesti. Men det viser seg at det skjedde halvannet år før det ble våpenamnesti.

Ifølge Sjøvold er forklaringen at våpnene ble liggende i en safe lenge etter at han leverte dem inn. Han skal ha fått beskjed om at de ble levert inn mens det var amnesti.

Han er ellers knapp i uttalelsene til VG, men sier også at «det har ikke foregått ulovligheter her».

Men det er også feil – for han har ikke hatt våpnene i godkjent våpenskap heller.

Sjøvold erkjenner at han ikke svarte helt riktig i den første saken.

– Det er vel ikke så unaturlig at man prøver å fortelle umiddelbart at man kanskje ikke har gjort noe galt. Så den uttalelsen har jeg fått høre mange ganger etterpå.

Straffen

VGs avsløring fører til at Spesialenheten for politisaker etterforsker saken. Sommeren 2020 gir de ham en bot på 50.000 kroner for ulovlig besittelse og oppbevaring av våpen.

De undersøker også om PST-sjefen kan ha misbrukt stillingen sin da han kvittet seg med våpnene, men finner ingen beviser for at det skjedde.

– Da anså jeg meg ferdig med den saken egentlig, og gikk videre, sier Sjøvold.

Varslersaken

I mellomtida graver VG videre.

De finner ut at en saksbehandler lenger nede i systemet fikk beskjed om å ta imot Sjøvolds våpen og få dem til å forsvinne.

Saksbehandleren nektet.

Han ville gjøre alt etter boka, spesielt siden det var snakk om sjefens våpen. Ifølge avisa var det ingen som ville høre på ham.

Saksbehandleren sier han ble presset og truet til å gjøre noe han ikke ville.

– Det var ikke meg mot en litt vrang avdelingsleder, men meg mot hele Oslo politidistrikt. De hadde all makt, jeg hadde ingenting. Men de kunne ikke få vasket våpnene uten meg. Bare jeg kunne føre det inn i systemet. Ingen andre. Og jeg sa nei, har varsleren tidligere fortalt til VG.

Til slutt ble han sykmeldt, og fikk 1,2 millioner kroner fra Oslo politidistrikt da han sluttet i jobben. Siden er han blitt ufør.

– Det er utrolig trist å høre hva som skjedde med ham. Det er svært beklagelig, selvfølgelig, sier Hans Sverre Sjøvold.

Han sier at han ikke kjente til historien før den kom ut i mediene, men erkjenner at han som toppleder hadde ansvaret likevel.

Stillhet til alle kanter

Stormen han trodde var over, har bare begynt. Og denne gangen handler det om ham, ikke jobben han eller politiet gjør.

– Når du opplever et sånt kjør som jeg gjorde, får du mer enn nok med å konsentrere deg om å gå på jobb, sove nok. Du blir på en måte tilskuer til din egen sak, beskriver Sjøvold.

Han velger å ikke kommentere noe som helst. Ingen medier får svar på spørsmålene sine. Siden saken handler om ham selv og ikke politiet, vil ikke Sjøvold bruke PST sine ressurser heller.

– Jeg tror bare du må erkjenne at når du har en sak som er så fokusert på deg selv, må du i utgangspunktet håndtere det på egen hånd. Dette var jo ikke noen PST-sak.

Tilliten forsvinner

På dette tidspunktet har også Stortinget begynt å reagere. I mai 2022 får regjeringa flere spørsmål i spørretimen.

• Hvorfor beholdt han sikkerhetsklareringa etter å ha fått den høye boten?
• Hva visste departementet om de ulovlige våpnene før Sjøvold fikk PST-jobben?

Ingen går ut og forsvarer PST-sjefen. Heller ikke justisminister Emilie Enger Mehl (Sp).

– Når politikken tar over, da er det fare på ferde. Er man PST-sjef, er mine arbeidsgivere avhengige av at jeg har tillit. Det kan ikke bli stilt spørsmål ved tilliten. Da skjønte jeg hvilken vei det kom til å gå.

2. juni 2022 kommer pressemeldinga: Sjøvold har bedt om å forlate toppjobben.

I realiteten føler han at han ikke har noe valg, siden justisministeren ikke går ut og forsvarer ham.

«Det har de siste ukene vært mye negativ oppmerksomhet rettet mot min person. Hensynet til PSTs tillit i samfunnet og omdømmet må gå først».

Mer får ikke omverdenen fra den mangeårige politilederen. Det blir ingen pressekonferanse, markering eller takketale.

Så hvorfor gikk han av?

– Det er vanskelig å si, sier Sjøvold selv.

Selv om han hadde fått en heftig bot, hadde han fortsatt tillit fra justisministeren etter første runde.

Det endret seg da presset mot saksbehandleren ble kjent. Da kjente han at tilliten var tynnslitt.

– Det er vel summen av det. Så tror jeg nok denne ekstreme eksponeringen av min person over tid var ødeleggende. Da det til slutt ble en politisk sak, jeg tror det er der det ligger.

Tomheten etterpå

Etter at han går av, blir det stille. Et halvt år etterpå konkluderer en uavhengig gransking at våpensaken skapte betydelige problemer for Oslo politidistrikt.

Den dårlige behandlinga av saksbehandleren brukes som argument for at politiet trenger et eget varslerombud.

Men de slår også fast at Sjøvold ikke kjente til presset mot saksbehandleren.

Det er viktig for ham, men det kommer sent. I tida etterpå sliter Sjøvold med å akseptere fallet og avgangen.

– Du føler en sånn tomhet. Du går fra maktens tinde, og ned til å ikke ha noe å drive med hver dag, sier den tidligere polititoppen.

Tok tida til hjelp

Nå går han i sivilt hver dag, som spesialrådgiver i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Han er for gammel til å få en ny stilling i toppen av norsk politi, og er glad for at skandalen skjedde mot slutten av karrieren.

Han har tatt tida til hjelp for å komme seg videre, i tillegg til samtaler med en psykolog.

Det har vært nødvendig.

For i tida etter at han gikk av, følte han at alle så på ham. Han var begynt å vende blikket ned når han gikk ute, i frykt for at folk skulle komme bort og skjelle ham ut.

Det skulle ta nesten et år før det endret seg.

– Det gjør jeg ikke mer, nei. Jeg går med rak rygg og ser rett fram, og gjerne til siden hvis det er behov for det.

For ordens skyld: Hans Sverre Sjøvold er gift med Kristin Monstad, redaktør i NRK Vestfold og Telemark. Hun har ikke vært involvert i redaksjonelle vurderinger rundt denne saken.