Hun står utenfor ekssamboerens hus.

Anne Margrethe er redd. Hun skal bare hente noen ting etter bruddet.

Huset er mørklagt. Bilen hans står ikke utenfor.

Hun puster lettet ut, det betyr at han ikke er hjemme.

– Da jeg tok i døra og kjente at det var låst, tenkte jeg at jeg var trygg, sier Anne Margrethe.

Hun låser seg inn og tar av seg skoene i gangen.

Hun går videre innover.

Over skulderen henger vesken hennes med voldsalarm.

Det er kaldt i huset.

Plutselig registrerer hun en bevegelse i sidesynet.

En sleggehammer treffer henne i hodet. Flere ganger.

– Jeg skjønte med en gang at det var han. Jeg tenkte at jeg kom til å dø.

En voldsom kjærlighet

De møttes gjennom en felles bekjent i 2022.

De hadde det veldig fint de første månedene, forteller hun. Forholdet gikk raskt framover.

Etter et halvt år flyttet hun og barna hennes inn til mannen.

De har begge barn fra tidligere forhold, men ingen felles barn.

– Det var en veldig voldsom kjærlighet. Jeg var stormforelsket og fikk mye oppmerksomhet. Men da vi flyttet sammen forandret alt seg.

Kranglingen begynte. Sjalusien kom snikende og la seg som en svart sky over forholdet.

Da de hadde det bra hadde de det veldig bra. Men da det var ille, var det skikkelig ille.

Hun forteller også at det var vanskelig å se at hun burde gått ut av forholdet tidligere.

Og denne historien er dessverre ikke unik.

Ferske tall fra Politidirektoratet viser at antall anmeldelser av mishandling i nære relasjoner har økt med rundt 13 prosent fra 2023 til 2024.

I løpet av 2024 ble totalt 191 personer ilagt kontakt- eller besøksforbud med elektronisk kontroll, såkalt omvendt voldsalarm. Det er en markant økning fra rundt 20 i året i 2023 og 2022.

Anne Margrethe vet hvorfor hun slet med å komme seg ut av det farlige forholdet.

– Blir man fortalt mange stygge ting om seg selv lenge nok, så tror man til slutt på det. Det går gradvis. Du legger ikke merke til at det blir verre og verre, før du er så nedbrutt at du ikke klarer å gå ut av forholdet.

I dag tenker hun at hun skulle gått en måned før. Allerede etter den første voldshendelsen.

– Tenk på barna mine

Anne Margrethe og samboeren havnet da i en krangel.

I dommen fra Agder tingrett kommer det fram at han tok kvelertak på henne. Så hardt og lenge at hun mistet bevisstheten.

Hun våknet på gulvet til at han slo henne med knyttneve og stekepanne i ansiktet og hodet.

Hun har aldri sett han så rasende.

– Mens jeg lå på gulvet, ropte jeg at han måtte tenke på barna mine. Det eneste jeg tenkte på var barna, at jeg ikke fikk sagt ha det til dem.

Ingen av barna var i huset da dette skjedde.

I dommen står det at tiltalte, ifølge Anne Margrethe, hadde sagt at han ønsket å drepe seg selv og henne denne dagen.

Hun får voldsalarm etter dette. Han blir innlagt i psykiatrien og får besøksforbud.

Mannen i garderobeskapet

Litt over en måned senere ligger Anne Margrethe i en blodpøl i gangen.

Det renner varmt blod fra hodet hennes. Hun forstår hva som er i ferd med å skje.

Ekssamboeren har gjemt seg i et garderobeskap.

Hun prøver å si navnet hans rolig. Han slutter å slå.

– Da får jeg sett meg rundt. Det er så mye blod rundt meg, jeg ligger i en blodpøl, sier Anne Margrethe.

I vesken har hun voldsalarmen.

– Når jeg endelig tør å se på han, er han kledd opp i fullt svart regntøy, med svære gulbrune sveisehansker. Han er helt kald i blikket. Jeg oppfatter at han har null empati. Null følelser.

Ved siden av henne ligger sleggehammeren. Nå innser hun hva hun har blitt slått i bakhodet med.

Hun husker at rommet fyller seg med en lukt blandet av jern fra blodet og gummi fra klærne hans.

Anne Margrethe spør forsiktig om han kan ringe etter ambulanse, men forstår fort at han kun later som at han ringer.

– Jeg vet fra min fortid som helsesekretær at man ikke legger på med AMK før de er framme på stedet. Når han ringer og deretter legger på, forstår jeg at ambulansen ikke kommer, forteller Anne Margrethe.

Hun forsøker å tenke på hva hun kan gjøre for å avlede han, og spør til slutt etter et glass vann.

Overraskende nok sier han ja til det, og går mot kjøkkenet.

– Når han runder hjørnet bare satser jeg på at beina vil ta meg ut. Så løper jeg alt jeg kan. Jeg aner ikke om han kommer etter meg.

Hun rømmer i sokkelesten ut i nabolaget og skriker alt hun makter etter hjelp.

Hun løper inn til naboen, hvor døren er ulåst.

Naboen ringer etter hjelp.

De er alle livredde for at ekssamboeren kommer etter henne.

Men han har allerede tatt bilen og kjørt av gårde.

Etter to dager på rømmen blir han pågrepet i Telemark.

Anne Margrethe får konstatert kraftig hjernerystelse. Hun må også sy 19 sting. I tillegg har hun skader på hendene etter å ha forsvart seg.

Dømt til 9 års fengsel

I dommen fra tingretten står det at mannen i 30-årene forsøkte å drepe Anne Margrethe.

Han benekter drapsforsøk.

Han forteller at han ikke husker noe fra hendelsen, men erkjenner straffskyld for grov kroppsskade fra begge hendelsene.

Men retten tror ikke på at han ikke husker noe fra den siste voldshendelsen. Det begrunner de med at han i kort tid forut av hendelsen søkte på blant annet «fengsel for drapsforsøk» og «leiemorder», samt at han gjemte seg i garderobeskapet bevæpnet med sleggehammer.

Mannen forteller at han står for det han har gjort.

– Jeg vil ikke si at jeg er uskyldig, for det er jeg ikke. Men jeg hadde ikke som intensjon å drepe henne, sier han.

30-åringen ble dømt til fengsel i 9 år. I tillegg ble han pålagt kontaktforbud og omvendt voldsalarm i 3 år.

Dommen ble anket helt til Høyesterett, men anken ble forkastet.

Har et forbedringspotensial

Da politiet i Agder la fram sin trusselvurdering for 2025 tidligere i februar, kom det fram i rapporten at partnervold er en av samfunnets største trusler akkurat nå.

Politimester i Agder politidistrikt, Kjerstin Askholt, opplyser at om at vold mot kvinner i partnerforhold er en stor samfunnsutfordring og er en av politiets høyest prioriterte saker.

– Samtidig som det gjøres mye godt arbeid, erkjenner vi også at vi har et forbedringspotensial. Det ble særlig tydelig da vi i fjor hadde et stort antall partnerdrap i Norge, sier hun.

Askholt iverksatte derfor et prosjekt for å forbedre politiets innsats på flere områder.

– Både innenfor etterforskning og forebygging, tillegg til å innføre nye rutiner for omvendt voldsalarm, sier Askholt.

Skammen

Aldri den utsatte sin feil

Daglig leder i Krisesentersekretariatet, Ane Fossum, sier at Vold og overgrepslinja har hatt en økning på 20 prosent fra 2023 til 2024.

Hun oppfordrer kvinner som er i et voldelig forhold til å tørre å si det til noen.

– Hvis man får sagt det til noen, så kan man få hjelp til å forstå hva det er man står i.

I tillegg er det viktig for henne å understreke at volden aldri er den utsatte sin feil.

– Man trenger ikke å stå alene i dette. Det er mange, mange som utsettes for vold fra noen man er glad i hver eneste dag. Og veldig mange greier heldigvis også å komme seg ut av det, sier Fossum.

Lys framtid

Anne Margrethe forteller at det har hjulpet henne å være åpen med barna om det som skjedde.

– Det er barna som har fått meg videre. Det å være mamma.

I etterkant av hendelsene har hun blitt diagnostisert med Posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

– Jeg går i beredskapsmodus hver eneste dag. Jeg frykter også for hvordan barna mine vil takle relasjoner med menn i framtiden, når en de trodde var snill, kan gjøre noe slikt.

Likevel ser hun lyst på framtiden.