– Vanligvis ser jeg kontoer til tilfeldige folk som legger ut bilder av hverdagslige ting, men nå var det av biler i kø, russiske kjøretøy, skyting i gater, helikopterangrep og døde kropper, sier Lars Kristian Amundsen.
Han forteller om det han har sett på Snapchats «heatmap» etter at russiske styrker inntok Ukraina.
Heatmap er en kartfunksjon som viser fargeflekker på områder der mange legger bilder og videoer til i kartet.
Amundsen forteller at han bruker kartet for å følge med på hva som skjer i verden.
De første dagene av krigen var han nysgjerrig på hvordan situasjonen utviklet seg og fulgte med. Så skjedde det noe.
– Plutselig forsvant bilder og videoer. Jeg tenkte at det bare var en teknisk feil, sier han.
Et sikkerhetstiltak
Det var ingen feil.
Lørdag la Snapchat support ut en melding på Twitter, hvor de skrev at de hadde deaktivert kartfunksjonen heatmap i Ukraina. Det var et sikkerhetstiltak.
Etter dette har de blå, gule og røde fargeflekkene som til vanlig kan ses i kartet vært borte.
– For å skjule ukrainere
Professor og medieforsker ved Universitetet i Oslo, Petter Bae Brandtzæg, mener heatmap er deaktivert for å skjule ukrainere for russiske militære.
– Man ønsker å skjule store opphopninger av folk og hvor ukrainere beveger seg til enhver tid. Man ønsker ikke å sette dem i fare. Dette er samme strategi vi har sett av Google Maps og Apple Maps, sier han.
Brandtzæg sier at sosiale medier har endret hvordan vi får informasjon fra krig.
– Vi er vant til at reportere fra store nyhetsmedier rapporterer fra krig, men nå kan vanlige folk i større grad gjøre dette. Det tenker jeg er viktig for å få vitnesbyrd fra folk som er i de verste områdene.
Han påpeker at økt bruk av sosiale medier også kan resultere i falsk informasjon, som kan bli brukt som propaganda.
Likevel er han skeptisk til å stenge sosiale medier helt.
– De bør ikke stenges i Ukraina eller Russland. Vi trenger at russere får se hva som skjer.
Deaktiveringen av heatmap synes han imidlertid var lurt.
– Det er viktig for sikkerheten til den ukrainske befolkningen, sier han.
– Kan misbrukes
Førsteamanuensis ved Noroff i Kristiansand Emlyn Butterfield, arbeider med digital etterforskning.
Han tror det kan være flere grunner til at heatmap er deaktivert.
– Det kan være for å beskytte grupper som prøver å flykte fra landet. Det kan også være for å beskytte soldater som tas bilder av eller blir filmet.
På spørsmål om hva han tenker om hvordan sosiale medier blir brukt i krig i dag, svarer han at det er umulig å svare på.
– Generelt gir sosiale medier oss muligheten til å sosialisere på en måte som ikke var mulig før. Noen kan misbruke det og bruke det til noe annet enn det var ment til. Det betyr ikke at det enten er positiv eller negativ, sier han.