undefined
Denne logoen kjenner du vel igjen?
Men hva med denne?
undefined
Det finnes to Natteravn-organisasjoner i Norge.
undefined
Og de er i konflikt.
undefined
Natteravn-general Lars Norbom står midt i stormen.
undefined

Ravnestriden

Ravnestriden

Natteravnene er blitt et symbol på frivillighet og lokal dugnadsånd. Men i det skjulte pågår en bitter strid mellom to organisasjoner, med millioner av kroner i spill og beskyldninger om skitne metoder.

Trygve Botnevik, daglig leder i attføringsbedriften Beredt, blar i et eksemplar av magasinet Gatelangs. Dette er bladet til Natteravnene. Et tiltak Botnevik støtter.

– Natteravnene er kjempepositivt. Vi holder til i Bergen, og ønsker å støtte ravnene i vårt lokalmiljø.

Det er ikke ofte bedriften tar seg råd til å støtte andre formål økonomisk. Men denne gangen hadde de gjort et unntak. Han ville støtte tiltaket som gjennom 30 år har blitt et av de mest kjente frivillighetsprosjektene i Norge.

Tusenvis av foreldre og andre edru voksne har gått gatelangs i byer og bygder i hele landet.

Men historien om Natteravnene har også en annen side. Det er den siden denne saken handler om.

Botnevik peker på den lille rubrikkannonsen han kjøpte i bladet.

natteravnene annonse

Pengene skulle gå til Natteravnene, et tiltak han støtter. Han vet de er aktive i lokalmiljøet.

Natteravnene i Rådal

Han ser at det er flere av bedriftene i nabolaget også har kjøpt annonser.

Trygve Botnevik

Vi føler oss lurt.

Trygve Botnevik
Trygve Botnevik

Nesten 1600 personer «ravnet» i Botnevik sitt nabolag i Rådal i Bergen i 2019.

Det var disse Botnevik ønsket å støtte. Han tror nabobedriftene også hadde dem i tankene.

Men ravnene i Rådal har ikke fått en eneste av disse annonsekronene. Pengene har havnet et helt annet sted.

NRK har også intervjuet bedrifter i blant annet Stavanger og Trondheim. Også disse trodde at de hadde støttet sine lokale Natteravner ved å kjøpe annonse.

Gjennom årene har det vært medieoppslag om lignende tilfeller fra blant annet Vesterålen, Gjøvik og Askim.

Hver gang har annonsører følt seg lurt, ifølge artiklene.

Magasinet Gatelangs gis ut fire ganger i året i et opplag på 5000, med flere regionale varianter av hvert nummer. Det deles i hovedsak ut til skoler, diverse frivillighetssentraler og til annonsørene.

Bare en utgave alene inneholder hundrevis av annonser. Verdt flere hundre tusen kroner, kanskje flere millioner.

Gjennom årene har bladet generert en pengestrøm på flere titalls millioner. Penger gitt til Natteravnene av lokale støttespillere fra store og små steder i landet – fra nord til sør.

Botnevik blar videre, lettere oppgitt. Hadde han visst hvordan ting hang sammen, hadde han heller brukt pengene på dem han jobber for. «De svakeste i samfunnet» kaller han dem. Som regel unge mennesker som står utenfor arbeidslivet.

Selv om det ikke er en stor sum han har brukt på annonsen, handler det om prinsippet. Han mener selgerne må være klare på hva pengene skal gå til.

– Det må være åpenhet rundt slikt. Her er det mangel på åpenhet, sier Botnevik.

Men hvis pengene ikke har gått til Natteravnene i Stavanger, Bergen, Trondheim, Vesterålen, Gjøvik og andre steder, hvor har de havnet?

De sittende og de flyvende ravnene

Noen av pengene har havnet hos Natteravnene.

Men ikke de ravnene annonsørene vi har snakket med, trodde de støttet. Det finnes nemlig to Natteravn-organisasjoner i Norge.

Og de er i en bitter konflikt.

Den ene organisasjonen mener at den andre bevisst har snyltet på deres arbeid. Tjent millioner på falskt grunnlag. Med deres dugnadsinnsats og frivillighet som markedsføring.

For å forklare konflikten, må vi tilbake til starten.

I 1990 var 300 mennesker samlet på Rådhusplassen i Oslo. De gjennomførte den første natteravn-vandringen gjennom byen. Konseptet var hentet fra Sverige og Nattugglorna i Karlstad.

To år senere ble en ung mann fra Bærum styreleder. Lars Norbom.

Lars Norbom og Erna Solberg

Lars Norbom har vært generalsekretær i Natteravnene i en årrekke. Her sammen med statsminister Erna Solberg i forbindelse med Natteravnene i Oslo sitt Jentetaxi-prosjekt.

Foto: Privat

Siden den gangen har han hatt kontrollen, og er i dag generalsekretær for Natteravnene. Over han er det et styre der blant annet stortingspolitiker Jan Bøhler for tiden sitter.

På midten av 1990-tallet kom forsikringskonsernet Vesta på banen. De ble hovedsponsor, samarbeidspartner, og tok på seg rollen som sekretariat for Natteravnene. Samtidig ble det ble opprettet et slags landsstyre for organisasjonen; Natteravnrådet.

Med sponsoren i ryggen poppet det opp Natteravn-grupper over hele Norge.

Men få år senere ble det brudd mellom den originale organisasjonen i Oslo og de Vesta-støttede Natteravnene. I 1998 kom Vesta kom med krav om å få ta over merkenavnet, logoen og domenet på internett dersom de skulle fortsette å støtte Oslo-gruppen. Forsikringsselskapet ville også ha rett til å godkjenne andre samarbeidspartnere og sponsorer.

Dette avslo Natteravnene i Oslo. De ville ikke gi fra seg kontrollen. Derfor er det de som i dag juridisk eier navnet «Natteravnene», som de mønsterbeskyttet allerede i 1993.

Selv om Vesta ikke fikk innfridd sine krav, ble det likevel inngått en avtale. Men forholdet ble ikke det samme.

Bruddet var et faktum i 2000. Fra nå var det to organisasjoner med hver sine logoer.

Den sittende ravnen forble logoen til Lars Norbom sine natteravner.

Dette ble logoen til Natteravnene som ble sponset av Tryg (tidligere Vesta).

Natteravnene til Tryg har flygende ravner som logo

De Tryg-sponsede natteravnene ser man i de fleste norske byer i dag.

Natteravnene Sandnes

Norbom fortsatte å lede den førstnevnte organisasjonen som i hovedsak holder til i Oslo.

Kort tid senere startet Norboms organisasjon ulike tiltak for å skaffe penger til driften. De startet salg av kalendere og annonser. Annonsesalget står i dag for en vesentlig og stadig større del av inntektene.

Og det er dette annonsesalget som er kjernen i konflikten mellom organisasjonene.

Det er altså Natteravnene i Oslo som samler inn pengene. Derfor har ikke Natteravnene i Stavanger, Bergen og Trondheim fått en eneste krone.

Og derfor har Natteravnene i Oslo hatt millioninntekter i flere år, og bygget seg opp en kontantbeholdning på over 8 millioner kroner.

Samtidig har flere millioner kroner som var tiltenkt foreldre og frivillige Natteravner landet rundt, havnet hos en mann i et anonymt kontorbygg på Furuset. Salgsfirmaet Norske Publikasjoner AS ble for nesten 20 år siden hyret inn for å selge annonser og produsere Natteravnenes magasin.

En mann uten noen rolle i Natteravnene, har tjent store summer på dette: Jan Robert Eriksen.

Men mer om Eriksen og Norske Publikasjoner senere.

Ravne-forvirring

Natteravnene som samarbeider med forsikringsselskapet som før het Vesta – men som i 2002 endret navn til Tryg – finnes de fleste steder i landet. Men den gruppa vi til nå har omtalt som Natteravnene i Oslo, har også noen samarbeidsgrupper andre steder i landet.

Penger fra annonsesalget går uansett ikke til disse samarbeidsgruppene, kun til administrasjonen i Oslo.

Derfor fortsetter vi å kalle dem «Natteravnene i Oslo», selv om de juridisk kun heter «Natteravnene». De andre kaller vi «Natteravnene Norge».

Disse betegnelsene bruker NRK i denne sammenhengen kun for å hjelpe deg som leser å holde de to organisasjonene fra hverandre.

Og for ordens skyld: Natteravnene Norge har også grupper i Oslo.

Nettsiden Natteravnene.no opplyser å være den offisielle hjemmesiden til Natteravnene. Her står det også om Gatelangs-magasinet. På denne siden er det en underfane som heter «Hele Norge».

Der finner man kontaktinformasjon og lenker til Natteravn-grupper over hele landet.

En stor andel av gruppene tilhører imidlertid ikke Natteravnene som eier nettsiden. Dette er Natteravnene i Oslo sin hjemmeside. Organisasjonen med den sittende ravnen i logoen.

Nettsiden til Natteravnene Norge heter Natteravn.no. Den med flyvende ravnene i logoen.

Forvirrende?

I 2020, da Natteravnene fylte 30 år, skrev Erna Solberg følgende på Facebook-siden til Lars Norbom sin organisasjon:

«Over 750.000 foreldre og besteforeldre har bidratt til å gjøre samfunnet tryggere, og det finnes nå over 400 natteravngrupper rundt om i landet. Uten innsats fra frivillige som Natteravnene, ville mange lokalsamfunn manglet et slikt viktig trygghetsskapende nettverk».

Gatelangs gratulasjoner

Statsminister Erna Solberg, tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang, og nåværende ordfører Marianne Borgen, gratulerte alle Natteravnene med 30-års jubileet.

Foto: Syed Ali Shahbaz Akhtar / NRK

Erna Solberg skrev altså sin hilsen på Natteravnene i Oslo sin Facebook-side, mens de fleste av de frivillige hun sikter til tilhører altså en annen organisasjonen.

Denne hilsenen ble bredt omtalt i Gatelangs.

Natteravnene Norge mener alt dette i sum er en bevisst strategi fra Natteravnene i Oslo for å skape forvirring, slik at de kan tjene mest mulig penger, ikke minst hos potensielle annonsører. Natteravnene Norge mener altså at Natteravnene i Oslo utgir seg å være den store landsdekkende organisasjonen.

Derfor har de kontaktet Natteravnene i Oslo ved flere anledninger og bedt dem om å fjerne informasjonen om Natteravnene Norges grupper på sine hjemmesider.

Dette har Natteravnene i Oslo avslått.

NRK har fått tilgang til en av disse forespørslene i 2019. Da svarte styreleder i organisasjonen, Sander Brink, følgende:

«Hei. Våre hjemmesider viser en nøktern oversikt over natteravnbevegelsen i landet slik at nye frivillige kan finne sin nærmeste gruppe, uavhengig av «tilhørighet». Vi ser ingen betenkeligheter ved å dele offentlig tilgjengelig informasjon og kan heller ikke se at «natteravnrådet» skulle være i noen posisjon til å legge føringer i den sammenheng».

Natteravnrådet er som tidligere nevnt landsstyret til Natteravnene Norge.

La oss så gå videre til selve Gatelangs-magasinet. Kjernen i saken.

I hvert nummer er det et norgeskart som viser Natteravnenes aktiviteter i hele landet. Det er omtale av innsatspokaler i kommunene, oppstart av nye grupper og andre nyhetsmeldinger.

I veldig mange tilfeller er det aktivitetene til gruppene i Natteravnene Norge som omtales.

Dette nevnes ikke med et ord i de bladene NRK har gått gjennom.

Lars Norbom har også flere ganger stått frem i media som nasjonal talsmann for Natteravnene. Fædrelandsvennen omtalte en ny MC-ravngruppe som tilhørte Natteravnene Norge.

Likevel uttalte Lars Norbom seg i saken.

Nå har Natteravnrådet sett seg lei av forvirringen.

– Misbruk av vårt arbeid

– Det er en misbruk av vår frivillige innsats. Når foreldre legger ned 7000 dugnadstimer, og andre skor seg på det, så føles det ikke bra. Det er som at de stjeler vårt arbeid, sier Kristin Stige Østevold.

Kristin Stige Østevold

Kristin Stige Østevold fra Bergen er leder for Natteravnrådet.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

Hun er både leder for Natteravnrådet og en av Norges største Natteravn-grupper på Rådal i Bergen.

Selv om 1600 Natteravner vandret for dem i 2019 er økonomien nøktern. De får låne en vaktmesterbolig ved Rå skole, og får utstyr fra Tryg. De driver ikke med noen form for salgsvirksomhet.

– Vi har i våre retningslinjer at vi ikke skal drive med salg, og vi har ikke lov til å motta provisjon av salg, sier Østevold.

Det er forsikringsselskapet Tryg som driver sekretariatsarbeidet for Natteravnene Norge og som administrerer det nasjonale styringsorganet Natteravnrådet. Tryg opplyser at de bruker litt over ett årsverk på å bistå over 250 Natteravn-grupper over hele landet. Natteravnrådet består av frivillige som får dekket kost og losji i forbindelse med samlinger. Ellers er ikke arbeidet betalt.

– Tryg støtter Natteravnene fordi vi har et samfunnsansvar, sier Monica Rimestad, som jobber med samfunnsansvar i forsikringskonsernet og har ansvaret for Natteravnsekretariatet.

Monica Rimestad

Monica Rimestad i Tryg har ansvar for Natteravnsekreteriatet.

Foto: Thomas Ystrøm / NRK

Hun forklarer at Tryg har påtatt seg ansvaret som sekretariat, samarbeidspartner, og sponsor for Natteravnene Norge. Utover det har ikke Tryg noen myndighet, mener Rimestad.

– Natteravnrådet er vanlige mennesker som er frivillige. De lokale Natteravngruppene er selvstendige og frivillige. Natteravnarbeid er lavkostarbeid. Det er frivillig. I tillegg til utstyr får gruppene i Natteravnene Norge en beskjeden driftsstøtte. Noen grupper får 2500 kroner, noen får 5000. Noen får litt mer. Ut fra det vi hører fra gruppene, så har de ikke behov for mye penger.

Rimestad forklarer at gruppene i de store byene som Trondheim, Kristiansand og Stavanger får 50.000 kroner i driftsstøtte årlig. I tillegg blir noen grupper bistått av frivillighetssentraler og i noen byer, Kirkens Bymisjon.

Ellers mener Rimestad at Tryg ikke er en direkte part i Natteravn-konflikten. Men hun legger til:

– For oss handler det om elementær forretningsskikk. Når man ringer og ber om støtte, skal man klargjøre hvem man er, og hva pengene går til.

Men hva går pengene fra annonsørene egentlig til?

Millionbutikken

NRK har fått innsyn i alle regnskaper og årsberetninger for Natteravnene til Lars Norbom de siste 12 årene. Vi har også sett hovedbøkene i regnskapet.

I siste årsberetning skriver Norbom at de hadde totalt 759 oppmøter av ravner i Oslo sentrum i 2019. Hvis man tenker seg aktivitet rundt 40 helger i året, fredag og lørdag, betyr dette at rundt ti personer fra Norboms gruppe var ute og gikk en vanlig kveld.

Når NRK spør om Lars Norbom han har oversikt over hvordan aktivitetsnivået er utenfor Oslo sentrum, svarer han at han ikke vet. Han regner likevel med at organisasjonen har 40 grupper.

– Hvorfor har du ikke bedre oversikt over dette?

– Jeg tenker at det er en avveiing av hvor stort byråkrati du skal pålegge frivillige med registrering og rapportering, og hvilken informasjon som er verdifull, sier Norbom.

Natteravnene i Oslo protesterer også på NRKs valg om å betegne dem som nettopp det; «Natteravnene i Oslo». Og når det gjelder driften i Oslo, melder de også at de har tilstedeværelse i de fleste av Oslos bydeler. De er også til stede ved større arrangement i byen som Norway Cup og VG-lista Topp 20. De har også en servicefunksjon, der de bistår de ulike Natteravn-gruppene på forskjellige måter.

Men Norbom kan altså ikke gi NRK noen oversikt over hvor stor aktiviteten utenfor Oslo sentrum egentlig er, men sier at de bestiller og distribuerer tusen vester annethvert år, i tillegg til annet utstyr.

Men pengene som trengs for å holde driften gående, har han kontroll på.

Totalt utgjorde inntektene i 2019 i overkant av 5,3 millioner kroner.

En heltidsansatt og to deltidsansatte har stod for 1,6 millioner kroner i lønnskostnader samme år.

Organisasjonen har tre biler, to scootere og fire elsykler til disposisjon.

Norboms organisasjon sitter også på en solid pengebinge:

Fra 2014 til 2019 økte bankinnskuddet fra 6,2 millioner kroner til 8,1 millioner kroner.

I 2019 var Norbom ute i Dagbladet og sa at de var vingeklippet fordi de «bare» fikk 400.000 kroner fra Oslo kommune. De hadde søkt om 750.000 kroner.

Natteravnene i Oslo har de siste sju årene fått mellom 400.000-500.000 kroner i årlig støtte fra Oslo kommune. I 2018 fikk de en ekstra bevilgning som gjorde at de dette året fikk 620.000 kroner. I 2019 var altså den ekstra bevilgningen borte.

Det fikk Norbom til å slå alarm gjennom flere medier, deriblant Dagbladet, TV 2 og Aftenposten. Norbom mente at de nå nesten ikke hadde råd til å drive videre.

Til slutt gikk et privat selskap inn og «dekket» mellomlegget på 350.000 kroner, altså pengene de ikke fikk fra Oslo kommune.

Norbom takket og sa at driften nå kunne fortsette som planlagt.

Men samme år økte Natteravnenes kontantbeholdning i banken med over 600.000 kroner.

– Vi driver nøkternt

– Det er mulig vingeklippet var litt flåsete sagt.

Lars Norbom sitter i et møterom i lokalene som Natteravnene leier i Storgata i Oslo.

– Men når Oslo kommune bidrar med det de gjør, så tenker vi at den summen i hvert fall må justeres for prisstigning.

Generalsekretæren mener pengebruken til organisasjonen er nøktern og nødvendig.

– Hvorfor har dere organisert dere på denne måten, med en årlig pengebruk på mer enn 5 millioner kroner?

– Vi er den originale gruppa som startet Natteravnene, og vi har bygget opp denne driftsformen gjennom 30 år. Det er vanskelig å gjøre noe med den over natten.

– Men hvorfor trenger dere så mye mer administrasjon enn de andre Natteravnene?

– Det er jeg ikke sikker på er riktig. Ikke hvis du summerer alle som er lønnet for å drive natteravner for den andre gruppa, for eksempel Kirkens Bymisjon og frivillighetssentralen. Vi har en annen modell, uten samarbeidspartnere.

Gatelangs pengestøtte

I tillegg til bevilgninger fra Oslo kommune og andre inntekter, har Natteravnene i Oslo flere ganger fått pengegaver fra næringslivet. Dette har blitt omtalt i Gatelangs som her.

Foto: Syed Ali Shahbaz Akhtar / NRK

Norbom avviser blankt alle påstander om at de prøver å blåse opp egen aktivitet.

– Vi er uenige i at vi prøver å fremstille oss som at vi er over alt. Og det fremgår heller ikke av magasinet vi gir ut, eller av nettsidene våre. Der står det ikke noe om våre grupper og linker til dem, men natteravngrupper i hele landet. Vi omtaler også grupper med Tryg som støttespiller. Slike har flere ganger vært portrettert i Gatelangs.

Om det påstått villedende annonsesalget sier han følgende:

– Avtalen vi har med firmaet som selger annonsene er krystallklar. De skal ikke uttale seg slik at kundene tror at de representerer en lokal virksomhet. Og for å ytterligere kvalitetssikre at så ikke skjer, er det laget en skriftlig ordrebekreftelse. Her må kundene kvittere på at de har kjøpt annonsen, og der står det også hva pengene går til.

NRK har fått tilgang til flere slike bekreftelser. Der står det «Inntektene av annonsesalget går til finansiering av Natteravnmagasinet «Gatelangs» – for å motivere, inspirere og rekruttere. Dette bladet kommet ut i ditt distrikt».

Norbom tilbakeviser at selgerne utgir seg for å representere lokal natteravn-virksomhet.

– Det er et mantra som vi stadig hører, men det er jo basert på muntlige klager inn til vårt kontor. Det spesielle er at kundene våre aldri klager, men de lokale natteravnene som faktisk ringer rundt til våre kunder og nærmest advarer dem mot å kjøpe annonser.

Men dette viser seg ikke å stemme helt.

Annonsørene

– Jeg blir forbannet og føler meg selvfølgelig kjempelurt.

Karl Erik Pallesen, innehaver av restauranten og fiskehandelen Fisketorget i Stavanger, vifter med et eksemplar av magasinet Gatelangs.

Fisketorget ligger midt i hjertet av byen, i enden av Vågen. Her vandrer Natteravnene forbi hver eneste helg, i hvert fall i en normalsituasjon uten koronarestriksjoner.

Pallesen ønsket å støtte dem med å kjøpe annonse i Gatelangs.

Karl Erik Pallesen

Karl Erik Pallesen føler seg lurt til å støtte Natteravnene i Oslo.

Foto: Hanne Høyland / NRK

– Det var avtalt at pengene skulle gå til natteravnarbeid lokalt, hevder Pallesen.

Det samme sier flere andre bedrifter NRK har vært i kontakt med.

På rådhuset i Sandnes møter Kristoffer Birkedal og Mats Danielsen. De er begge lokalpolitikere for Frp, Birkedal i Sandnes og Danielsen i Stavanger.

Birkedal engasjerte seg personlig i de lokale Natteravnene da han i fjor begynte å gå natteravn i Sandnes.

Der fikk han vite fra en medvandrer at det var noen i Oslo som drev med annonsesalg over hele landet for et magasin som ikke hadde noe med Natteravnene i Sandnes å gjøre.

Birkedal forsto det slik at Natteravnene i Sandnes mente at noen utga seg for å representere dem.

– For meg hørtes dette ut som en svindel. Jeg fikk tak i et eksemplar av magasinet Gatelangs. Så ringte jeg til Mats, og da begynte arbeidet.

Birkedal og Danielsen ringte rundt til private og offentlige bedrifter som de så annonserte i bladet.

Kristoffer Birkedal og Mats Danielsen

Reaksjonene var de samme. De som hadde kjøpt annonser følte seg lurt.

Gatelangs-magasinet

De trodde pengene skulle gå til lokale natteravngrupper, men det gjorde de ikke.

Gatelangs Magasinet

De blar i bladene og peker på annonsører de har snakket med: Stavanger Parkering. Sandnes Parkering.

NRK har fått dette bekreftet fra daglig leder i Stavanger Parkering.

– Dette svekker tilliten til frivillighet. Vi har sett lignende tilfeller før, men dette er noe av det groveste vi har sett, sier Danielsen.

Når Norbom blir informert om dette, blir tonen en annen enn tidligere. Ingen av annonsørene NRK har snakket med, har fått «advarende» telefoner fra lokale natteravner, som Norbom tidligere hevdet.

– Når dere har ringt, så blir det annerledes. Først og fremst kommer vi til å følge opp de påstander i reportasjen som er rettet mot salgsvirksomheten hos Norske Publikasjoner. Vi forventer at annonsesalg skjer i tråd med det som er avtalt mellom Natteravnene og Norske Publikasjoner, og det skal absolutt ikke være slik at bidragsytere føler seg lurt

Norbom mener imidlertid at NRK burde gå Tryg sitt engasjement i Natteravnene nærmere etter i sømmene.

Han hevder forsikringskonsernet Tryg bruker natteravnbevegelsen for å selge flere forsikringer. Han mener det bare ligger kommersielle hensyn bak selskapets engasjement for Natteravnene.

– Det hører med til historien at Tryg, som het Vesta den gangen, gjorde en undersøkelse som viste at varemerket vårt var veldig mye verd. Dette var i forkant av at de tilbød oss sponsing, sier Norbom.

Han mener også at Tryg-Natteravnene, som han kaller dem, har utnyttet Natteravnene i Oslo sitt arbeid til sin fordel. Han viser til en reklamekampanje som Tryg hadde for snaut ti år siden.

– I 2011 var det en såkalt voldtektsbølge i Oslo hvor vi klarte å rekruttere over 100 natteravner. Det var kø for å komme inn her i lokalene våre. Og hva gjør Tryg forsikring da? Jo, de kjøper reklame på alle T-baner i Oslo og skriver med store bokstaver at det er Tryg som sponser natteravnene. Jeg oppfatter at deres reklamer er myntet på å selge forsikringer. De er ikke laget for å rekruttere frivillige som vi helst skulle hatt flere av.

Styreleder hos Natteravnene i Oslo, Sander Brink, legger til:

– Forvirringen som NRK bygger på, er utelukkende skapt av Tryg – ikke av oss, sier han.

– Mønsterbeskyttelsen eksisterte før Vesta (Tryg) kom inn i bildet. Når samarbeidsavtalen med Natteravnene ble avsluttet fordi de ikke fikk overta navnet «Natteravnene», hvorfor da opptre i strid med varemerkebeskyttelsen og kalle den nye natteravn-virksomheten for det samme, spør Brink.

Gatelangs Lars Norbom

Lars Norbom har vært Natteravnene i Oslo sitt ansikt utad i snart tre tiår. Her omtales historie om hans engasjement i Gatelangs-magasinet.

Foto: Syed Ali Shahbaz Akhtar / NRK

– Det er her kjernen til problemstillingen ligger – den kommersielle utnyttelsen av varemerket til en humanitær grasrotbevegelse.

Tryg på sin side avviser beskyldningene fra Brink og Norbom. De viser til at det er ikke Tryg som har bestemt at Natteravnene Norge skulle ha dette navnet. De er kun en samarbeidspartner. Det ble bestemt på landsmøtene i Natteravnene og Natteravnrådet i tiden rundt splittelsen at man skulle fortsette å bruke navnet: Natteravnene. Navnet var på denne tiden godt innarbeidet også utenfor Oslo. Natteravnene hadde også startet opp i Danmark, der logoen med de tre flyvende ravnene er hentet fra. Natteravnrådet sier også til NRK at det var Norboms organisasjon som gikk ut av samarbeidet med de andre.

Norbom mener også at Natteravnrådet blåser opp sin egen aktivitet i Norge, og at den ikke er så stor som de vil ha det til.

NRK har imidlertid fått en liste fra Natteravnene Norge der det listet opp i overkant av 250 grupper de mener er aktive.

Uansett.

Denne saken handler imidlertid ikke bare om hvilken organisasjon som er mest utbredt.

Den handler om annonsører som føler seg lurt til å støtte Natteravnene i Oslo økonomisk.

Men hvorfor skjer dette?

Hvorfor tror annonsørene at de støtter sine lokale natteravner, når de i virkeligheten støtter Lars Norbom sin organisasjon?

Hva er det annonseselgerne sier til bedriftene?

Millioner i utbytte

Tilbake til Jan Robert Eriksen og Norske Publikasjoner:

Eieren av selskapet nevnte vi i begynnelsen av denne saken. I flere år har det vært avsatt mellom 500.000 og 800.000 kroner i årlig utbytte fra Norske Publikasjoner. Fra 2015 til 2019 var de samlede utbyttene drøyt 3,3 millioner kroner. Selskapet eies av Eriksens private holdingselskap, Jero Holding.

Norske Publikasjoner

I et anonymt kontorbygg på Furuset holder selskapet Norske Publikasjoner, som i årevis har bidratt til millioninntektene til Natteravnene i Oslo.

Foto: Anders Fehn / NRK

Eriksen bekrefter overfor NRK at inntektene til Norske Publikasjoner kun kommer fra arbeidet de gjør for Natteravnene. Utgivelse og distribusjon av Gatelangs. Magasinet som selskapene Beredt, Fisketorget og hundrevis av andre bedrifter har annonsert i.

Ut over dette ønsker ikke Eriksen å la seg intervjue av NRK. Han opplyser at han ikke lenger er daglig leder i Norske Publikasjoner, og henviser oss videre.

– Jeg har holdt på med dette i så mange år ... jeg har en ære i at selgerne mine skal oppføre seg helt riktig. Vi er stolte av å jobbe med Natteravnene. Vi skal oppføre oss og ikke være aggressive, sier Jan Erik Stockmann, som har ansvaret for selgerne i Norske Publikasjoner.

– Vi bruker ikke lokal tilknytning, og dette er veldig viktig. Vi etterspør en støtte til bladet og Natteravnene, og da snakker vi ikke om lokal tilknytning.

Likevel tror altså mange bedrifter altså at de støtter en lokal natteravnvirksomhet.

NRK har forsøkt å ettergå kommunikasjonen mellom Norske Publikasjoner og bedriftene som har annonsert. Utnytter de aktivt arbeidet som lokale Natteravner gjør rundt omkring i landet for å samle inn penger til Oslo?

Det har opp gjennom årene vært flere artikler i lokalaviser om akkurat dette. I 2009 i Trondheim. I 2010 i Stavanger. I 2012 i Vesterålen. I 2020 i Oppland. I alle sakene har lokale bedrifter følt seg lurt av annonseselgere fra Norske Publikasjoner.

I tillegg har vi annonsørene NRK har snakket med.

Men vi fant også skriftlig dokumentasjon:

I en forespørsel til Bamble kommune i 2017 sendte en selger hos Norske Publikasjoner en e-post til kommunens administrasjon. Overskriften er «På tide med en oppmuntring til kommunens flotte natteravner?».

Videre i brevet vises det til Natteravn-vandringene i Langesund sentrum og tilstøtende områder som Steinvika og Krogshavn.

Dette er aktivitetene til grupper som tilhører Natteravnene Norge.

Pengene skulle ikke til dem. Det kom ikke frem i henvendelsen i det hele tatt.

Stockmann avviser at dette er en vanlig måte å henvende seg på.

– Dette høres helt ukjent ut for meg. Her har selgeren skrevet noe hun ikke har hatt lov til å skrive.

Stockmann erkjenner imidlertid at annonseselgerne ikke opplyser kundene om at det finnes to Natteravn-organisasjoner. Han mener dette er helt uproblematisk.

– Vi legger oss ikke opp i de greiene der. Vi går ikke inn i noe med grupper, og legger oss ikke opp i politikken. Men jeg har drevet med dette i 30 år og har knapt fått en klage. Vi har vår sti ren.

Forklaringen fra Stockmann er altså er at det har vært enkeltepisoder med overivrige selgere. Dette er også forklaringen Norbom har brukt tidligere.

Normalt har annonseselgerne holdt seg på et overordnet nivå. «Vil du støtte Natteravnene?» har de spurt. Punktum. Ingenting om forskjellige organisasjoner.

Da har de vel egentlig ikke sagt noe feil?

Og da har heller ikke de fleste annonsører egentlig blitt lurt.

Eller?

NRK har snakket med selgeren som skrev e-posten til Bamble kommune, og en kollega av henne.

De forteller en helt annen versjon.

– Jeg føler at jeg har lurt kundene mine

Kvinnen som forsøkte å selge annonser til Bamble kommune, ønsker å være anonym. Hun mener hun for lett kan bli avfeid av lederne i Norske Publikasjoner fordi hun kun jobbet der i drøye seks måneder.

Kvinnen erkjenner at hun nok gikk lenger i e-posten sin enn det som var den korte instruksen fra selskapet, men hun mener dette skyldtes for lite informasjon til selgerne. Hun sier de ikke visste at det fantes to natteravn-organisasjoner.

– Vi fikk egentlig bare beskjed om å si så lite som mulig til kundene, og legge samtalen på et overordnet nivå. Vi skulle spørre dem om å støtte natteravnenes arbeid gjennom å annonsere i magasinet deres.

Dette sier også den tidligere kollegaen hennes, Camilla Vinar.

Hun jobbet i nærmere et år i Norske Publikasjoner, og forteller om hvordan det var å jobbe for selskapet.

– Jeg trodde at Gatelangs ble utgitt av den nasjonale Natteravn-organisasjonen. Det var den forståelsen vi fikk. Vi fikk aldri inntrykk av at pengene bare gikk til Oslo. Det var det vi brukte som argument når vi ringte til kundene, at støtten gikk til natteravner på de lokale stedene i Norge

Camilla Vinar

Camilla Vinar føler nå at hun lurte kundene sine da hun jobbet for Norske Publikasjoner.

Foto: Privat

Etter din mening, var det dette som gjorde at bedrifter på ulike steder i Norge ville støtte magasinet?

– Ja. De ville støtte opp om lokalsamfunnet, sier Vinar på telefon fra Spania der hun bor i dag.

Vinar forteller at hun selv synes Natteravnene er et kjempebra prosjekt.

– Det har vært lokale oppslag om annonsører som har følt seg lurt. Var dette noen gang tema hos Norske Publikasjoner?

– Nei. Når vi tok opp dette, fikk vi ikke noen konkrete svar. De sa at det hadde noe å gjøre med det som skjedde lokalt på det stedet, og hadde ikke noe med oss å gjøre. Vi fikk egentlig veldig lite informasjon.

Vinar mener videre at det som opptok lederne hennes, var salgstall. Hun sier hun følte et salgspress og oppmuntring til aggressivt salg. Vinar mener det ikke hadde vært så lett å selge annonser om de hadde forklart hva pengene virkelig gikk til.

– Jeg hadde ikke hatt én kunde, ler hun.

Men hun gjentar at dette ikke har vært bevisst villedning fra hennes side. Når vi opplyser om pengestrømmene, reagerer hun slik:

– Jeg synes det er forferdelig å tenke på. Hadde jeg visst det, så er jeg ikke sikker på om jeg hadde tatt jobben. Jeg sitter med følelse at jeg har lurt kundene mine. Det er ikke en god følelse.

Vinar mener selgere har blitt brukt i et slags spill, og avviser at det selgerne har sagt til annonsørene, ikke har vært velsignet av ledelsen.

– De hørte gjennom samtalene. Det stemmer ikke hvis de sier at de ikke visste dette.

Jan-Erik Stockmann fra Norske Publikasjoner er forelagt påstandene fra Vinar og annonsørene. Han benekter dem på det sterkeste. Han forklarer at både Vinar og den andre selgeren jobbet i selskapet en kort periode, og sier at de ikke ble lært opp til å gå frem som de forklarer. Han benekter også at han eller andre hørte at dette var fremgangsmåten i telefonsamtalene de lyttet gjennom i forbindelse med opplæring.

– Jeg kan ikke huske å ha hørt noe galt. Jeg vil benekte disse påstandene på det sterkest. Jeg avviser også at det har vært utilbørlig salgspress. Vi er stolt av å jobbe for Natteravnene, sier Stockmann.

Han kan ikke huske om de lokale oppslagene noen gang var tema i møtene han hadde med selgerne.

Stockmann legger til at andre selgere som i dag jobber for selskapet og tidligere har jobbet for selskapet, ikke kjenner seg igjen i fremgangsmåten. Til slutt henviser til ordrebekreftelsen som Norbom nevner tidligere i denne saken, og mener annonsørene derfor burde vært klar over hvor pengene gikk.

Føler seg brukt

Veteranen Jan Crosby mener et sterkt pengefokus begynte å gjennomsyre Natteravnene i Oslo allerede fra tidlig på 2000-tallet.

Han var med på den første vandringen fra rådhusplassen og er en av grunnleggerne av de originale Natteravnene. I flere år gikk han med den sittende ravnen på jakka eller vesten. Nå er den byttet ut med de flyvende ravnene og Tryg-logoen.

Crosby er både en del av den frivillighetsbevegelsen som har vært synlige i bybildet over store deler av landet hver helg.

Og en del av den årelange konflikten.

Crosby sier han ikke ser så mye til sine gamle kjente i Natteravnene i Oslo mens han er ute på vandring i sentrum av hovedstaden.

– Vi ser som regel bare de svære bilene deres med sotede vinduer. Det synes ikke vi har så mye med natteravning å gjøre. Vår filosofi er å være ute der hvor folk er. Det gjør du ikke fra bilen. Men det får jo være opp til Norbom, sier han.

På den annen side: Norbom sier hans Natteravner ikke ser så mye til den andre gruppa heller. De mener at det er Crosby sin gruppe som har lite aktivitet. Natteravnene i Oslo mener også at det er feil at det er de som har et stort pengefokus. De mener også bruken av biler er hensiktsmessig for å dekke større områder. Natteravnene i Oslo mener det er Natteravnene Norge som har nøret opp under konflikten.

Dette er ikke Crosby enig i.

Crosby synes også det er «spesielt» at Oslo kommune bidrar med åtte til ti ganger mer i støtte til Norboms organisasjon enn til Crosby og hans gjeng i Oslo sentrum.

– Hos oss er det ingen betaling eller honorarer over hodet. Det er helt utrolig at Norbom og gjengen hans har 8 millioner kroner i banken. Jeg fatter ikke hva de skal med så mye penger, sier han.

Rina Mariann Hansen, byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo kommune, mener det ikke nødvendigvis er uvanlig at organisasjoner har en kapitalreserve for å sikre drift ved eventuelt bortfall av enkelte inntekter.

– Det er heller ikke gitt at organisasjoner skal få sin støtte vesentlig redusert dersom de mottar gaver eller bygger en forsvarlig egenkapital gjennom andre inntektskilder, sier Hansen.

Men dette handler altså om hvordan denne egenkapitalen er bygd opp. Hvordan inntektene har kommet. Det er ikke bare annonsørene og Natteravnrådet som reagerer på dette.

I 16 år har Sigrunn Bjørseth gått natteravn i Sandnes, nesten hver eneste helg. Hun trengte noe meningsfylt å gjøre etter at hun mistet sønnen i en overdose.

NRK er med henne på en vandring. Hun har tilbakelagt time etter time. Kilometer etter kilometer. På kalde og mørke vinterdager.

– Jeg fikk sjokk da jeg så at arbeidet mitt var omtalt i Gatelangs-magasinet.

Gatelangs Sigrunn

Her er Sigrunn Bjørseth omtalt i Gatelangs-magasinet. Magasinet tilhører en organisasjon hun ikke har noe med å gjøre.

Foto: Syed Ali Shahbaz Akhtar / NRK

Bjørseth fikk for to år siden innsatsprisen i Sandnes sammen med langt mer profilerte Jakob Ingebrigtsen. Dette ble omtalt i Gatelangs-magasinet i neste nummer.

Dette mener Bjørseth er misbruk av hennes arbeid som frivillig. Hun mener Gatelangs og «Natteravnene Oslo» tar hennes innsats til inntekt for sin forretningsmodell, uten at hennes natteravngruppe får noe igjen. Og hun tror at mange kjenner på det samme.

– Jeg synes rett og slett det er frekt.

Sigrunn Bjørseth

Sigrunn Bjørseth har gått natteravn i 16 år. Hun føler seg brukt av Lars Norbom sin organisasjon.

Foto: Syed Ali Shahbaz Akhtar / NRK