Nektet Palestina-flagg på konsert: – Brudd på ytringsfriheten

Torsdag kveld forrige uke skulle bandet Eie fra Stavanger stå på scenen i Møllekjellaren på Bryne.

Lokalet var fylt med ungdommer, og konserten var en del av det kommunale arrangementet «Rangling i Møllekjellaren» – et gratis og rusfritt tilbud i forkant av Ranglerock-festivalen.

Men kort tid før bandet skulle spille, ble de møtt med et krav fra arrangøren: Palestina-flagget måtte bort fra scenen.

Det samme gjaldt det svarte og hvite Palestina-skjerfet.

Bandet valgte da å trekke seg, og konserten ble aldri noe av.

Det var Jærbladet som omtalte saken først.

– Begrunnelsen vi fikk var at fordi det var et kommunalt bygg, så måtte de holde stedet «nøytralt» og dermed ikke tillot noen form for flagging, sier Emilie Eie.

Mener det er et brudd på ytringsfriheten

Bandet, som er kjent for tydelige politiske budskap i musikken sin, mener dette er et brudd på ytringsfriheten og kaller det ren sensur.

De hevder flagget har vært med dem på scenen i over ett år uten protester – før nå.

– Det vi opplevde på Bryne er et brudd på ytringsfriheten. Å bli leid inn for å spille på et arrangement, for så å få vårt kunstneriske uttrykk kneblet, er alvorlig, og det er alvorlig uansett hvor det skjer i verden, sier Eie.

Eksperten er enig

Vidar Strømme, fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter, er ikke i tvil.

Dette er brudd på ytringsfriheten, mener han.

– Dette er en forskjellsbehandling, og den er ikke godt nok begrunnet. En slik ytring, som det å bruke slike flagg og skjerf er jo egentlig rettslig sett helt ukontroversielt, og noe som burde tillates, forklarer Strømme.

Han peker mot urovekkende tilstander ellers i verden.

– Også internasjonalt ser vi at det innføres forbud mot for eksempel propalestinske demonstrasjoner i Tyskland, sier Strømme.

I Storbritannia skapte palestinastøtte også trøbbel under Glastonbury-festivalen forrige uke.

Eksperten viser til grunnlovens paragraf 100, som fastsetter at det skal være ytringsfrihet i Norge, og at de statlige styresmaktene skal legge til rette for et åpent og opplyst ordskifte.

– Det skal praktiseres likt, uten at vi legger vekt på politikk, forklarer Strømme.

Strømme mener dessuten at begrunnelsen om «nøytralitet» ikke er god nok.

Han mener at nøytrale arenaer ofte er en illusjon.

– Dette dreier seg om kunst og kultur. Å kreve at det skal være nøytralt går vel egentlig ikke an, forklarer eksperten.

Kommunen beklager

Time kommune legger seg flat etter hendelsen.

– Dette var nok i de aller beste intensjonene fra de ansatte som var der den kvelden. Det skjedde også under ett tidspress, da man så dette rett før konserten skulle begynne, forklarer Reid Ivar Dahl, konstituert kommunalsjef for samfunn i Time kommune.

Kommunalsjefen er imidlertid klar på at Eie aldri skulle blitt nektet å vise palestinske symbol på scenen.

– Det skulle ikke ha skjedd. Det å ta med seg et flagg opp på scenen tenker vi at er ganske rimelig og innafor. Det burde de fått lov til, sier Dahl.

Dahl forteller om et internt møte i Time kommune etter hendelsen.

– Etter det så ringte jeg til bandet og beklaget det som hadde skjedd, og ønsket dem velkommen en annen gang. Og det forsto jeg at de kunne tenke seg å gjøre, noe som var kjekt å høre, konkluderer Kommunalsjefen.