Hopp til innhold

Jobber 300 timer overtid i året – nå slutter hun på sykehuset

Hilde Konradsen har jobbet på Stavanger universitetssjukehus i 20 år. Nå gir hun seg.

Hilde Konradsen

– Jeg har kapasitet til å jobbe, jobber mye, og jobber overtid, sier Hilde Konradsen, som nå går fra jobben som intensivsykepleier til en jobb i det private næringslivet.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

– Jeg er intensivsykepleier, og det er jeg i hjertet mitt. Jeg elsker jobben min, jeg elsker å være på gulvet hos pasientene, og synes det er en fantastisk jobb, sier Hilde Konradsen.

Til våren har hun jobbet ved intensivavdelingen på Stavanger universitetssjukehus (SUS) i 20 år. Nå har hun sagt opp, og går til en jobb i det private.

Torunn Strømme (t.v.) og Hilde Konradsen

Torunn Strømme (t.v.) og Hilde Konradsen.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

Hun er en av fire ansatte ved avdelingen som leverte oppsigelse etter sommerferien. I tillegg har flere tatt permisjon for å jobbe andre steder. SUS vil ikke opplyse om hvor mange.

Totalt 30 års erfaring

En av dem som har tatt permisjon, er Torunn Strømme.

– Nå skal jeg på sykepleierhøgskolen og være der i et år, sier Strømme.

Hun har jobbet ved avdelingen i ti år. Til sammen tapper de to intensiven med mye kompetanse: De har totalt 30 års erfaring som spesialsykepleiere.

Spesialsykepleiere er sykepleiere som har en videreutdanning i tillegg til sykepleierstudiet.

Avdelingen har flere ledige stillinger, og gir stipend til sykepleiere som vil etterutdanne seg. Men ikke mange nok ønsker å ta opp studielån og begynne på intensiven. Det er alvorlig, mener Strømme, som har merket det godt når kolleger har sluttet.

– Det lekker både kompetanse og erfaring

– Vi må beholde folk, vi er nødt til å beholde folk. Nå har jeg jobbet her i ti år, og Hilde i 20. For hver som lekker ut, lekker det så mye kompetanse. Det er hovedproblemet. Det lekker både kompetanse og erfaring det tar lang tid å bygge opp, mener hun.

Strømme har sett kolleger gå tidligere, og ser at belastningen på dem som er igjen, blir større når jobbene ikke fylles opp.

– Jeg har kapasitet til å jobbe, jobber mye, og jobber overtid. Ikke fordi jeg må for min egen del, men fordi vi ser at det er en nødvendighet. I snitt er jeg vel oppe i 300 timer i året (se faktaboks), sier Hilde Konradsen.

– Er det greit?

– Nei, det er ikke det.

Får bedre lønn i kommunene

Konradsen forklarer at det er flere grunner til at intensivsykepleiere velger å gjøre noe annet.

– Det har med turnus å gjøre, og det har med lønn å gjøre. For min del handler det mye om verdsetting av min kompetanse, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Intensivavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS)

Intensivavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) er en av sykehusets nyeste avdelinger, men ikke mange nok ønsker å jobbe der.

Foto: Rolf Marnburg / NRK

I tillegg til sykepleiere som går over til private bedrifter, har flere begynt å gå til kommunene. Som en del av samhandlingsreformen skal norske kommuner fra 2016 tilby senger for øyeblikkelig hjelp (se faktaboks). En del kommuner starter tilbudene allerede nå.

I dag kan en spesialsykepleiere med ti års erfaring tjene mer i 13 av de 26 kommunene i Rogaland enn de kan på sykehuset.

– Kommer til å merke kommunene

– Etter hvert kan det se ut til at arbeidsplassene i kommunene er attraktive for den type sykepleiere, sier Aud Riise, foretakstillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund på Stavanger universitetssjukehus (SUS).

– I forbindelse med samhandlingsreformen skal det bygges opp kompetanse ute i kommunene. Det kommer til å merkes etter hvert, sier hun.

Wendy Tønnessen

Wendy Tønnessen.

Foto: Inger Johanne Stenberg / NRK

– Vi jobber litt i motbakke

Wendy Tønnessen, oversykepleier på intensivavdelingen, merker at øyeblikkelig hjelp-sengene har tatt et godt jafs av sykepleierne «hennes». Tidligere i år sa hun til NRK at de har problemer med å fylle de ledige stillingene.

En rekrutteringskampanje tidligere i år skaffer avdelingen noen sykepleiere til om halvannet år, men de trenger enda flere.

– Akkurat nå opplever at vi jobber litt i motbakke, sier hun.

– Vi har mistet folk til kommunene, men jeg håper at de hullene etter hvert kan fylles i, og at vi fått beholde våre egne. Det er kommet nye sykepleiere hit også, men vi greier ikke fylle hullene like fort som de oppstår.