Hva har skjedd med de yngste elevene?

En sånn arbeidsdag melder flere og flere lærere om.

Da Kine Bucher var nyutdannet spesialpedagog for ti år siden hjalp hun elever med dysleksi.

I dag møter hun elever som banner og slår.

– Vi opplever enormt mye språkbruk og fysisk utagering. Slag. Spark. Spytting. Eller at elevene stikker av. De løper rundt i gangene, eller finner ut at de ikke vil være mer på skolen den dagen.

I høst fikk Bucher en ny kollega i Veronica McNeil. Hun har jobbet på mellomtrinnet i åtte år.

Dette skoleåret jobber hun med de yngste for første gang.

– Jeg ser en opphopning av utagering, og det påvirker klassen og lærerne. En del elever går litt på nåler, og klarer ikke å slappe av. Det er så trist at det skal være sånn.

De yngste elevene tyr til vold

Beskrivelsene til de to kollegene er ikke enestående.

Sist vinter holdt Utdanningsforbundet flere kurs i fylket. Her kom det fram at flere opplevde utfordringer med økende grad av utagerende oppførsel blant elevene i de fire laveste trinnene.

Problemer som før tilhørte de eldre elevene, ifølge Utdanningsforbundet i Rogaland.

– Vi har ingen statistikk, men nesten uansett hvilken kommune jeg er i, får jeg høre at dette kjenner vi igjen. Så kommer en beskrivelse av en hverdag jeg tenker verken er greit for elevene eller de voksne å jobbe i, sier fylkesleder Gunn Reidun Tednes-Aaserød.

Haster

Utdanningsforbundet tok kontakt med kommunalsjefer i hele fylket. Ballen begynte å rulle, og nå har de dannet en gruppe bestående av representanter fra PPT, Fylkesmannen, Universitetet i Stavanger (UiS), og Lenden ressurssenter i Stavanger.

Noe må gjøres raskt.

– Det haster for det betyr at det finnes elever som ikke har det godt i skolen. Og det haster for lærerne. Vi jobber med å få plass en spørreundersøkelse nå, så må vi finne ut hva vi skal gjøre med det etterpå, sier Janne Sagland.

Hun er kontaktperson for grunnskole i Utdanningsforbundet Rogaland.

Tror de vet grunnen

Spørreundersøkelsen vil avdekke omfang, men svarer ikke på hvorfor.

Men det finnes en hypotese.

– En del av lærerne mener det er en sammenheng mellom at foreldre ofte er mer opptatt av mobilen, og at når ungene kommer inn i klasserommet står det en voksen der med to ledige hender og øyne som ser. For mange barn blir dette en kamp om å bli sett. Vi i Utdanningsforbundet tror at det i veldig stor grad handler om det, sier Tednes-Aaserød.

I gruppen som skal finne svar sitter blant annet Johannes Finne. Han er universitetslektor på Læringsmijøsenteret ved UiS.

Men han mener det er for enkelt å se på én årsak til at flere unge elever utagerer på skolen.

– Atferd er det vi kaller multideterminert. Det betyr at det er mange årsaker som spiller inn på hvorfor det som skjer, skjer, sier han.

Men foreldres mobilbruk kan være en av årsakene, sier han.

– Er du overrasket over den hverdagen lærere melder tilbake om?

– Både ja og nei. Jeg er overrasket i den forstand at tidligere rapporter sier noe om nedgang i atferdsproblemer i skolen de siste 10–15 årene, men så er jeg ikke overrasket fordi vi vet at sosial kompetanse og atferd utvikles i samspill med andre. Det kan tenkes at ansikt til ansikt-samspill er redusert til fordel for sosiale medier. Når vi sitter mer med nesa i telefoner og nettbrett, er det klart at vi lærer mindre hvordan vi skal begå oss med andre.

Et problem i hele landet

En undersøkelse Respons Analyse utførte for Utdanningsforbundet sist vår, viste at 42 prosent av lærerne har opplevd vold fra elevene minst en gang i løpet av de siste fem årene.

Kine Bucher tror utagerende elever er et problem i hele landet.

– Vi snakker med kolleger andre steder. Dette er nok et problem generelt i hele landet.

– Men vi ønsker å hjelpe både den sterke, den svake, den stille, og den utagerende eleven. Men det er tidkrevende og ressurskrevende, og det gjør noe med oss å bli kalt det ene og det andre.