Denne boksen gjør at Gunhild (95) kan bo hjemme

To ganger i døgnet må den spreke tippoldemoren Gunhild Frafjord (95) fra Sola ta medisin. Medisin får hun fra en elektronisk medisindispenser.

Den lille hvite boksen på kjøkkenbenken mater ut tablettene automatisk hver morgen og kveld. Hvis hun ikke tar medisinen, blir hjemmetjenesten varslet.

I dag bruker nesten 6000 personer i samtlige norske kommuner dette hjelpemiddelet. I Rogaland er det i dag over 500 slike dispensere i bruk.

Den elektroniske medisindispenseren effektiviserer driften til Sola kommune. Nå trenger de ikke å bruke ressurser på å kjøre ut til brukerne for å gi dem medisin.

– Vi har knapt med helsepersonell og må derfor tenke klokt om hvordan vi bruker den kompetansen vi har, sier Solveig Økland, prosjektleder for velferdsteknologi i Sola kommune.

I rundt fem år har norske kommuner benyttet seg av elektronisk medisindispenser. En maskin som automatisk gir beskjed til brukere når det er tid for å ta medisin.

Kan bo hjemme lenger

Og koronapandemien har nok fått flere norske kommuner til å tenke digitalt.

På ett år er antall brukere med elektronisk medisindispenser mer enn doblet, viser tall fra Helsedirektoratet.

– Det er vel få som drømmer om å komme på sykehjem. Ved å satse på teknologi, så hjelper vi også folk til å kunne bo lengst mulig hjemme, sier Økland.

Gunhild Frafjord har bodd alene i huset sitt helt siden ektemannen Børge døde for tjue år siden.

– Her kan jeg gjøre som jeg vil, sier hun og humrer.

Frafjord har seks barn, 16 barnebarn, 28 oldebarn, fem bonus-oldebarn og ett tippoldebarn.

Det er med andre ord mange som bidrar til at hun fortsatt kan bo hjemme.

– Kunne du tenkt deg å flytte på sykehjem?

– Nei. Jeg bodde der en stund og det var nesten som et fengsel. Alle jeg kjenner vil bo hjemme, så sant de får det til, svarer Frafjord.

Tar unna «eldrebølgen» med teknologi

I liket med Sola rigger norske kommuner seg for at de må gi tjenester til flere personer. Færre skal hjelpe flere, og når flere pensjoneres vil også skatteinntektene synke.

I omstillingsjobben velger mange kommuner nå å bruke mer teknologi.

– Det å bo lenger hjemme er også et kostspørsmål. Vi har ikke råd til å bygge sykehjem og aldershjem i like stor grad, som man kanskje hadde for 15–20 år siden, sier Arild Kristensen i Norwegian Smart Care Cluster (NSCC).

NSCC består av 170 bedrifter. Mange av dem lager teknologi som skal gjøre eldreomsorg mer effektivt. Selskapet fungerer som et bindeledd mellom teknologibedrifter og kommuner.

Raskere endringstakt

Digitalt tilsyn, sensorteknologi og ulike alarmer er bare noen av det eldre i dag blir tilbudt. Kristine Skjøthaug, som er avdelingssjef for e-helse og velferdsteknologi i Stavanger kommune viser frem en elektronisk gaffel.

– Dette siste året med pandemi har endringstakten gått enda fortere. En del av det vi ikke fikk til før, måtte vi bare gjøre, sier Skjøthaug.

– Men kan det bli for mye teknologi?

– Ja. Og det kan bli for lite. Som alle ting så handler det jo om å ikke gå i grøften verken på den ene eller andre siden av veien, svarer hun.

Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.