Hopp til innhold

– Vi aner ikke hvem som får ansvar for sykehus eller samferdsel, men likevel vil man slå sammen

Professor Frank Aarebrot skjønner godt hvorfor folk er skeptiske til regionreformen.

Frank Aarebrot etterlyser mer informasjon til folket, og forstår skepsisen til en ny vestlandsregion.

– Det blir delvis en prosess i de politiske partiene, men først og fremst blir det eventuelle vedtak i fylkestingene. Det er det vi venter på. Der kan det skje overraskelser, sier professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot.

NRK Rogaland, NRK Hordaland og NRK Sogn og Fjordane har en sjutimers samsending om Vestlandsregionen i dag. Skal fylkene slå seg i sammen? Det er mange som er skeptiske, blant annet Aarebrot.

– Vi fikk en overraskelse i Østfold der Arbeiderpartiet gikk i mot. Slike ting kan skje i vår region også, sier han.

LES OGSÅ: «Vi er frekke og store i munnen»

Skulle ønske vi var svenske

På spørsmål på hva utfordringene blir svarer professoren:

– Det er nesten som vi skulle ønske at vi var svenske. Der har de orden på prosessene sine. Her er vi veldig rotete med prosessene. Dette er en utrolig uryddig prosess, sier Aarebrot og fortsetter.

– Det er ikke bestemt hva nye fylkeskommuner skal få av nye oppgaver sammenlignet med de gamle fylkeskommunene.

Professoren mener at man begynner i feil ende.

– Liker rogalendingene å samarbeide med sogninger? Det er jo veldig dårlig beslutningsgrunnlag. Hadde man derimot visst om sykehusene skal komme tilbake til regionene, eller om de skulle overta regionsykehusene, men vi aner jo ikke om dette eller om høyeskolesektoren eller samferdselssektoren tilbakeføres. Vi aner ingenting.

LES OGSÅ: Fryktar ny valordning i Vestlandsregionen

Hvem skal ha ansvaret?

– Nå er det veldig vanskelig å si hva som er fornuftig og ufornuftig så det er ikke rart at folk er litt forvirret. En region er mest fornuftig hvis regionene skal få samferdsel, mens en annen region kan være mest fornuftig når det samferdsel. Vi kan ikke slå sammen og etterpå finne ut hva man skal gjøre, sier Aarebrot.

Det å lage geografien først og fordele oppgavene etterpå er typisk norsk mener professoren. Veldig rotete.

– Det er mange som er skeptiske, hva sier det?

– At folk er fornuftige, sier Aarebrot.