Politisk skandale
Etter at fem menn ble arrestert for et innbrudd i Demokratenes kontorer i Washington D.C. ble det oppdaget pengespor som knyttet Nixon-administrasjonen til innbruddet. Det var dette som skulle utløse etterforskningen som førte til at president Richard Nixon i 1974 ble forsøkt stilt for riksrett. Nixon gikk av som president før riksretten fikk konkludert fordi det var helt åpenbart at han ville bli dømt som følge av bevisene mot han.
Dokumentarserien tar for seg hele historien kronologisk, og filmskaper Charles Ferguson har forsøkt i å gi en så fullstendig og underholdende gjenfortelling som mulig.
– Watergate-skandalen skjedde da jeg var tenåring, og jeg husker fortsatt hvor dominerende saken var for hele verden i nesten tre år, sier Ferguson i en uttalelse om dokumentaren.
Klare paralleller
Historien om Watergate-skandalen er mer aktuell i dag enn på lenge. Selv om filmen ikke nevner hverken Donald Trump eller russisk hacking er det lett å trekke klare paralleller mellom Watergate-krisen og riksretten mot Donald Trump. En president i krig med media, hemmelige opptak, valgpåvirkning, vitner under press fra påtalemyndighetene. Likhetene er slående og ubestridelige.
Mer enn bare en riksrett
Men «Watergate» er ikke bare en serie om selve skandalen. Den tar også for seg spørsmål knyttet til gravende journalistikk, grunnloven, benådning, håndheving av loven i møte med en president og mye mer.
– Da jeg bestemte meg for å lage Watergate ville jeg gjøre to ting. For det første ville jeg fortelle denne utrolige historien ikke engang Hollywood-filmer kan leve opp til. For det andre ville jeg undersøke hvordan kongressen, politimyndighetene, media, domstolene, det amerikanske folk og ikke minst grunnloven selv, håndterte en så fundamental krise, sier Ferguson.