En forkommen kongeørn blir funnet og tatt i forpleining. Den kan ikke fly og feiler et eller annet. Ørn blir gjerne brukt som et symbol på frihet og stolthet, på det utemmede og ville. Derfor er det en passende oppgave å gjenforene villmarksfuglen med villmarka.
Alle har en fornemmelse av hva de mener med ordet «natur». Men det er ikke så lett å uttrykke det når man prøver å trenge dypere inn. Hva skal til for at vi skal kalle den uberørt? Natur og sivilisasjon blir gjerne sett på som motsetninger. Men når vi ser på dyra, virker det ikke som om de er så opptatt av forskjellen.
En gang var det ingen forskjell, for mennesket var selv et stykke natur. I steinalderens jeger- og samlersamfunn var det ingen klar grense. I sine korte liv på kreftenes nåde appellerte de til gudene om hell og lykke. Slektskapet til de andre dyrene føltes direkte og nært, det var et slags sjelelig fellesskap. Vi kan kjenne rester av det den dag i dag.