Informasjon fra NRK

«Hele historien»

Hvor godt kjenner du historien om drapet på Benjamin Hermansen? Hva med Alvdal-saken eller Åstaulykken, som til dags dato er Norges verste togulykke? NRKs nye podkastserie «Hele historien» gir deg historietimen du aldri fikk.

Mennesker i fakkeltog: Glem ikke Benjamin

HELE HISTORIEN: I en ny podkast griper NRK Radiodok tak i viktige begivenheter som preget Norge da de skjedde. Først ut er historien om drapet på Benjamin Hermansen.

Foto: NTB/Scanpix

Kjetil Saugestad, prosjektleder i Radiodokumentaren.

NRK RADIODOK: Prosjektleder for «Hele historien», Kjetil Saugestad.

Foto: NRK

Om drapet på Benjamin Hermansen, Ostrø-saken eller Mossad-drapet på Lillehammer kun er overskrifter for deg, har du nå sjansen til å fordype deg i flere stykker norsk, moderne samtidshistorie.

Store ulykker, skandaler, triumfer og tragedier binder en nasjon sammen. «Hele historien» er en serie som griper tak i viktige begivenheter som preget Norge da de skjedde.

Historietimen du aldri fikk

I «Hele historien» gjenfortelles dramatiske hendelser gjennom dem som opplevde dem.

– Vi gjenforteller alt som skjedde, og vil la alle sider av saken komme fram. NRK Radiodok ønsker med serien å tilby noe vi tror det er stort behov for, nemlig grundige og etterrettelige fortellinger fra Norges moderne samtidshistorie, sier prosjektleder Kjetil Saugestad.

Han forteller at konseptet «Hele historien» er skapt i forståelse med gode kolleger i Sverige.

– Sveriges Radio har hatt enorm suksess med et liknende format gjennom P3 Dokumentär, som er en saklig og helhetlig fortelling om vesentlige ting som har skjedd. Den appellerer sterkt både til dem som har opplevd hendelsene, og unge som får fortalt historien ordentlig for første gang, sier Saugestad.

Sesong 1

Med forbehold om at alle produksjonene kan fullføres som planlagt. Rekkefølgen er ikke helt avgjort.

Drapet på Benjamin Hermansen

Legges ut tirsdag 23. januar kl. 06.00. Tre episoder.

En sen januarkveld i 2001 møter 15 år gamle Benjamin Hermansen kameraten Hadi utenfor blokkene på Holmlia i Oslo. Benjamin har vært syk og hjemme fra skolen, men skulle bare levere tilbake et mobildeksel. Så dukker det opp en bil med nynazister. De forfølger guttene, og Hadi slipper unna. Men Benjamin stikkes ned med kniv og blir drept.

For moren som etter hvert kommer løpende til, er det starten på et mareritt. For kampen mot rasisme blir Benjamin en viktig symbolsak, og titusenvis samles senere i fakkeltog.

Nynazistmiljøet på Oslos østkant går i oppløsning. Men i 2017 mobiliserer høyreekstreme igjen over hele Norden.

Oversiktsbilde over ulykkesstedet

ÅSTA-ULYKKEN: Togulykke på Rørosbanen der 19 mennesker omkom. Hjelpemannskaper undersøker her de utbrente vrakrestene etter togulykken.

Foto: Terje Bendiksby / Scanpix

Togtragedien på Åsta

Legges ut tirsdag 13. februar kl. 06.00. To episoder.

Rett etter årtusenskiftet kolliderte et tog fra Trondheim med et lokaltog fra Hamar på Rørosbanen. Togene støtte sammen i høy fart mens togledelsen febrilsk hadde forsøkt å få kontakt med lokomotivførerne.

Sammenstøtet var starten på en dramatisk redningsaksjon. Togene tok fyr, og mannskaper jobbet mot klokka for å få løs så mange som mulig. Hele 19 personer omkom i Norges verste togulykke. 67 mennesker kom fra ulykken med livet i behold, men med minner som forfølger dem.

Ostrø-saken

8. juli 1995 blir 27 år gamle Hans Christian Ostrø kidnappet i Kasjmir i Himalaya mens han er på backpackertur. Geriljagruppen al-Faran holder Ostrø og fire andre vestlige gisler fanget og gjemt i seks uker og truer med å drepe gislene dersom ikke deres krav om løslatelse av 21 navngitte fanger i indiske fengsler blir innfridd.

13. august, etter uker med diplomatiske forhandlinger, blir Hans Christian Ostrø funnet halshugget og drept i en veigrøft, ikke langt fra stedet der han først ble bortført.

Saken fikk enorm oppmerksomhet på grunn av dramatikken og ikke minst det brutale drapet. De andre fire gislene har aldri blitt funnet.

Pornosladden

Sommeren 2002 deler «pornoredaktør» Stein-Erik Mattson ut 13 000 pornoblader på gaten i Oslo. I tillegg får alle stortingsrepresentantene et eksemplar hver i sin posthylle på Stortinget.

Bladet heter «Frie Aktuell Rapport» og viser usensurerte bilder av ulike par som har sex, med titler som «Berlin-babes i orgastisk duo» og «Opptur med plast og pisk». Målet er å bli politianmeldt for brudd på pornoparagrafen, for pornoredaktør Mattsson vil finne ut hvor grensen egentlig går for hva som er lovlig porno i Norge, og hva som ellers må sensureres med et ekstra klistremerke, en pornosladd.

Stein-Erik Mattsson blir politianmeldt av stortingsrepresentant Lena Jensen fra SV, og dette fører til en tre år lang rettsprosess som til slutt havner i Høyesterett. Der viser Mattsson og hans forsvarer utdrag fra usensurerte pornofilmer som bevismateriale, før Mattsson til slutt blir frifunnet i 2005. Dermed er Pornosladden død.

Mossad-drapet på Lillehammer

En lørdag kveld på Lillehammer, juli 1973, ble den 30 år gamle marokkaneren Ahmed Bouchikhi skutt og drept mens han var på vei hjem fra kino med sin gravide kone. En narkotikasak, tenkte både politi og avisfolk. Men etter noen få dager viser det seg at det dreier seg om noe langt mer politisk enn det.

For å forstå det som skjedde, må man spole tilbake et år til sommer-OL i München, 1972. 11 israelere blir drept av den palestinske gruppen «Black September». Mossad setter i gang en aksjon for å likvidere de som sto bak massakren, og frem til sommeren 1973 blir 12 arabere drept i forskjellige europeiske byer.

Ali Hassan Salameh, en hovedmann i «Black September» og Yasir Arafats etterretningssjef er fremdeles på frifot. Men så får Mossad tips om at Salameh kan være i Skandinavia, og en drapsgruppe blir sendt til Norge.

Sleipner

SLEIPNERULYKKEN i 1999: 69 mennesker ble reddet fra havet. 16 omkom. Hva skjedde? I «Hele historien» har man snakket med overlevende, etterlatte og de som var med i hjelpeaksjonen.

Foto: Hansen, Alf Ove / SCANPIX

Hurtigbåt-tragedien med Sleipner

MS Sleipner forlot Haugesund kl. 18.50 fredag den 26. november 1999 med kurs for Bergen. Om bord var det 77 passasjerer og en besetning på 8, til sammen 85 personer.

Klokken 19.08 dundret fartøyet på grunn i 35 knops fart. Det var dårlig vær i området med sterk vind fra sørvest og en bølgehøyde på tre meter. Etter omtrent 30 minutter ble baugen revet av, og akterskipet drev innover i Bømlafjorden. Kort tid etter stupte skipet til bunns med nesa først. Nesten alle havnet i det iskalde vannet.

Takket være en fantastisk innsats fra skip i nærheten, samt et Sea King helikopter fra Redningssentralen på Sola, ble 69 mennesker reddet fra havet. 16 omkom.

NRK snakker med overlevende, etterlatte og de som var med på hjelpeaksjonen. Dessuten har redaksjonen brukt arkivopptak fra sambandet mellom overstyrmann Olav Skjetne og Rogaland Radio i de mest dramatiske minuttene før båten gikk ned.

Anne Enger Lahnstein, leder Senterpartiet 1994

NEI-DRONNINGEN: Anne Enger fra Senterpartiet ble et symbol på en folkelig motstand i EU-dramaet i 1994.

Foto: NRK

EU-dramaet i 1994

Striden om Europa har pågått i mange land. For ikke lenge siden sa et knapt flertall nei til EU i Storbritannia, og Brexit ble et faktum. Men også i Norge har kampen vært hard.

I 1994 skulle nordmenn for andre gang ta stilling til om de ville bli medlem i unionen. Partene var steile, og EU-spørsmålet splittet folk og familier. Hele den offentlige debatten var preget av krangel og konflikt.

Anne Enger fra Senterpartiet ble et symbol på en folkelig motstand og utpekt til «Nei-dronning». Statsminister Gro Harlem Brundtland fra Arbeiderpartiet ledet et dypt splittet parti, men måtte på banen for å fronte et ja til EU. Næringslivet og sterke krefter kjempet for medlemskap. Men striden skulle bli tett og dramatisk.

Alvdal-saken

Overgrepssaken kjent som «Alvdalsaken» er kompleks og rystende. Den involverer seks barn fra to familier som forteller om de groveste overgrep fra egne foreldre, steforeldre og naboer. En mor og to ulike stefedre er dømt for grove overgrep. Et naboektepar er også dømt.

Alt i 1991 kom de første bekymringsmeldingene inn til Barnevernet. Likevel skulle det pågå overgrep mot barn i 18 år før saken sprakk for alvor.

Fortellingen om Alvdalsaken skal vise hvordan grove krenkelser av barn kan foregå over lang tid. Mange ønsker å tro det beste om mennesker som ellers virker som bra folk. Lokalt Barnevern kan ha begrenset med kompetanse og ressurser. Hvis en familie flytter, kan den også forsvinne ut av et ubehagelig søkelys. Selv om alle dommene er rettskraftige, er Alvdalsaken også en fortelling om helt ulike versjoner av virkeligheten.