NRK Meny

Kampen om livet (1:8) Premiere!

Uke 14 NRK1 søndag 9. april kl. 21.15

Kan vi klone oss selv, kurere kreft, utrydde sult eller bli friske av bakterier? Dette er noen av de store spørsmålene biostatistiker og programleder Jo Røislien utforsker i den nye populærvitenskaplige serien.

Kampen om livet

Programleder Jo Røislien reiser gjennom 8 program rundt i verden på jakt etter svar på store spørsmål. Her på en sump i Louisiana.

Jo Røislien er for TV-seerne kjent fra NRK-serien "Siffer" sendt høsten 2011.

"Kampen om livet" er på 8 episoder, og første program i serien skal handle om nettopp liv.

1. Er vi alene i universet?

Hva er egentlig liv? I lang tid har man forsøkt å lage en definisjon på hva liv er som ikke bare rommer alt liv her på jorda, men annet mulig liv i verdensrommet også. Det har vist seg å være vanskeligere enn man skulle tro. Så hvordan skal vi da finne ut om vi er det eneste livet i verdensrommet?

Jo Røislien regner ut hvor mange intelligente sivilisasjoner som finnes i verdensrommet, og utforsker hvorfor romvesener antageligvis ikke ser så forskjellige ut fra oss selv. Vi blir med på rakettoppskyting i Florida, og Jo finner uendelig mange versjoner av seg selv.

2. Kan vi leve evig?

Finnes det et gen som avgjør hvor lenge vi kan leve? Og hvordan finner vi i så fall det? Mennesket har over 20.000 gener. Og det er sjelden sånn at én spesifikk egenskap eller en arvelig sykdom er knyttet til bare ett gen. Som oftest er det mange gener som virker sammen. Jo Røislien oppsøker ungdomskilden på Bahamas, og jakter på udødelighet i isen i Sibir. Det blir barbering av kaniner, kaffe med melk og en matematisk uløselig gen-floke.

3. Kan vi utrydde sult?

Moderne genteknologi åpner for muligheter som var helt utenkelige for bare få år siden. Men er moderne genmodifisering tukling med liv, eller bare det neste skrittet i en lang menneskelig tradisjon? Vi mennesker har i lang tid holdt på med å endre på egenskapene til dyr og planter for å gjøre dem mer slik som vi vil ha dem.

Jo Røislien viser hvorfor avl er en effektiv måte å drive genmodifisering på, og undersøker hvordan klipp-og-lim av gener kan brukes til gjøre livsnødvendige matplanter motstandsdyktige mot sykdommer.

4. Kan vi kurere kreft?

Evolusjonen har pågått i millioner av år, og gjennom en enkel mekanisme har livet utviklet seg fra encellede organismer til det mangfoldet av liv som omgir oss. Evolusjonen har gjort oss til de vi er i dag, men angår evolusjon egentlig hverdagslivet vårt her og nå?

Jo Røislien utforsker hvordan evolusjon kan brukes til å behandle kreft. Han drar på fisketokt i Lofoten, og til Grønland for å se hvordan miljøet endrer genene. Det blir atomhage, evolusjon på kjøkkenbenken, og en kur for kreft.

5. Er kroppen min min?

Kroppen vår er et nettverk av organer som jobber sammen, utviklet gjennom millioner av år. Det er ikke bare hjernen eller hjertet som er viktige, men magen og tarmene også. Det er flere bakterier i en skje med avføring enn det er mennesker på jorda. Bakterier er overalt, rundt oss og inni oss, så kanskje kunne det være nyttig å lytte litt mer til hva de sier?

Jo Røislien studerer menneskers geometri for å finne ut hvorfor vi mennesker er tjent med å leve i harmoni med bakteriene. Han drar på tur til Stockholm for å studere avføring og er med og kartlegger DNA på subwayen i New York.

6. Når kommer den neste pesten?

Smittsomme sykdommer er en del av livet. Nye bakterier og virus kommer stadig til, og gamle kan våkne fra dvalen og komme tilbake. Så når kommer den neste sykdomstrusselen? Hvor kommer den fra? Og hvordan skal vi håndtere den?

Jo Røislien viser fram tallene som avgjør smittsomhetspotensialet til en sykdom, viser hvordan vi kan bruke dem til å regne oss fram til hvor mange som må vaksineres, og ser på utfordringene med overbruk av antibiotika. Jo drar til Kazakhstan på jakt etter bakterien som forårsaket Svartedøden, og ned i kloakken for å måle antibiotikaresistens. Det blir kukopper, vaksinematematikk og selvlaget antibiotika fra helt vanlig jord.

7. Hvor kommer vi fra?

DNA er oppskriften på liv. Og ettersom alt liv innebærer mange av de samme prosessene, som å få i seg energi og formere seg, så er DNA overraskende likt. Mellom alt liv. Vi mennesker deler over 99% av DNAet vårt med hverandre, samtidig som DNAet ditt er helt unikt: Bare du er deg. Denne egenskapen ved DNA, at det både er stort sett likt, men også helt unikt, gjør DNA-bevis nyttig i både kriminalsaker og familiegjenforening.

Jo drar til Sentral-Asia på jakt etter norske menns forfedre, og besøker verdens likeste samfunn, genetisk sett. Det blir matematisk detektivarbeid, uskyldig dømte, og DNA-sporing av hundebæsj.

8. Kan jeg klone meg selv?

Kloning er å lage en genetisk identisk kopi av en annen organisme. Det har ofte klangen av dystre framtidsscenarier, men er kloning egentlig så unaturlig som vi gjerne tror?

Jo Røislien demonstrerer hvordan miljøet påvirker kloner, sånn at selv kloner blir unike individer, ulike originalen. Han utforsker også hvordan kloning kan brukes til å behandle alvorlige skader og bevare truede dyrearter. Vi blir med når Jo drar til Sør-Korea for å klone en hund, og til Sibir for å forsøke å vekke mammuten til live fra de døde. Det blir bakteriemassakre, stamcellebehandling og kloning av Jo's eget DNA.