Jens og Isak på tynn is

Premiere torsdag 9. mars på NRK1 og i NRK TV.

I denne serien følger vi Jens og Isak fra vinterjakt i norske fjell til nordvestkysten av verdens største øy. I byen Qaanaaq, en av verdens nordligste bosettinger, har befolkningen vært fangstfolk til alle tider.

Det er her, blant inuittene i Qaanaaq, at den gamle fangstkulturen lever sterkest på Grønland. Det er denne kulturen Jens og Isak reiser for å oppleve.

Læringskurven blir bratt når de blir med på hvalrossjakt, må mestre farlig havis og takle tøffe grønlandshunder. Varme vennskap oppstår også når kompisene lærer å kjenne et urfolk som kjemper for å bevare sin kultur.

Fant hverandre over en kopp kaffe i Bodø

Den trønderske villmarkingen, Jens Kvernmo, har etter hvert blitt et kjent fjes for norske TV-seere. Gjennom serier som «Alene», «Vinterdrømmen» og «Jens i Canada» har vi fulgt han alene på tur i alskens villmarker.

Interessen for urbefolkning har alltid vært stor, og Jens har lenge drømt om å reise helt nord på Grønland for å leve sammen med inuittene.

Overraskende nok sa den ferske kompisen Isak Dreyer tvert ja da Jens foreslo at han skulle bli med på dette eventyret.

– Jeg bruker jo å spørre kompiser om de vil være med på langturer. Da svarer de alltid nei, men Isak sa ja, sier Jens med et flir.

Bodøværing, snekker og fisker Isak Dreyer har vunnet både «Norges tøffeste» og «Farmen Kjendis». Han er kjent som en hardbarka, uredd sjarmør som ikke nøler med å slenge rundt seg med saftige nordnorske gloser.

De to fant hverandre over en kopp kaffe i Bodø for et par år siden. Etter en rekke jakt- og fisketurer sammen, går altså turen til Grønlands nordvestkyst.

Fangstfolket i Qaanaaq

Kompisene er heldige. Allerede etter et par dager i Qaanaaq får de være med et jaktlag på hvalrossjakt. I bitende kulde tar de tre inuittene med seg Jens og Isak utover havisen med hundespann. Dyrene de jakter på kan bli opptil et tonn tunge.

De store sledene er tungt lastet, øverst ligger harpuner og geværer. Selv om Jens og Isak knapt klarer å kommunisere med de tre fangstfolkene språklig, er de alle fem garvede jegere. Utover havisen går det i tegnspråk.

Denne jaktturen blir en helt spesiell opplevelse for de to kompisene, når de etter mange timer på hundespann stopper i et område med tynn is. Langt ute på isen kan de høre kraftige pustelyder, og søyler av frostrøyk stiger opp i den iskalde luften. Det er hvalrosser som kommer opp for å puste, for så å dykke ned under isen. Inuittene sniker seg inn mot luftehull i isen – Jens og Isak følger hakk i hæl.

Fru Tokus fornemmelse for omsorg

Mens Jens drømmer om å bli mest mulig inuitt, håper Isak at han i løpet av oppholdet får sydd sin egen isbjørnbukse.

Det viser seg at én person i landsbyen blir helt avgjørende for at de skal kunne oppnå drømmene sine. Hun er byens eneste kvinnelige jeger samtidig som hun driver en egen systue. Hun heter Toku Oshima.

Toku er oppvokst i en fangerfamilie enda lenger nord og er vant til å klare seg selv. Hun ser at de to norske villmarkingene trenger litt ekstra hjelp og tar dem mer og mer under sine beskyttende vinger.

Hun låner bort hundene sine til dem slik at de kan realisere drømmen om å dra rundt med sine egne hundespann. Hun gir dem tak over hodet når de trenger det. og hun lærer dem å lage sine egne klær av skinn fra sel, hare eller isbjørn.

Avhengig av nedarvet kunnskap

Læringskurven er bratt for Jens og Isak i løpet av de drøye tre månedene de lever sammen med inuittene. Grønlandshundene er mer ville enn tamme og de bruker ukevis på å lære seg å kontrollere dem.

Når man beveger seg på havisen med hundespann på jakt etter mat, er man helt avhengig av kunnskapen som inuittene har tilegnet seg i løpet av hundrevis av år.

Tokus omsorg for de to norske villmarkingene blir helt avgjørende og de tre får et nært forhold. Før turen er over har Jens og Isak døpt henne til «mor Grønland».

Isak forsvinner

Ved ett tilfelle blir Isak borte for Jens i et område de er blitt kraftig advart mot. En strekning med svært tynn is. Kommunikasjonen mellom de to har vært for dårlig og de ender opp i en veldig krevende situasjon: Isak har nesten ikke mat eller utstyr på sin slede og er avhengig av å finne fangsthytter for å overleve. Jens har ingen mulighet til å få kontakt med Isak og må på egen hånd lete etter kompisen langs iskanten, dag og natt.

«Jens og Isak på tynn is» er en annerledes villmarksserie, hvor ikke bare det ugjestmilde Arktis yter motstand. Også vennskapet dem imellom blir satt på prøve.