Hopp til innhold

Helvete

Dokumentarserien «Helvete» gir et unikt innblikk i utviklingen av den nyskapende musikksjangeren norsk black metal. Selve musikken stod lenge i skyggen av dramatiske hendelser som kirkebranner og drap, men er nå elsket av blodfans over hele verden. I dag regnes den blant Norges fremste kultureksporter.

Mayhem fra Follo. Med dette bandet begynner spiren til norsk black metal å slå rot.

Bandet Mayhem fra Follo er et av rockehistoriens mest beryktede band.

Foto: NRK / NRK

I Helvete møter vi musikerne som skapte og lever historien. Gjennom fem episoder følger vi musikken fra den unnfanges av kvisete tenåringer på midten av åttitallet, via de dramatiske hendelsene som skremte vettet av hele Norge på nittitallet, og fram til i dag.

Vi får innblikk i hvordan spiren til black metal slår rot via oppstarten av et av rockehistoriens mest beryktede band, «Mayhem» fra Follo. Mayhem blir totalt ignorert og latterliggjort av norsk musikkindustri og presse, men med sin selvfinansierte mini-LP «Deathcrush» som spres via et undergrunnsnettverk av brev og hjemmelagde blader, inspirerer bandet folk rundt omkring i Norge.

Serien forteller også om et av svartmetallens største ikoner, Pelle «Dead» Ohlin. I 1988 blir han ny vokalist i Mayhem, og gjennom sitt image, sin vokal og sine tekster, drar han Mayhem inn i nytt og mørkere kunstnerisk territorium. Samtidig begynner grensene for kunst, image og virkelighet å viskes ut for flere av medlemmene - noe som får tragiske utfall.

Kjent og beryktet

I 1991 åpnet Øystein Aarseth butikken Helvete, og den ble et viktig knutepunkt for det gryende norske black metal-miljøet. Aarseth var norsk black metals mest sentrale figur og da han ble drept av Kristian «Varg» Vikernes, gikk det sjokkbølger gjennom miljøet. Mange trakk seg ut, mens andre jobbet for å få fokuset tilbake på musikken. Mediehysteriet rundt drap, kirkebrann og satanisme gjorde at norsk black metal ble kjent og beryktet over hele verden, men gjorde også livet vanskelig for bandene som ville bli tatt seriøst. Gradvis ble musikken tatt inn i varmen av norsk musikkindustri.

I 2020 er black metal lørdagsunderholdning, musikkeksport, og turistindustri. Men hva er egentlig igjen av det opprinnelige mørke, lukkede miljøet? Og hvorfor blir folk over hele verden så bergtatt av dette norske primalskriket?