– Det er ikke hver dag man blir oppringt og fortalt at man har mistet land til sitt naboland.
Ole Anker-Rasch står ute i en myr i Aremark i Østfold. Det vil si, det som tidligere var Aremark.
Ole Anker-Rasch tror det er helt naturlige grunner til at bekken har endret retning og gjort deler av eiendommen svensk.
Foto: Magnus Brenna-Lund / NRKBekken som skiller Norge fra Sverige har nemlig endret retning.
Omtrent 500 kvadratmeter av det som tidligere var definert som Anker-Raschs eiendom, og en del av riket Norge, blir nå svensk.
– Bekken har tatt en snarvei. Det er naturen som går sin gang, og det endrer på hva som er Norge og hva som er Sverige. Det er ikke store verdier, men likevel, sier grunneieren.
Oppdateres hvert 25. år
Grensen vår er ikke så konstant som man kanskje skulle tro. Med jevne mellomrom går man gjennom på nytt og ser etter naturlige endringer.
– Grensekartene blir kun oppdatert ved grenseoppgang, som skjer hvert 25. år, sier Tor Erik Bakke.
Han sitter i den norske grensekommisjonen. De samarbeider med nabolandene når de går opp den oppdaterte landegrensen.
Tor Erik Bakke (til høyre) er i den norske grensekommisjonen, som i disse dager gjør den nyeste grensejusteringen mellom Norge og Sverige.
Foto: Heidi Sivertzen-Oksmo / NRKFor selv om Grunnloven slår fast at Norge er et udelelig rike, kan moder jord selv gjøre endringer.
– Vi har ikke myndighet til å flytte grensepunkter. Men ved hjelp av flybilder og befaringer i terrenget oppdaget vi at bekken hadde endret løp. Det nye løpet er den nye grensa.
Gammel tradisjon
I disse dager gjør grensekommisjonen den nyeste justeringen, et arbeid som startet i 2020 og skal holde på til 2024. Dette er en del av en lang tradisjon.
I 1752 møttes norsk og svensk delegasjon på Hisøya i Nordre Kornsjø for å sette i gang med grenseoppgangen, den såkalte Strømstad-traktaten.
Der startet tradisjonen med å bestemme hvor grensen skal gå.
Nå har det altså skjedd en endring langs grensa i Aremark.
– Nå må vi melde inn dette til det norske og svenske utenriksdepartementet. De må godkjenne dette, selv om det bare gjelder et område på omtrent 500 kvadratmeter, så det kan bli en offisiell grenseendring i 2024, sier Dan Norin i Lantmäteriet.
– Går nok veldig rolig for seg
Hva så med grunneier Ole Anker-Rasch? Kan han bare miste deler av eiendommen sin?
– Grunneier mister på en måte land, men det er nedfelt i gamle traktater og praksis at det til enhver tid er endret grenseløp som er gyldige. Dette gjelder kun for riksgrensen. Hvis tilsvarende skjer mellom tomtegrenser i Norge, endrer ikke grensen seg, forklarer Tor Erik Bakke.
Grunneieren selv tar tapet med stor ro.
– Dette er uproduktiv myr, og uansett fredet areal. Verken Norge eller Sverige får noe økonomisk utbytte av å gi eller ta, sier Anker-Rasch.
Ole Anker-Rasch tror ikke noen kommer til å hisse seg opp over den nyeste grenseendringen.
Foto: Magnus Brenna-Lund / NRKLandområder har historisk sett vært kilde til stridigheter mellom det som nå er to gode naboland. Vennskap er viktigst for grunneieren, som ikke trenger noen kompensasjon.
– Dette går nok veldig rolig for seg. Det er nok ingen som hisser seg opp over denne lille justeringen, humrer han.