Klimameldingen som ble lagt fram i dag, skal gi svaret på hvordan norske utslippsmål skal nås.
Målsettingen fra klimaforliket på Stortinget i 2008 står ved lag - nemlig at to tredeler av kuttene skal tas innenlands - var ett av de mest omdiskuterte momentene.
Et annet var kravene om satsing på kollektivtrafikk, gang- og sykkelveier i de store byene.
Les også: Østfoldbanen kan bygges ut i løpet av 10 år
Ønskes og loves uten penger
Det ligger altså et løfte om økt satsing på jernbane i klimameldingen. Det fnyser lederen av Pendlerforeningen i Østfold og Follo, Willy Frantzen av.
– Vi ønsker oss i den ene enden. Så blir det lovet i den andre enden. Og så er det ikke penger til å realisere. Det er det som er fakta når det gjelder det økonomiske. Man ser litt på de forskjellige modellene, men det er bare dit man har kommet – ikke et skritt lenger.
Ny finansieringsmodell
For mens det skrytes av klimameldingens løfter om økt jernbanesatsing, mangler fortsatt en alternativ måte å finansiere jernbaneprosjektene på. Fortsatt er prosjektene avhengige av årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Dermed blir det vanskelig med store prosjekter.
– Vi trenger en ny finansieringsmodell i forhold til samferdsel. Ikke minst i forhold til jernbane, som er veldig kostbart å bygge ut, sier varaordfører i Østfold fylkeskommune, Per Inge Bjerknes (Sp).
«Prosjektfinansiering» er ordet. Dette innebærer at hele beløpet stilles til rådighet når man vedtar å bygge eller utbedre en jernbanestrekning. Det betyr bedre forutsigbarhet, siden Jernbaneverket slipper å forholde seg til bevilgninger over statsbudsjettet år for år.
Les også: Dobbeltspor bør prosjektfinansieres
Frantzen hevder løfter om økt jernbanesatsing er verdiløs så lenge man ikke endrer måten jernbaneprosjektene finansieres på.
– Vi har kjempet for en ny finansieringsmodell i årevis. Og det er det på høy tid at politikerne også gjør, sier Frantzen.
Les også: – Må prosjektfinansiere dobbeltspor
Sprengt kapasitet
«Alle» er enige om at Norge har store og uløste problemer når der gjelder jernbane. Jernbaneutbygginger har vært finansiert ved årlige bevilgninger over statsbudsjettet, selv om prosjekter er estimert til å vare mye lengre.
For eksempel så kjøres jernbanestrekningen Oslo–Ski i dag med 150 prosent belastning i rushtiden, og utgjør en flaskehals i det norske jernbanenettet.
Uten økt kapasitet på strekningen er det ikke mulig å øke tilbudet, verken for person- eller godstransport, selv om etterspørselen er stor.