– Sterke pårørende presser ansatte

Folk med pågående pårørende får best helsehjelp i hjemmesykepleien og sørger for dårligere tilbud til ressurssvake. Det viser en fersk rapport fra Høgskolen i Østfold.

På sykehjem

Det er forskjellsbehandling innen hjemmesykepleien, avdekker en ny rapport. Ikke alle får like god hjelp.

Foto: Colourbox

En fersk rapport fra Høgskolen i Østfold viser at pasienter med sterke pårørende i ryggen får best hjelp i hjemmesykepleien. Førsteamanuensis Jörg W. Kirchhoff, som står bak rapporten, er ikke overrasket over funnene.

– Det er et kjent fenomen at ressurssterke får tak i ressursene her i landet. For å få tak i ressurser må du ha ressurser nok til å gjøre krav, sier han.

Går ut over de svakeste

Kirchhoff har sammenlignet kommuner og intervjuet flere nøkkelpersoner i hjemmesykepleien og har avdekket forskjellsbehandling. Først og fremst presser pårørende på for ensomme eldre.

Studien viser at pårørende i de fleste tilfeller er en samarbeidspartner. Enkelte pårørende utøver press på de ansatte for å øke tjenestetilbudet til sine nærmeste. Og det er de ressurssterke pårørende som har størst gjennomslagskraft.

Dette fører til en omfordeling av tjenestetilbudet som går ut over brukere uten slike ressurssterke pårørende.

– En av sykepleierne kom med et treffende uttrykk, som oppsummerer mye. At det er travle pårørende som presser på fordi de ikke har tid til annet enn livet de levde og legger oppgaver over på det offentlige som de kanskje selv burde gjort for sin gamle far eller sin gamle mor.

Jörg W. Kirchhoff

Førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Jörg W. Kirchhoff, har gjort flere funn som flere kjenner seg igjen i.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Studiens hovedkonklusjon er at kommuneøkonomi, press fra pårørende og ansattes forståelse av begrepet nødvendig helsehjelp påvirker utformingen av den kommunale helsehjelpen. Den som mottar helsehjelpen derimot, brukeren, synes å ha begrenset påvirkningsmulighet.

– Jeg vil ikke klandre pårørende som gjør det de kan for sine nærmeste. Det er forståelig. Men det må være en instans som kan holde hodet kaldt og som kan overprøve det som skjer, sier han.

Kjenner seg igjen

Knut Fredrik Thorne har lang erfaring fra Helsetilsynet i Østfold og jobber nå som brukerombud i Oslo og Akershus. Han kjenner seg godt igjen i funnene fra rapporten.

Ja, dette er en erfaring jeg deler med brukerombudene her i landet. Vi er bekymret for de som ikke har pårørende og som ikke er i stand til å be om hjelp. De får svi og det liker vi ikke, sier han.

Sykepleier Ellen-Marie Pettersen, kjenner seg også igjen i funnene i rapporten.

– Rapporten kommer ikke som noen overraskelse på meg. Vi merker samhandlingsreformen og at pasienter skrives tidligere ut. Vi kunne selvsagt ønske at vi hadde bedre tid, sier hun.

Ellen-Marie Pettersen

Sykepleier og assisterende avdelingsleder for hjemmesykepleien ved Fjeldberg, Ellen-Marie Pettersen, bekrefter at sterke pårørende ofte får mer gjennomslag.

Foto: Anette Torjusen / NRK

I tillegg to å være hjemmesykepleier er hun også assisterende avdelingsleder og tillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund ved åpen omsorg på Fjeldberg i Fredrikstad. Hun merker tydelig at pårørende kan og vet mer nå enn tidligere.

– Vi ser dem også som en ressurs, men mange vet også hvilke rettigheter de har. Det som blir viktig for oss er å skille mellom hva som er sykepleie, hva brukerne trenger hjelp til og hva pårørende selv kan gjøre.