Da Marie ble innlagt som 14-åring, begynte hun å dele bilder av egen selvskading.

Marie i motlys ute

Men jakten på likes og følgere i sosiale medier gjorde henne verre.

Nå kan NRK avsløre at unge kringkaster fra innsiden av institusjoner for tusenvis av tilskuere. Det gjør mange sykere.

Marie i motlys ute

Viral fra lukket avdeling

Unge går viralt på TikTok fra innsiden av psykiatriske avdelinger

Det er julen 2016 og Marie er 14 år.

Hun har bodd på et lite, sterilt rom noen måneder. På en akuttpsykiatrisk avdeling på Østlandet.

Hun har utagert en del i det siste. Vært i opposisjon mot mamma og pappa. Rømt hjemmefra om natten. Og begynt å skade seg selv.

Marie setter fingrene i papiret på julegaven som ligger foran henne. En Apple-logo kommer til syne når papiret faller til bakken.

Et smil dukker opp på Maries lepper. Hun har ikke hatt mobil siden hun måtte flytte hjemmefra. Nå har hun fått en ny.

Hun holder inne på-knappen og et hvitt eple lyser opp på skjermen. I hendene har Marie det som snart skal bli hennes mulighet til å bli sett og hørt.

Marie holder mobiltelefon.

Marie ønsker å være anonym for ikke å kjennes igjen av venner og fremtidige arbeidsgivere.

Den siste tiden har hun begynt å legge merke til små beskjeder som er skjult på avdelingen. De er blant annet risset inn i nattbordet på rommet hennes.

Oppmuntrende ord som «jeg heier på deg». Små tegninger. Telefonnumre. Og brukernavn til kontoer på sosiale medier.

De skjulte beskjedene finner også sin vei til Marie gjennom små papirlapper. Når hun oppholder seg i fellesstua en dag, kommer en annen jevnaldrende pasient til henne.

Jenta legger en lapp diskret i håndflaten til Marie. Passer på så ingen av de ansatte oppdager det. Og så går hun sin vei.

På lappen står det et nytt brukernavn. Marie tar opp mobilen. Trykker på det lille Instagram-ikonet. Beveger fingrene over tastaturet.

En mørk verden åpner seg for 14-åringen. Og her inne har de voksne få muligheter til å stoppe henne.

Snart skal Marie bli inspirert til å kringkaste sine vondeste øyeblikk for et stort publikum på sosiale medier. Og det kommer til å gjøre henne verre.

"Marie" står med ryggen til.

Det åpne nettverket

De siste månedene har NRK, i samarbeid med Faktisk.no, jobbet med å kartlegge en verden der unge med problemer får leve fritt.

Uten at noen voksne bestemmer over hva de skal gjøre, eller hvem de kan snakke med.

Det finnes nemlig få muligheter til å regulere unges mobilbruk i psykiatrien. Ett lovverk gir anledning til å innskrenke adgang i en gitt periode.

Men lovverket ble laget da man for det meste brukte fasttelefon.

Det har noen svakheter som gjør det vanskelig å oppfylle kravene i loven, viser et rundskriv fra Helsedirektoratet. Dessuten gjelder det kun for pasienter som er innlagt på tvang.

Det skal derfor mye til for at unge ikke får bruke mobilen ubegrenset mens de er på sitt mest sårbare.

Og det gjør de. Gutter og jenter fra hele landet som er innlagt i psykiatrien, bor på barnevernsinstitusjoner eller er til avrusning.

Gjennom sosiale medier knytter de seg til hverandre og deler åpent hvordan de har det.

De er en del av et nettverk som ikke lenger er lukket. Og alle lager innhold om sine problemer i større eller mindre grad.

Spesielt på TikTok, som er den plattformen som øker mest blant barn og unge i Norge, ifølge Medietilsynet.

NRK og Faktisk.no har gått igjennom over 1500 TikTok-kontoer for å kartlegge dette nettverket.

For å finne kontoene, søkte vi etter nøkkelord og emneknagger som er knyttet til psykisk helse og ulike institusjoner.

Deretter analyserte vi over 110.000 kommentarer for å se om kontoene kunne kobles til hverandre.

Vi har funnet til sammen 150 åpne TikTok-kontoer der norske brukere har delt fra en institusjon i løpet av det siste året. Videoene deres har blitt sett 275 millioner ganger totalt.

De aller fleste er unge jenter i alderen 14–25 inne på psykiatriske avdelinger. De røde strekene viser at de ofte kommenterer på hverandres poster.

Mange flere prikker og streker mellom prikkene som illustrerer andre brukere som har kommentert på videoene til de 150 brukerne.

De får ikke bare oppmerksomhet fra hverandre. Ytterligere 1100 brukere har lagt igjen ti eller flere kommentarer hver på videoene deres.

Men hva er det de 150 norske brukerne deler?

En svært ung jente legger ut flere videoer om at hun hater livet sitt og vil gjøre slutt på alt.

I en video sier hun at det bare er noen timer igjen. Deretter kommer det ikke flere. I kommentarfeltet skriver flere at hun er død.

En annen jente deler en video fra innsiden av rommet hennes på en lukket psykiatrisk avdeling. På veggene er det spor av noe som ser ut som blod.

I en tidligere utgave skrev vi «på veggene er det tydelige spor av blod». Endringen ble gjort 30. januar klokken 13:22.

En jente filmer at hun ligger tildekket av tepper i en ambulanse med blålys.

En gutt tar bilde av innsiden av en ambulanse og skriver at han er sikker på at verden vil være et bedre sted uten ham.

En jente på rusinstitusjon forteller at hun har fått tre nye diagnoser. Hun vil bare rømme fra institusjonen og ødelegge livet sitt, fordi «det er sånn jeg er».

En jente holder kameraet tett til ansiktet, tårene gjør at svart maskara renner ned. Skriver at hun sliter med angst og spiseforstyrrelser og har tryglet om innleggelse i lang tid. Neste video er fra et institusjonsrom.

En som flere ganger har skrevet om at hun vil ta livet sitt, legger ut et bilde av seg selv som blir svart og teksten «Fordi verden plutselig ble stille».

I kommentarfeltene er det mange som er bekymret og spør hva hun mener med det.

Selvskadingskontoen

Sommeren 2017 har Marie vært innlagt på psykiatrisk avdeling i ti måneder.

I løpet av denne tiden har hennes fascinasjon for selvskading vokst. Instagram-appen er en portal til grafisk innhold. Mengden er overveldende.

"Marie"

NRK og Faktisk.no har forsøkt å kartlegge hvor åpent slikt innhold er på Instagram i dag.

Men når vi søker etter ulike nøkkelord knyttet til psykisk helse, får vi få treff og en beskjed fra Instagram om at de skjuler slikt innhold.

Vi får også en automatisk melding med et spørsmål om vi har det vanskelig, samt en lenke til nettsteder der man kan få hjelp hvis man sliter psykisk.

Dette opplever vi ikke på TikTok. Der ser vi derimot at plattformen gir oss flere unge med psykiske utfordringer i feeden.

Men for fem år siden, da Marie var aktiv på sosiale medier, var Instagram et sted der unge fra hele Europa viste forskjellige måter å selvskade på. Og de viste arr av ulik størrelse og alvorlighetsgrad.

Det samme gjorde jenta fra hennes egen avdeling. Hun med den lille papirlappen i fellesstua.

"Marie" lener seg inntil en trestamme.

En augustdag i 2017 bestemmer Marie seg for å lage sin egen anonyme konto. Den skal likevel være åpen for alle som vil se, og hun skal skrive på engelsk.

I tillegg skal hun kun dele bilder av egen selvskading.

Marie bruker mye tid på å planlegge måter å få tak i ting hun kan bruke for å skade seg.

Selv om hun overvåkes av de ansatte, klarer hun å snike til seg redskaper i metall. Uten at de oppdager det.

Bildene hun deler på Instagram-kontoen er drøye. De viser dype kutt i huden. Blod som pipler nedover armene.

Jo mer hun deler, jo flere følgere får den anonyme kontoen hennes.

Instagram-feeden til "Marie". Den viser kontoen "selfharmtoday" med flere bilder av selvskading.

Marie tenker som andre innholdsskapere i sosiale medier. I likhet med dem, er hun opptatt av å ha nytt innhold. Bildene må vise variasjon og ha en sjokkeffekt.

Disse tankene gjør at hun hele tiden prøver å overgå seg selv. Både i alvorlighetsgrad og kreativitet. Hun prøver å finne utypiske måter å skade seg selv på. Og kuttene blir stadig dypere.

En dag legger hun ut et bilde av at hun har plassert en stor metallskrue i huden.

Følgerne tror ikke på at det er hennes bilde. Det virker for drøyt å gjøre noe sånt.

Marie blir irritert. Hun misliker å bli møtt negativt og vil motbevise dem.

Hun legger ut en ny post. Denne gangen velger hun bilder fra flere vinkler. Det er ikke lenger rom for tvil om at bildene er hennes.

De voksne på avdelingen vet ikke om Maries internettliv. Hun nevner det for dem en gang, men Marie oppfatter at de ikke tar det så alvorlig.

Dermed blir det ifølge Marie ikke et tema videre i behandlingen.

Ingen vet at hun har behov for anerkjennelse, og at hun får den gjennom sosiale medier.

I takt med at innholdet blir verre, vokser også følgerskaren. Og etter en stund har hun 6000 av dem.

Marie fører en digital dagbok mens hun er innlagt. Der skriver hun mye om Instagram-kontoen. Dra bildet til venstre for å se flere sitater.

De unge bak brukernavnene

Marie delte i sosiale medier for å bli sett.

Men hvilken motivasjon ligger bak kringkastingen av egen psykisk helse blant unge i dag?

Vi kontakter noen av de 150 unge i TikTok-nettverket.

En av de første som dukker opp i NRKs kartlegging, er en gutt fra Østlandet. Han ønsker å være anonym, men NRK kjenner identiteten hans.

Han er i 20-årene og har flere selvmordsforsøk bak seg. På TikTok har han lagt ut sine møter med politi, ambulanse og ulike psykiatriske avdelinger.

Videoene hans har blitt vist til sammen 2,5 millioner ganger.

Han har vært i psykiatrien siden han var barn, men de siste to årene har problemene eskalert. Nå betegnes han som kronisk suicidal.

Han forteller til NRK at TikTok er et slags «safe space» hvor han kan få ut alt som er vanskelig.

– Hovedmotivasjonen er at det hjelper meg å dele følelser og komme i kontakt med folk.

Han har tidligere manglet et sosialt nettverk. Gjennom TikTok har han blitt kjent med jevnaldrende som han også har møtt i virkeligheten.

– Det gjør det bedre for meg å ha noen man kan snakke litt med og ikke bare sitte inne hele dagen.

Han ser også negative sider ved slik eksponering.

– Mange deler for mye. Når en gjør noe og deler det, så blir det smitteeffekt. Det blir en konkurranse om å være sykest.

Han vet om flere som har begynt med rusmidler etter å ha sett andre bruke det på TikTok.

– De får lyst til å prøve fordi andre forteller at de psykiske problemene deres har blitt bedre ved bruk av rus. Jeg tror det er viktig at man har et bevisst forhold til hva man deler.

Har du blitt trigget av noe du har sett på TikTok?

– Ikke som jeg selv innser i hvert fall. Men jeg har blitt mer bevisst på hva jeg gjør.

En annen som utpeker seg i vår kartlegging, er en 20 år gammel jente. Også hun er fra Østlandet, og videoene hennes har 1,37 millioner visninger.

Hun deler innhold om egen psykisk helse og tidligere innleggelser.

– Jeg ønsker å bryte tabuer. Og vise realiteten av det å leve med alvorlige psykiske lidelser.

Hun får mest positiv respons, men 20-åringen må også tåle hat i kommentarfeltene.

– Enkelte mener at dette ikke er noe man trenger å snakke høyt om. At sånne som meg ikke har en fremtid og at vi er en belastning for samfunnet.

Delingen har også fått flere av vennene hennes til å trekke seg unna.

– De var ikke klar over hvor mye jeg faktisk sliter, og visste ikke hvordan de skulle forholde seg til meg. Det er fortsatt sårt og gjør litt vondt.

Selv har 20-åringen sett mye drøyt på TikTok. Folk som skader seg selv. Åpne sår. Råd om vektnedgang og om hvordan man kan få seg selv til å kaste opp.

– Slike videoer har ingenting å gjøre på sosiale medier. De kan være triggende for andre.

Mener mange kan bli sykere

I et stort murbygg på Ullevål i sentrum av Oslo, finner du Norges største klinikk for psykisk helse og avhengighet.

Morten Selle er avdelingsoverlege ved akuttpsykiatrisk avdeling. Den som tar imot de aller sykeste pasientene fra seks av Oslos bydeler.

Avdelingsoverlege Morten Selle fotografert utenfor den akuttpsykiatriske avdelingen.

Også her, på Morten Selle sin avdeling, bruker flere pasienter sosiale medier til å kringkaste sine problemer. Noen gjør det når de er psykotiske og i oppløsning.

– Det å utlevere seg selv når de er i en så sårbar situasjon vil jeg absolutt fraråde dem å gjøre. De har ikke full oversikt over hva de legger ut og hvilke konsekvenser det kan få for dem senere.

Selle tror at kringkasting i sosiale medier mens man er innlagt kan hindre at man blir frisk.

Det kan nemlig gjøre at man går inn i en slags pasientrolle og identifiserer seg mer med sine plager, forteller han.

– Hvis man så å si har markedsført seg på sosiale medier som en viss type pasient, blir det kanskje vanskelig å komme ut av den rollen. Det kan ha uheldige terapeutiske konsekvenser.

Overlege Morten Selle inne på Oslo universitetssykehus.

Selle forteller at avdelingen noen ganger tar opp bruk av mobilen direkte med pasientene. Men dette er ikke fast rutine.

– Vi henger kanskje litt etter i forhold til hvordan vi tenker om de tingene. Det er godt mulig vi burde ta det opp uansett med alle nye pasienter, som en del av behandlingen.

NRK har gitt ledere ved psykiatriske døgnavdelinger muligheten til å svare på en spørreundersøkelse om mobilbruk blant pasienter.

Den har gått ut til 196 ledere ved offentlige døgnposter og private tilbydere som leier ut plasser til det offentlige.

Norgeskart med prikker som representerer psykiatriske døgnavdelinger

119 ledere fra hele landet har svart.

Illustrasjon som viser at 8 av 10 avdelingsledere har opplevd at pasienter har delt innhold fra avdelingen på sosiale medier

8 av 10 svarer at de har opplevd at pasienter har delt innhold fra avdelingen på sosiale medier i 2022.

Illustrasjon som viser 3 av 10 avdelingsledere

3 av 10 mener at pasientene kan bli sykere av å eksponere seg i sosiale medier.

6 av 10 svarer at det er både positivt og negativt.

Kun en av alle de 119 lederne mener det kan være positivt.

Illustrasjon som viser 4 av 10 avdelingsledere

4 av 10 svarer at det bør være enklere for ansatte ved avdelingen å regulere pasienters mobilbruk.

Internettvennene

Marie har hatt Instagram-kontoen i flere måneder når det nærmer seg julen 2018.

Norske jenter har begynt å sende henne private meldinger. De kjenner igjen sengetøyet fra sykehuset hun er innlagt ved.

De legger hverandre til på andre sosiale medier med fullt navn.

Marie merker raskt at jentene anser henne som en venninne. De betror seg til henne. Forteller private detaljer fra eget liv.

Samtalene dreier seg nesten bare om psykiske utfordringer.

Marie foran et vindu.

Men Marie er ikke av typen som knytter seg til folk hun har blitt kjent med via internett. Selv om også hun deler, ser hun ikke på relasjonene som nære.

Én av dem hun snakker mye med i sosiale medier, er jenta med lappen. Hun sender også regelmessige bilder av sår hun har påført seg selv.

Etter hvert merker hun at det tynger å få servert andre jenters elendighet når hun selv sliter. Nettverket har blitt en belastning.

Og delingen på Instagram har for lengst fremprovosert mer selvskading.

Kontoen legges ned

2023: Marie kommer gående i det klare vinterværet. Solen står lavt på himmelen og kaster lange skygger over det frosne landskapet.

Hun har bølgete hår som beveger seg lett hver gang vinden tar tak.

Marie har blitt 20 år gammel. Hun forteller at hun i 2018 ble skrevet ut fra psykiatrisk avdeling, etter å ha tilbrakt 22 måneder av livet sitt der.

Sommeren 2019 bestemte hun seg for å legge det vonde bak seg og se fremover. Hjemme igjen begynte gamle sår å lege. Både de emosjonelle og de fysiske.

Marie ute i solen.

Marie tar opp mobilen. Den brukes ikke lenger til å kringkaste livet som pasient. Bildene av selvskading er bare minner fra en tid som virker fjern.

Instagram slettet den anonyme kontoen hennes da hun var innlagt. Trolig etter at den ble rapportert og moderert.

Etter mange forsøk på å lage nye kontoer og bygge opp følgerskaren igjen, ga hun opp. Det ble rett og slett for mye styr.

Det var det som måtte til for at hun skulle slutte med delingen.

– Da stoppet jeg i hvert fall å selvskade for Instagram, sier Marie.

Samtidig som at kontoen forsvant, mistet hun også kontakt med mange av jentene i nettverket.

I dag tror Marie at eksponering av psykisk sykdom i sosiale medier kan gjøre folk verre.

– Det blir opprettholdende når man selvskader kun for å legge ut mer innhold på sosiale medier. Jeg ble negativt påvirket.

20-åringen ønsker å bruke sine vonde erfaringer til noe positivt.

Hun mener kringkasting av psykisk uhelse i sosiale medier bør behandles som et symptom.

– Det er en grunn til at man deler på nett. Kanskje er man ensom, trenger anerkjennelse og fellesskap. Da må behandlerne se på hvorfor dette ikke er på plass.

De kan ikke bare se på atferden, de må også se på årsakene, legger hun til.

Marie kaster på håret.

Slik har NRK og Faktisk.no jobbet

For å kartlegge brukere på TikTok søkte vi etter en rekke emneknagger og nøkkelord, som for eksempel #psykiskhelse, #instu og #barnevernet. Kontoene vi fikk treff på ble lagt til i en database.

Deretter har vi analysert de som har åpne kontoer for å finne ut om de i løpet av det siste året har lagt ut videoer mens de har bodd på en institusjon.

Søk i nettverket

Hvis TikTok-brukeren har vært på institusjon, lastet vi ned alle kommentarene som var lagt igjen på videoene til vedkommende.

Dermed kunne vi søke gjennom kommentar-databasen for å finne flere TikTok-kontoer som har kommentert på en slik måte at det tyder på at de også bor på institusjoner.

Gjennomgang av TikTok-kontoer

Vi har til sammen sjekket ut i overkant av 1500 norske TikTok-kontoer. En god del har vært lukkede kontoer, og disse har vi ikke gjort noe mer med.

I de åpne har vi lett etter sikre tegn på at vedkommende har oppholdt seg på institusjon.

Åpne kontoer

Til slutt satt vi igjen med 150 åpne TikTok-kontoer som har lagt ut nærmere 25.000 videoer

Til sammen har disse blitt sett drøyt 275 millioner ganger. 15 av videoene er sett over 1 million ganger, og medianen for antall visninger er på 1200.

Hovedvekt fra psykiatriske avdelinger

De aller fleste TikTok-kontoene tilhører unge jenter i alderen 14-25 år som er lagt inn på psykiatriske avdelinger. Noen har vært innlagt i flere år, mens andre har eller har hatt døgnopphold.

Instagram

Vi har i tillegg funnet åpne brukere på Instagram som bor eller har bodd på institusjoner det siste året. Men omfanget er mye mindre enn på TikTok. Instagram opplyser dessuten om at de skjuler de fleste treffene når vi søker på nøkkelord knyttet til den mørke delen av psykisk helse.

Vi får også en automatisk melding med et spørsmål om vi har det vanskelig, samt en lenke til nettsteder der man kan få hjelp hvis man sliter psykisk.

Om kartleggingen av mobilbruk

NRK har kartlagt hvordan psykiatriske døgnposter håndterer pasienters mobilbruk, og deres erfaringer med dette.

  • Spørsmålene gikk til ledere av psykiatriske døgnposter i Norge (offentlige og private med offentlig oppdrag).
  • Undersøkelsen ble sendt ut med e-post via Questback i tidsrommet 17.-25. januar 2023.
  • Vi fikk kontaktinformasjon fra de regionale helseforetakene, og ved direkte henvendelser til de ulike avdelingene.
  • 119 av 196 deltok, en svarprosent på 61%.

Kjære leser!

Fikk denne saken deg til å stoppe opp og tenke på noe, eller kjenner du deg igjen i tematikken? Skriv gjerne til meg hvis du har noe å fortelle, eller hvis du har tips til andre relaterte saker jeg bør se på.

Her er noen av sakene jeg har jobbet med tidligere: På innsiden av festen til 18-åringeneMobildatingens mørke bakside og Nav brukte 19 år på arbeidsavklaring.