Hopp til innhold

Vil øke egenandelene

- De som har mulighet bør betale større egenandeler for medisiner, legehjelp og andre helsetjenester, mener Høyres helsepolitiker Inge Lønning og viser til at folk gjerne betaler 500 kroner for en klipp hos frisøren.

Inge Lønning

- De som har mulighet bør betale større egenandeler for medisiner, legehjelp og andre helsetjenester, mener helsepolitiker Inge Lønning (H).

Foto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix

I 2008 vil staten bruke 19,8 milliarder kroner på å betale folks legetimer, fysioterapi, psykolog og medisiner på blå resept, i følge statsbudsjettet.

Egenandelen økes fra 1660 kroner i 2007 til 1740 kroner i 2008. Det finnes også et egenandelstak to for de som trenger å dekke flere utgifter enn det som dekkes av egenandel en ordningen.

Lettere å få frikort

Det er blitt mye lettere å få frikort til legebesøk. Tallet på frikort er dermed nesten tidoblet siden 1987, og hver fjerde nordmann over 12 år fikk frikort i 2007.

Mens det i 1987 var 138.000 nordmenn som passerte beløpsgrensa for egenandeler, er det nå rundt en million nordmenn som får frikort, sier Oddvar Kaarbøe, førsteamanuensis i helseøkonomi ved Universitetet i Bergen.

Dermed må staten dekke en stadig større del også av egenandelene for lege, psykolog eller fysioterapeut - eller for medisiner på blå resept. Til sammen koster dette fellesskapet 20 milliarder kroner i året.

- Det er blitt lettere å få frikort. Da ordningen ble innført i 1984 måtte du gå 15-20 ganger til legen for å få frikort, i dag holder det med 10-12 ganger.

Det har altså bidratt til at hver fjerde nordmann over 12 år får frikort i helsetjenesten, mens ordningen opprinnelig ble innført for å skjerme storforbrukerne.

- Det at hver fjerde nordmann er storforbruker av helsetjenester virker litt rart når andre undersøkelser viser at vi er friskere enn noen gang.

- Hvorfor gjør ikke politikerne da noe?

- Fordi det ikke er spesielt populært å øke egenandelene, sier Kaarbøe.

Vil differensiere inntekten

- Egenandelene på helsetjenester må bli høyere for de som har en god inntekt. Motstanderne for forslaget kaller det skatt på sykdom, men det er ingen av dem som våger å kalle en frisørklipp skatt på hårvekst, sier Lønning og ler.

Den erfarne helsepolitikerne ledet i 1987 og 1997 et utvalg som skulle se på prioriteringer i norsk helsetjeneste. De foreslo økte egenandeler som en måte å ”styre” etterspørselen etter noen tjenester. Dette innebar å endre blandingsforholdet mellom offentlig ansvar og utgifter - og det folk selv må ta ansvar og betale for.

Må ta ubehagelige diskusjoner

- Hvis egenandelene graderes etter betalingsevne får dessuten staten

inntekter til å drive livsnødvendig behandling, sier Lønning og understreker dermed aktualiteten nå som regjeringen må se at sykehusøkonomien mange steder går med milliardunderskudd.

- Vi må tørre å gå inn i ubehagelige diskusjoner om hva som er statens ansvar, sier Lønning.

Bare legemidler på blå resept koster staten rundt 7,5 milliarder kroner hvert år.

- Hvor mye bør de fleste av oss betale?

- Opp mot 5000 kroner. Tenk hva vi er villige til å betale for når det det gjelder velvære, alternative behandlinger, mat og klær, sier Lønning.

Sier nei til forslaget

I helse- og omsorgskomiteen avviser leder Harald Tom Nesvik fra Frp forslaget.

- Folk betaler så mye i skatter og avgifter at de skal få noe igjen. Dessuten har staten råd til å sørge for helsetjenester til alle.

- Betyr det alle, uansett inntekt?

- Ja, egenandeler virker som en begrensning på tilgangen, og det rammer alltid de som har det verst fra før. En gradering vil uansett ikke bli treffsikkert, mener Harald Tom Nesvik, som synes det er unødvendig i det hele tatt å utrede forslaget.

Les også: Mer om egenandeler

Les også: Se prisene her