Vil ha saftig gebyr på uttak av kontanter

Det kostet samfunnet 3,5 milliarder kroner å ha kontanter som betalingsmiddel i 2009, viser tall fra Norges Bank . 2/3 av kostnadene er det bankene og deres underleverandører som betaler.

Finansforbundet vil nå ha slutt på at bankene subsidierer kontantbruken. I rapporten Et kontantfritt Norge innen ti år , skriver Finansforbundet at uttak av 1000 kroner fort ville kostet 50 kroner dersom man skulle betale den reelle kostnaden selv.

– Kundene bør betale for det bankenes tjenester faktisk koster. Mange tror at det ikke koster noe å bruke kontanter, men det er ikke riktig, sier leder Jorunn Berland i Finansforbundet.

Nå tar hun til orde for at myndighetene innfører et statlig gebyr som alle må betale for å ta ut penger i banker og minibanker.

Finansforbundet har lange hatt som mål at Norge skal bli et samfunn hvor kontanter ikke lenger er lovlig som betalingsmiddel, og mener at et statlig gebyr på uttak av kontanter kan være et steg på veien for å bli kvitt kontantene for godt.

Finansforbundet organiserer 39.000 medlemmer i finansbransjen.

– Fremmer ran og kriminalitet

– Det at vi har kontanter er det de kriminelle som har mest behov for. Jo mer kontanter det er, jo større er risikoen for ran, sier Berland.

Forbundslederen sier til NRK at eksempelvis bussjåførene helst vil slippe å ha fysiske penger i bussen på grunn av frykt for ran.

– Det kontantfrie samfunn er mulig å få til over tid, men dette er ikke noe som kan bli gjort over natten, sier hun.

NETT-TV: Mange er skeptiske til et kontantfritt samfunn

– Bør legge på et gebyr på 5 prosent

Informatikkprofessor Kai A. Olsen ved Høyskolen i Molde har i samarbeid med Finansforbundet skrevet rapporten "Et kontantfritt Norge innen ti år". Til NRK sier Olsen at det ikke er gratis å ta ut penger i banken.

– Den reelle kostnaden for å ta ut en tusenlapp er mellom 50 - 100 kroner. Den kostnaden er det sannsynligvis kortkundene som betaler i praksis, sier Olsen.

Olsen mener at det er forbundet med for stor risiko å ha kontanter i samfunnet, og mener at det beste er at myndighetene innfører et gebyr for effektivt å strupe bruken av kontanter.

– Dersom du tar ut penger i banken eller i minibanken bør det legges på et gebyr på la si 5 prosent, som tilsvarer 50 kroner for en tusenlapp, sier Olsen.

Professoren mener at uten kontanter ville omfanget av svart arbeid blitt redusert kraftig, og at det vil bli mer tungvint å være kriminell.

– Uaktuelt med offentlig gebyr

Men statssekretær Morten Søberg (Sp) i Finansdepartementet avviser blankt at myndighetene vil innføre noe gebyr på fysiske penger.

– Det er ikke aktuelt å innføre noe offentlig gebyr på innskudd eller uttak av kontanter fra norske banker. Men bankene står jo fritt til å ta seg betalt for sine egne tjenester, sier Søberg til NRK.

Han sier at det heller ikke er aktuelt å utrede lovendringer som har som formål å skape et kontantfritt samfunn.

– Vi mener at det fortsatt skal være slik at mynter og sedler skal være lovlige og tvungne betalingsmidler, sier Søberg.

Statssekretæren sier at utviklingen raskt går i retning av at omfanget av kontant betaling går ned, men at det ikke er aktuelt for regjeringen å forsere denne utviklingen.

Skeptiske seniorer

Seniorsaken mener forslaget er diskriminerende. De liker ikke tanken at alle nordmenn skal bruke kort og bli kvitt kontantene for godt.

– Det er tross alt en god del medlemmer og eldre som verken tør eller kan klare å bruke elektroniske betalingsmidler. Vi synes det er helt urimelig at man skal bruke «straffegebyr». Det er ikke viljen det står på, men de har ikke tryggheten og de har ikke kunnskapen, sier advokat Audhild Freberg Iversen i Seniorsaken.