– Der vi ikke har grunnlagsdata, må vi regne med at det er både underrapportering og kanskje en overdrivelse i hva man krever fradrag for, sier Svein Kristensen til NRK.
– Det gjelder for eksempel store sykdomsutgifter, reiseutgifter og verdier i utlandet.
– Liten grunn til å følge Riksrevisjonens oppfordring
I forrige uke fikk Skatteetaten kritikk av Riksrevisjonen. Riksrevisor Jørgen Kosmo mener at skattekontorene ikke sjekker de forhåndsutfylte postene i selvangivelsene godt nok.
- Les også:
- Les også:
Riksrevisor Jørgen Kosmo kom med kritikk av Skatteetaten for mangelfull kontroll.
Foto: Roald, Berit / ScanpixNå slår imidlertid skattedirektøren tilbake.
– Vi tror det er viktigere å sørge for at de opplysningene som vi får fra dem som gir oss grunnlagsdata, er riktige når de kommer inn til oss, fremfor å kontrollere hver enkelt selvangivelse, hvert enkelt fradrag eller hver enkelt inntektspost. Det er ressurskrevende, sier Kristensen.
Han sier man stort sett kan stole på opplysningene som kommer fra arbeidsgivere, banker, aksjefond og forsikringsselskap.
Kristensen synes derfor det er liten grunn til å følge Riksrevisjonens oppfordring til å øke kontrollen på de forhåndsutfylte opplysningene.
– Flere skattekroner å hente på det folk fører inn selv
Det er derimot betydelig summer å hente på å kontrollere fradragene folk selv fører opp, og inntekter og formuer som skjules, ifølge Skattedirektoratet.
Folk jukser nemlig mye mindre når selvangivelsene er forhåndsutfylte, viser undersøkelser fra Norge og Danmark.
– Folks evne til å følge reglene øker radikalt når de har fått forhåndsutfylt informasjon i selvangivelsen sin, sier Kristensen.
I fjor avdekket Skattedirektoratet 3,3 milliarder kroner i de obligatoriske kontrollene. I tillegg førte skattekontorenes egne kontroller av selvangivelser til 2,6 milliarder kroner, noe som var en kraftig økning fra året før.
Jo større fradrag en fører opp, jo større er sjansen for å bli kontrollert, sier skattedirektøren.
– Vi har selvfølgelig stikkprøvekontroller på alle fradrag som føres opp. Men jo større fradraget er, jo flere stikkprøver tas det på de fradragene.
Skjerper kampen mot skjulte opplysninger
Staten går imidlertid glipp av flest skattekroner på grunn av at opplysninger holdes tilbake. Dette gjelder spesielt skjulte formuer og inntekter i utlandet. Nå jobber skatteetaten for å få bedre innsikt i utenlandstransaksjoner.
– Vi har ennå ikke fått innrapportert handel av aksjer i utenlandske selskaper og handel på utenlandske markedsplasser. Vi har heller ikke fått innrapportert kjøp og salg av utenlandske fondsandeler. Det er eksempler på områder som vi vil ta opp nå.