Sveits vil ikke ikke lenger vil betale sin fulle andel av EUs budsjett.
Det sa Deiss allerede under EFTAs ministermøte på Island i slutten av juni, men utspillet har til nå vært holdt unna offentlig debatt.
Det vekker oppsikt og reaksjoner i de andre EFTA-landene Norge, Island og Lichtenstein, men sveitserne står likevel fast på at de til høsten vil ha en full gjennomgang av sitt økonomiske bidrag til EFTA.
Anton Egger, som er minister og nestsjef ved Sveits' EFTA-delegasjon i Genève, sier også at sveitserne må vurdere om Sveits er tjent med å fortsette som observatør i en lang rekke EØS-organer, tatt i betraktning at Sveits har utviklet sitt eget bilaterale forhold til EU.
Ny sekretariat-strid
Det sveitsiske utspillet sår dessuten tvil om det kompromisset som ble inngått blant EFTA-landene i 1995 etter at Norge, Island og Lichtenstein hadde gått inn i EØS-samarbeidet, mens Sveits hadde valgt å stå utenfor.
Siden mye av EFTAs aktivitet ble knyttet opp til EØS-avtalen, hevdet Norge den gang at det var naturlig å flytte hele EFTAs hovedkvarter til EU-hovedstaden Brussel. Det ville ikke Sveits gå med på.
Sekretariatet ble derfor delt i to mellom Genève og Brussel, og Sveits måtte påta seg en større andel av EFTAs budsjett. Samtidig fikk Sveits rett til å delta som observatør i en rekke EØS-organer, noe som har gitt verdifull innsikt i EUs posisjoner på mange politiske områder.
Når sveitsiske myndigheter nå er på jakt etter innsparinger, har de funnet ut at de ikke lenger bør betale for at EFTA-ansatte i Brussel skal stelle med en EØS-avtale som uansett ikke omfatter Sveits. Grovt sagt vil sveitserne betale for det arbeidet EFTA gjør i Genève, men ikke i Brussel.
Møter motkrav
Den slags oppdeling blir avvist på norsk side. Der understrekes det at EFTA har ett felles budsjett, og hvis sveitserne ikke vil betale, vil Norge og Island ta opp igjen kravet om å flytte hele sekretariatet fra Genève til Brussel.
En sentralt plassert norsk kilde peker på flere fordeler ved en slik samlokalisering: Man kunne greid seg med én i stedet for to visegeneralsekretærer (i dag er den én i hver by), man ville spart reiseutgifter mellom Genève og Brussel, og man kunne gjennom tettere kontakt med EU i Brussel forbedret EFTAs tredjelandssamarbeid, det vil si arbeidet med å forvalte og inngå handelsavtaler med land utenfor EFTA og EU.
Observatører
På norsk side stiller man seg også undrende til at Sveits trekker i tvil nytten ved å få delta som observatør i de mange komiteene og arbeidsgruppene som drøfter EØS-saker.
Om tvilen er et taktisk utspill for å presse ned Sveits' EFTA-kontingent, er strategien foreløpig dårlig koordinert. I det sveitsiske økonomidepartementet taler man nemlig på dette punktet landets EFTA-delegasjon midt imot.
– Det er svært viktig for Sveits å delta som observatør i disse organene, sier departementets talskvinne Evelyn Kobelt, før hun motvillig innrømmer at poenget er at Sveits vil betale mindre for sitt EFTA-medlemskap.