Hopp til innhold

– Å vifte med hvite vaskebøtter løser ikke problemet

Hvite vaskebøtter og flygeblader på buss og bygg skal stoppe nordmenn i å betale svart for husarbeidet. Men skattekrim-sjefen tror vi vil fortsette så lenge vi ikke blir tatt.

hushjelp, renhold

HVIT HJELP: Den nye holdningskampanjen vil også hjelpe deg med å handle hvitt når du kjøper tjenester til hjemmet.

Foto: SCANPIX/handlehvitt.no / MONTASJE

Neste uke vil representanter for LO, NHO og andre organisasjoner og skatteetaten stå parat på kjøpesentre og parkeringsplasser med hvite bøtter med informasjonsbrosjyrer om renholdsbransjen. Målet med kampanjen «Handle Hvitt» er å bekjempe et stort problem i norsk næringsliv: Svart arbeid.

Får du jevnlig hjelp av en renholder for å holde huset skinnende, er sjansen stor for at du bryter loven. Som NRK.no har avdekket i flere artikler den siste uken, har den private renholdsbransjen i Norge etablert seg som en i all hovedsak svart bransje med mye bruk av utenlandsk arbeidskraft.

I en ny Fafo-undersøkelse sier over halvparten av de spurte polakkene i bransjen at de ikke betaler skatt, mens tilsvarende tall i bygningsbransjen er én av fire. Skattemyndighetene innrømmer selv store problemer med å ta skurkene i den svært lukkede bransjen, og tror de som blir tatt kun representerer toppen av et stort isfjell.

– Sniker jo på trikken, også

– Kampanjen retter seg mot forbrukerne, og skal gjøre det enklere å handle hvitt, samt bidra til at folk tenker igjennom konsekvensene av svart arbeid, sier avdelingsdirektør for Næringsjus i Næringslivets Handelsorganisasjon (NHO), Ingebjørg Harto, til NRK.no.

Teorien til initiativtakerne er at mange nordmenn tror det er for tungvindt å sørge for at hushjelpen har alle papirer i orden og betaler skatt. De aner ikke hvor de skal henvende seg for å registrere seg, tror de møter et skjemavelde – og lar det bli med tanken.

– Vi tror denne typen kampanjer har positiv effekt på arbeidet mot det svarte markedet, sier økonom Anders Halse i LO til NRK.no.

En som ikke har like stor tro på den storstilte holdningskampanjen, er Jan-Egil Kristiansen. Han er direktør for Skattekrim i Skatt Øst, og mener all erfaring viser at slike kampanjer har lite for seg. Problemet er ikke at folk ikke vet, men at det spekuleres i den minimale faren for å bli tatt.

– Holdningskampanjer har jeg ikke noen tro på. Alle vet vel at det er alvorlig, og at det er store konsekvenser med skattesvik. Likevel fortsetter man å gjøre det. Dette er skatteunndragelse, det er vinningskriminalitet, og da er det til slutt oppdagelsesfaren som er utslagsgivende. Når den er så lav som den er, forholder ikke folk seg til lovbruddet på samme måte som dersom det var stor fare for å bli tatt. Folk sniker jo på trikken for 20-30 kroner, selv de med god råd, sier Kristiansen til NRK.no.

– Hjertet i halsen

renholder

BLIR BEDT OM SVARTE JOBBER: Den polske renholderen Veronica Olecy betaler sin skatt til Norge. Hun får stadige tilbud om å ta oppdrag svart fra nordmenn - men takker nei.

Foto: Kathrine Hammerstad / NRK

Han understreker at kampanjer til en viss grad kan ha en nyttig informasjonsverdi, dersom det fokuseres på de økonomiske og strafferettslige konsekvensene av å hyre svart arbeidskraft. Men det må skje i kombinasjon med økte kontroller og ved at det statueres tydelige eksempler, som da Høyesterett i fjor dømte en hytteeier til ubetinget fengsel for å ha hyrt svart arbeid.

– Det er en god tanke med holdningskampanjer, men å vifte med hvite vaskebøtter til folk løser nok ikke problemet. Det er jo samme erfaringer med kampanjer rundt trafikk og rusmisbruk for eksempel, sier han.

Harto i NHO karakteriserer kampanjen som ett av flere tiltak i arbeidet mot svart arbeid i norsk næringsliv.

Direktør i skattekrimenheten i Skatt sør, Jan-Egil Kristiansen

SKEPTISK: Sjef for Skattekrim i Skatt øst, Jan-Egil Kristiansen, mener holdningskampanjer har begrenset nytteverdi for å stoppe svart arbeid blant nordmenn.

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

– Aller helst skulle vi fått innført fradrag slik de har i Sverige, hvor skattelette på renholds- og håndverkstjenester, som man ser har redusert etterspørselen etter de svarte tjenestene. Men det har man jo sagt nei til i Norge.

Helga Pedersen, parlamentarisk leder og nestleder i Arbeiderpartiet, har fulgt siste dagers debatt rundt svart arbeid med interesse. Hun tror nordmenn flest ønsker å gjøre opp for seg, og at de færreste vil være stolt av å si høyt at hushjelpen ikke har skattepapirene i orden.

– Jeg velger å legge til grunn et litt mer optimistisk menneskesyn enn skattekrimsjefen, og tror at nordmenns har en god skattemoral. Jeg kjenner folk som nærmest står med hjertet i halsen når de ringer rengjøringsbyrå, fordi de er så usikker om de gjør ting riktig, samtidig som det er viktig at vi ikke er naive, sier Pedersen til NRK.no.

Frykter ny underklasse

Faktisk er det bare ett skjema du må fylle ut for å oppfylle forpliktelsene, og det ligger på skatteetaten.no. For tjenester opp mot 60.000 kroner slipper du arbeidsgiveravgift. Eventuelt kan du hyre et byrå, og med fakturabetaling skal alt være i orden.

– I tillegg må det underskrives arbeidskontrakt, som finnes blant annet på LO sine nettsider. Jeg er veldig opptatt av å få frem at dette kan gjøres på en lovlig måte, sier Pedersen.

I 2012 vil det trolig komme på plass en offentlig godkjenningsordning for renholdbransjen, som i praksis skal sikre at du kan sjekke om den du leier til å ordne huset har papirene i orden.

helga pedersen

- HVILKET SAMFUNN VI VIL HA: Parlamentarisk leder og nestleder i Ap, Helga Pedersen, mener at debatten om svart arbeid i privatmarkedet griper inn i kjerneverdiene i det norske samfunnet.

Foto: Thor Thrane/NRK

– Dette handler jo om hva slags samfunn vi vil ha i Norge. Jeg tror svært få mennesker ønsker seg et så utbygd velferdssamfunn utvikler en underklasse som jobber billig og ikke har tilgang til de arbeidstakerrettighetene vi andre tar som en selvfølge, sier hun.

– Flere tiltak

– Hva har blitt gjort for å stoppe utviklingen?

– Sosial dumping og svart arbeid har vært tungt på dagsorden, og det har blant annet blitt innført solidaransvar, obligatorisk ID-kort, regionale verneombud, i tillegg til at vi har styrket Arbeidstilsynet. Dessuten er Skattedirektoratet i en omstillingsprosess for å kunne møte problematikken rundt skattesvindel effektivt.

LES OGSÅ: Over 28.000 polakker betalte ikke skatt i Norge i fjor

– Er det pinlig for Arbeiderpartiet at en virksomhet som så til de grader angriper fundamentet for velferdsstaten har fått fotfeste i Norge over flere år?

– Det ser ut som det en liten bedring siden 2006, men vi lar ikke det være noen hvilepute for oss. Derfor har vi også hatt dette tungt på dagsorden.