Hopp til innhold

Advarer verden mot falsk trygghetsfølelse

Sjefen for det internasjonale pengefondet mener tre hovedfarer truer den gryende optimismen i verdensøkonomien. – Nå er det ikke rom for politiske feilskjær, sa Christine Lagarde søndag.

IMF-sjef Christine Lagarde

I en tale i Beijing søndag advarte IMF-sjef Christine Lagarde mot å blåse 'faren over'-signal for krisen i verdensøkonomien.

Foto: CHINA DAILY / Reuters

IMF-sjef Christine Lagarde advarte i en tale i Beijing søndag mot å tro at gryende optimisme i USA og Europa betyr at faren er over for verdensøkonomien.

Før helgen godkjente IMF et nytt kriselån til Hellas. Landet er nå tilsynelatende reddet på kort sikt etter at eurolandene har vedtatt en ny krisepakke og private långivere har nedskrevet enorme mengder gjeld.

– Selv om det er tegn til optimisme i verdensøkonomien må vi ikke la oss lulle inn i en falsk trygghetsfølelse. Det er fortsatt store økonomiske og finansielle reformer som må gjennomføres, sa Lagarde på en konferanse i Beijing søndag.

Lagarde sa at de utviklede landene må fokusere på å håndtere høy statsgjeld og styrke egen finanssektor, samt bygge høyere forsvarsmurer mot økonomiske sjokk.

Skyhøy gjeld topper bekymringslisten

Li Keqiang, visestatsminister i Kina

IMF-sjef Christine Lagarde hadde søndag samtaler med Kinas visestatsminister Li Keqiang. De skal blant annet ha diskutert den kinesiske valutaens mulige posisjon som reservevaluta.

Foto: JASON LEE / Reuters

Det som bekymrer IMF mest, er at det finansielle systemet trues av skyhøy offentlig og privat gjeld i mange vestlige land.

Lagarde viser til at offentlig gjeld og banklån tilsvarende 23 prosent av den samlede verdiskapningen i eurosonen skal refinansieres i løpet av 2012.

Ifølge Wikipedia var verdiskapningen i eurosonen målt ved bruttonasjonalproduktet i alle landene 17.960 milliarder euro i 2011.

LES OGSÅ: – Gjeldssletting gir bare Hellas et midlertidig pusterom

Oljeprisen og sviktende vekst truer oppgangen

Nummer 2 på IMFs liste over økonomiske farer er en oljepris som har steget 18 prosent hittil i år som følge av en stadig tøffere tone mellom Iran og vesten. I tillegg hamstrer Kina olje til sine strategiske oljelagre, noe som bidrar til å trekke prisen opp.

Selv om AS Norge kan juble over at skyhøy oljepris gir økte inntekter til statskassa, er høy oljepris negativt for verden som helhet.

– Den stigende oljeprisen er i ferd med å bli en stor trussel for veksten i verdensøkonomien, sa Lagarde.

Den tredje faktoren som bekymrer IMF-sjefen, er at veksten i fremvoksende økonomier skal avta.

I januar kuttet IMF de globale vekstutsiktene og advarte mot at den europeiske gjeldskrisen kunne sende verden ut i et nytt økonomisk tilbakeslag dersom krisen ble forverret.

Kina meldte tidligere i måneden at landet forventer at landets økonomi vil vokse med 7,5 prosent i 2012, noe som er svakere enn på mange år.

LES OGSÅ: Kina demper sin forventede vekst

Åpner for yuan som reservevaluta

Kinas posisjon som økonomisk supermakt på full fart forover blir stadig mer tydelig.

I møter med kinesiske toppolitikere i Beijing søndag tok Lagarde til orde for at den kinesiske valutaen yuan i fremtiden kan bli en reservevaluta.

Yuan kalles også renminbi.

Forutsetningen er at landet går bort fra den statskontrollerte prisingen av valutaen, og gjennomfører en rekke reformer knyttet til blant annet overvåkning og regulering.

– Dersom reformene gjennomføres er det ingen grunn til at renminbi ikke skal ha status som reservevaluta i tråd med Kinas økonomiske status, sa Lagarde.

En reservevaluta er en nøkkelvaluta som brukes som oppgjørsmiddel i internasjonal handel og i transaksjoner mellom land.

Den amerikanske dollaren er verdens viktigste reservevaluta.

I Finansmarkedsmeldingen for 2010 skrev Finansdepartementet at yuan i fremtiden kan tenkes å få en rolle som reservevaluta.

«Dei kinesiske finansielle marknadene må i så fall først igjennom ei omfattande liberalisering, og yuan må gjerast om til ein konvertibel valuta.», skriver Finansdepartementet i meldingen.