Jordbruksavtalen legger opp til en inntektsvekst på over 10 prosent eller 25.000 kroner for hver enkelt bonde. Noe av prisen må forbrukerne betale.
– Vi gikk inn i forhandlingene med et tydelig krav om et skikkelig inntektsløft. Kravet er ikke innfridd, men dette er så langt det var politisk mulig å komme, sier leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag.
Årets jordbruksoppgjør har en ramme på noe over 1,4 milliarder kroner. Bondeorganisasjonene krevde i utgangspunktet 2,6 milliarder fra staten.
– Jordbruket har hatt en svært god inntektsutvikling under denne regjeringen, sier landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp).
Ifølge Brekk har bondens inntektsmuligheter økt med 110.000 kroner per årsverk eller 70 prosent etter regjeringsskiftet i 2005. Bondeorganisasjonene er imidlertid ikke fornøyde, og Norsk Bonde- og Småbrukarlag valgte å si nei til formelle forhandlinger med staten.
Valgte brudd
– Jeg har ikke fullmakt fra mine medlemmer til å forhandle fram større inntektsforskjeller mellom jordbruket og sammenligningsgruppen, sier Småbrukarlagets leder Ann Merete Furuberg.
Heller ikke innad i Bondelaget er stemningen på topp. Hele styret i Sandnes bondelag melder seg ut av organisasjonen i protest mot forhandlingsresultatet.
– Vi kan ikke se medlemmene i øynene samtidig som vi godtar en negativ inntektsutvikling for bøndene, sier avtroppende styreleder Gunn Marit Svihus i Sandnes bondelag til NRK.
Først mandag morgen ble det klart at Bondelaget valgte å gå i formelle forhandlinger med staten, og at Småbrukarlaget sa nei. Under et møte i Jordbrukets forhandlingsutvalg ble bondeorganisasjonene presentert for et nytt tilbud fra staten.
Nils T. Bjørke understreker at forhandlingene var svært krevende, men presiserer at Bondelaget klarte å tvinge fram en inntektsvekst på 25.000 kroner per årsverk.
–10.000 kroner ut over statens tilbud ble resultatet av forhandlingene. I tillegg har vi gjennom flyttingen av midler klart ytterligere 2.000 kroner i direkte inntektseffekt for bonden, sier han.
Dyrere mat
Bondeorganisasjonenes hovedkrav i årets oppgjør var kompensasjon for økte kostnader, dekning av manglende inntektsvekst fra 2009 og samme kronemessige inntektsutvikling som andre grupper i 2012.
Totalt utgjorde disse kravene 1,7 milliarder kroner av totalrammen på 2,6 milliarder kroner. Først onsdag – etter seks dager – kom det første tilbudet fra staten, på om lag 1 milliard. Mandag endte forhandlingene altså med en totalramme på 1,42 milliarder kroner.
I avtalen inngår et løfte fra regjeringen om å avvikle matproduksjonsavgiften i neste års statsbudsjett. Løftet koster om lag 615 millioner kroner i avgiftslettelser. Rundt 280 millioner kroner kommer norskproduserte jordbruksvarer til gode.
– Avgiftslettelsen vil ha mye å si for alle i matproduksjonskjeden, fra bonden til hele næringsmiddelindustrien, sier Brekk.
Skyggesiden ved avgiftslettelsen er en prisvekst som lempes over på forbrukerne. Effekten kan bli om lag 1,6 prosent på egg og melkeprodukter, 1,1 prosent på kjøtt, 0,7 prosent på brød og kornprodukter og 0,6 prosent på frukt, poteter og grønnsaker.
Samlet vil bevilgningene over statsbudsjettet øke med 365 millioner kroner.