Gjeldsofre får ulik behandling

Manglende kompetanse i politidistriktene gjør at gjeldsslaver står i fare for å betale tilbake langt mer enn de skal.

Gjeld

Ulik kompentanse hos namsmannsfullmektige kan få uheldige utslag for gjeldsslaver.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Folk som sliter med mye gjeld får ulik hjelp avhengig av hvor de bor. Det viser ny forskning fra Politihøgskolen i Oslo.

Spesielt i Distrikts-Norge risikerer mange med gjeld å betale tilbake langt mer enn de skal.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Bekymret

Det er namsmannsfullmektigene i Norge som jobber ved de ulike politidistriktene som skal hjelpe fattige med å få slettet gjelden sin, dersom de har krav på det.

Lyd: Gjeldsofre behandles forskjellig

Høyskolelektor Frederik Barth forsker på hvordan namsmennene gjør denne jobben, og sier det er store forskjeller:

– I distriktene er det mye mindre kontorer, med små fagmiljøer. Saksbehandlerne sitter alene, og de har ikke fått den utdanningen de skal ha, sier Barth.

Frederik barth, høyskolelektor ved politihøgskolen i Oslo

- Når hjelpen folk med gjeld får avhenger av hvor de får behandlet saken sin, har vi et rettsikkerhetsproblem, sier høyskolelektor Frederik Barth ved Politihøgskolen i Oslo.

Foto: Halldor Asvall

Barth understreker at saksbehandlerne ved de små kontorene gjør så godt de kan, men at det er systemet som gjør at de ikke kan gi bedre hjelp til folk med gjeld.

Han viser til at det er over tre hundre ulike namsmannskontorer og at det ikke er noen felles krav til utdanning til namsmannsfullmektigene som jobber der.

Barth har også gjennomført en undersøkelse der rundt halvparten av de spurte namsmannsfullmektigene svarte at de ikke fikk opplæring i jobben da de begynte.

Høyskolelektoren mener dette spesielt går utover saksbehandlingen i distriktene:

– Når hjelpen folk med gjeld får avhenger av hvor de får behandlet saken sin, har vi et rettsikkerhetsproblem, sier Barth.

Behandler få saker

Knut Kværner, avdelingsdirektør i Politidirektoratet

Avdelingsdirektør i Politidirektoratet Knut Kværner erkjenner at få saker gir liten erfaring for de som jobber ved de små kontorene.

Foto: Halldor Asvall

De små kontorene har også mindre erfaring med å behandle kompliserte saker, for eksempel der man skal hjelpe folk med gjeld å få slettet gjelden sin, dersom de har krav på det.

Fire av fem kontorer har ansvaret for slike saker færre enn 20 ganger i året, noe som Barth mener er en kritisk grense for hvordan sakene behandles.

– Det er på ingen måte en gunstig situasjon. Man skal være veldig flink for å gi en god nok saksbehandling med så få saker i året, sier Barth.

I praksis setter mange mindre kontorer denne jobben vekk til større kontorer, fordi de er redde for å behandle sakene feil.

– Får god nok behandling

Politidirektoratet har ansvaret for namsmennene i Norge.

Avdelingsdirektør Knut Kværner erkjenner at få saker gir liten erfaring for de som jobber ved de små kontorene, men holder fast ved at folk med gjeldsproblemer likevel får god nok behandling.

Han viser også til at de etterutdanner folk som jobber som namsmannsfullmektige i Norge.

– Mange små kontorer får hjelp av de større kontorene til å behandle kompliserte saker. I tillegg har vi et standardisert saksbehandlingssystem som reduserer faren for feil, sier Kværner.