Alt sammen er trender som virker negativt på norsk økonomi, og verst er det hvis krona fortsetter å stige i verdi. Da rammer det norsk eksportindustri med full tyngde. Fredag kveld kostet en euro bare sju kroner og sytti øre.
Les: Euroen stuper
Håpet er at frykten som preget Europa denne fredagen er forbigående og at tilliten til EUs evner som krisehåndteringsorgan for landene i Sør-Europa skal få et nytt løft.
Etter noen timers handel fredag kveld norsk tid så det imidlertid ikke ut til at amerikanske investorer hadde større tillit til de gjeldstyngende eurolandene enn andre. Både Nasdaq og Dow Jones sank med mellom 2 og 3 prosent etter noen timers handel.
Les: Ny bekymring på Wall Street
De fleste faller
I Oslo viste 41 av selskapene på hovedlisten nedgang, mens 10 steg og to var uendret. På grunn av den sterke oppgangen i begynnelsen av uka sluttet likevel hovedindeksen med en oppgang denne uka på 3,88 prosent.
Denne måneden har nedgangen vært på 6,59 prosent, og så langt i år har den gått ned med 2,43 prosent. Omsetningen holdt seg godt oppe og sluttet på 6,3 milliarder.
I Oslo som i Europa for øvrig var det bankene som ble hardest rammet av fryktpsykosen, selv om det ikke foreligger samme åpenbare grunner som lenger sør i Europa. DnB NOR sank med 4,49 prosent og Storebrand med 5,68 prosent.
Den fallende oljeprisen slo selvsagt ut i alle olje- og oljerelaterte papirer. Statoil som utgjør en betydelig del av hovedindeksen, sank med 2,35 prosent, SeaDrill med 3,82 prosent, Aker Solutions med 3,43 prosent og seismikkselskapet PGS med 4,87 prosent.
I andre bransjer måtte Norske Skog tåle en nedgang på 6,63 prosent, mens en av brukerne av selskapets produkter, Schibsted, sank med 6,48 prosent. Yara gikk ned 5,83 prosent og Orkla 4,64 prosent.
Med andre ord: ingen god dag for investorene på Oslo Børs.
Frykter euroen
Mer enn nedgangen på Oslo Børs er det grunn til å frykte en stadig sterkere euro.
Den siste renteøkningen fra Norges Bank har bidratt til at renteforskjellen mellom Norge og utlandet er blitt opp mot 2 prosent. Pengemarkedsrentene har steget siden sentralbanken tok sin siste rentebeslutning, og markedene merker hvordan valutahandlere låner penger i en valuta med tilnærmet nullrente og kjøper kroner som har Europas høyeste rentenivå.
Det er denne utviklingen industrien har fryktet og som fikk både LO og NHO til å protestere på den siste renteøkningen fra Norges Bank. Ikke fordi Norge har en høy rente isolert sett, men fordi den er så mye høyere enn i andre land.