Etter at KS la fram sitt tilbud i formiddag, ble det klart at avstanden var for stor mellom partene.
Like etter klokken 12 i dag ble det klart at arbeidstakerne brøt forhandlingene.
Det er over 600.000 offentlig ansatte i KS, Oslo kommune og staten som har brutt forhandlingene med arbeidsgiverne i da.
Provosert
– Jeg er fristet til å bruke så sterke ord som at situasjonen samlet er dramatisk, sa leder i LO Kommune Jan Davidsen etter at bruddet var et faktum.
Han sier at LO er provosert over at «KS foreslår et lavt, prosentvist generelt tillegg, men en stor, lokal pott.»
– Dette vil ikke våre medlemmer ha. Det er uakseptabelt at det er de som tjener minst, som alltid er de som skal ta ansvar og vise moderasjon, sier Davidsen.
Lønnsforskjeller
Unios forhandlingsleder Mimi Bjerkestrand sier at det var så stor avstand mellom tilbud og krav at det ikke hadde noen hensikt å fortsette å forhandle, selv om det fortsatt var 12 timer til fristen gikk ut.
– I kravene har Unio tydelig prioritert likelønnsløft og tiltak for å snu den svake lønnsutviklingen for lærere og andre høyskolegrupper. Det er godt dokumentert at disse gruppene har blitt hengende etter i lønnsutviklingen de siste årene. Vi konstaterer at KS ikke tar ansvar for å utjevne lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. KS er Norges største arbeidsgiver for kvinner, men dette tilbudet har ingen likelønnsprofil, sier Bjerkestrand.
Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS sier at det er en annen økonomisk situasjon i år enn tidligere, og at avstanden ble for stor mellom krav og det KS var villige til å innfri.
- Klar lavlønnsprofil
– De to siste årene har kommunalt ansatte hatt en svært god lønnsvekst. I år er det klare budskapet fra våre medlemmer at privat sektor må legge listen for årets oppgjør, sier Sundnes.
- Kvinneprofilen i statens tilbud er tydelig, både gjennom en egen avsetning til likelønn, i utformingen av de generelle tilleggene og de føringer som legges på lokale forhandlinger. Rammen i tilbudet er på tre prosent. I tråd med tidligere år er det også en klar lavlønnsprofil, sier Aasrud.
Skuffelse hos Akademikerne
- Vi er skuffet over at Oslo kommune ikke la mer penger på bordet for å møte likelønns-utfordringen, sier Jan Olav Birkenhagen, forhandlingsleder for Akademikerne Oslo kommune.
Mer lokal lønnsdannelse og økt grad av likelønn mellom privat og offentlig sektor er spesielt viktige saker for Akademikerne ved årets forhandlinger.
- Etter 20 år med dagens sentralistiske forhandlingssystem har vi ikke kommet nærmere en løsning på likelønnsproblemet og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Det er på tide å prøve ut mer målrettet system. Det er et skritt i riktig retning at Oslo kommune nå tilbyr en begrenset forsøksordning med lokal lønnsdannelse, sier Birkenhagen.
Større krav enn i frontfagene
Kommuneansatte har krevd mange typer lavlønnsløft og kvinneløft for store grupper av ansatte.
Det gjør at ansattekravene i kommunen er veldig mye høyere enn lønnsveksten i frontfagsoppgjøret i privat industri og næringsliv.
Resultatet i frontfaget ble tre prosent lønnsøkning. Frontfaget er som regel førende for alle andre lønnsoppgjør, både i privat og offentlig sektor.
Generelt tillegg på 11.200 kroner
I kommunen forhandler arbeidsgiverne i KS mot Unio, LO, YS og Akademikerne. Oslo kommune er eget forhandlingsområde.
LO og YS krevde torsdag et generelt tillegg på 11.200 kroner, mens Unio la fram et krav om en vekst på 2,5 prosent som i snitt betyr omtrent like mye som kravene fra LO og YS.
I dag svarte kommunenes og fylkeskommunene arbeidsgiverorganisasjon KS med et tilbud om å øke det generelle tillegget med 0,9 prosent av den enkeltes grunnlønn.
Brudd like etter klokken 12
Ifølge KS sprenger de tre hovedsammenslutningene rammene for frontfaget i industrien med sine pengekrav, og dermed også den rammen KS har for lønnsoppgjøret.
KS leverte klokken 10 i dag sitt siste krav og tilbud, og arbeidstakerorganisasjonene brøt forhandlingene like etter klokken 12.
- Se KS sine konkrete
Brudd i Staten
Bare en halv time senere, like etter klokken 12.30, ble det også brudd i forhandlingene mellom statsansatte organisert i de samme fagforeningene etter at LO, YS og Unio brøt forhandlingene også her.
De tre arbeidstakerorganisasjonene kritiserer staten for «ikke å ha vist vilje til å løse noen av de viktigste utfordringene i årets oppgjør».
Ifølge LO, YS og Unio strandet forhandlingene fordi den totale rammen var for liten og fordi det ikke var tilstrekkelige mekanismer for lønnsutjevning.
Meklingen må pågå i to dager
Riksmeklingsmannen har nå to dager på seg til å legge ned forbud mot arbeidsstans, og meklingen må pågå i minst til dager før en av partene kan kreve at den brytes.
Dersom meklingen blir brutt, kan riksmeklingsmannen kreve at meklingen fortsetter i ytterligere fire dager før streik eller lockout iverksettes.
I kommunal sektor kan riksmeklingsmannen beslutte at tjenestetvistlovens meklingsfrister skal gjelde når det mekles samtidig på kommunalt og statlig område.
Det vil si 14 dagers mekling, og deretter kan meklingsmannen bruke inntil sju dager før mekling avsluttes.