Vil la bankene betale neste finanskrise selv

Finanskriseutvalget la tirsdag frem sin rapport NOU 2011:1 om hvordan landet i årene fremover kan stå bedre rustet til fremtidige finanskriser.

Flere av forslagene faller i svært dårlig jord i finansbransjen . Utvalget mener at norske banker må betale en større del av gildet når regningen for fremtidige finanskriser skal gjøres opp.

Derfor foreslår utvalget at norske banker må betale en såkalt stabilitetsavgift, som kompensasjon for at næringen i praksis er garantert av staten, og dermed får billigere lån.

- Avgiften bør være slik at systemviktige institusjoner vil måtte betale en høyere avgift enn andre institusjoner, sier utvalgsleder Jon M. Hippe på en pressekonferanse i Finansdepartementet tirsdag.

Dersom det blir resultatet, vil det i så fall bety at DnB NOR får størstedelen av regningen.

LES OGSÅ: - Vil grådigheten til livs

Må betale for statens redningspakker

Avgiften skal reflektere at bankenes långivere tar hensyn til at risikoen ved å låne ut penger til norske banker er mindre fordi de kan regne med at staten griper inn i krisetider.

I utvalgsrapporten står det at avgiften kan fremme finansiell stabilitet, rette opp markedssvikt og "bidra til å finansiere statlig inngripen i tilfelle en ny finanskrise".

Med andre ord vil utvalget at norske skattebetalere skal betale mindre av regningen om og når neste finanskrise kommer, mens finansnæringen selv må bidra med mer.

- Et veldig interessant forslag

Finansminister Sigbjørn Johnsen viser til at en tilsvarende stabiliseringsavgift nå diskuteres i flere land, og at det er en god idé at regelverket harmoniseres.

- Men dette er et veldig interessant forslag. Bankene og finansinstitusjonene må betale sin del av byrden, sier Johnsen.

Han mener det er et tankekors at de som betaler kanskje aller mest av regningen for forrige finanskrise er de flere titalls millioner arbeidsledige i Europa.

Uheldig momsfritak i finansbransjen

Ulikt de fleste bransjer, er omsetning og formidling av finansielle tjenester i praksis fritatt for moms.

Utvalget mener at det er "uheldig at tjenestene i en hel sektor er unntatt fra merverdiavgift", og viser til at en skattlegging av merverdien i bransjen vil kunne gi betydelige inntekter i statskassa.

Derfor vil utvalget ha en utredning om det skal innføres en ekstraskatt på overskuddene i finansbransjen (aktivitetsskatt), og en tilleggsskatt på lønnsutbetalingene.

Poenget er å korrigere for momsfritaket i bransjen.

- Vil gi dyrere banktjenester

I Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) er det tilsynelatende liten glede å spore over konklusjonene fra finanskriseutvalget.

I første setning i en pressemelding fra FNO sier administrerende direktør Arne Hyttnes at det vil bli bankkundene som til syvende og sist vil måtte betale for særnorske avgifter i finansnæringen.

- Finanskriseutvalgets forslag om særbeskatning av norsk finansnæring vil kunne medføre dyrere tjenester for kundene og på sikt svekket lønnsomhet for næringen, sier Hyttnes.

Han advarer mot en særnorsk hasteinnføring av nye, internasjonale bankkrav fordi bankene som følger norsk regelverk vil kunne tape markedsandeler.