Tar svarte håndverkere på fersken etter anonym «sladring»

Frykt for å havne i trøbbel selv hindrer mange i byggebransjen i å melde fra om svart arbeid. En ny ordning gjør det mulig å si fra anonymt, og nå tas skurkene på fersken – hjemme hos deg.

Snekker

«TØR» IKKE MELDE FRA: Svart arbeid er svært utbredt i bygningsbransjen, men mange bedrifter vegrer seg mot å melde fra ved mistanke.

Foto: Ill.foto: / NRK

Den nye og unike ordningen har blitt testet ut i Bergen siden før sommeren, og kom i stand etter at Bygningsgruppen i byen i lengre tid hadde sett seg lei på en negativ trend:

Svarte aktører dominerer den private delen av bygningsbransjen, men seriøse bedrifter som mistenker svart arbeid hos andre bedrifter eller personer lar svært ofte vær å melde i fra. Av to grunner:

Dokumentasjonskravet som møter dem oppleves som for tungvint, og mange har enten opplevd, eller frykter, selv å få skattemyndighetene på nakken dersom de melder fra.

– Bedrifter har opplevd at de har måttet komme med så mye informasjon om den/de mistenker for svart arbeid at det har vært vanskelig å fremskaffe nok for å kunne gå videre med det, sier formann i Bygningsgruppen, Kenneth Nilsen, til NRK.no.

– Samtidig har flere bedrifter følt at de selv blir fulgt nøyere opp med tilsyn og ettersyn som følge av at de har meldt fra, sier han.

– Får håndfaste bevis

Bygningsgruppen tok kontakt med Skatt Vest, og sammen ble man enig om et samarbeid som fungerer slik: Medlemsbedriftene kan melde fra om mulig svart arbeid i bransjen til en kontaktperson i Bergen Næringsråd, som etter avtale overbringer dette direkte til lederen for Skattekrim i Skatt Vest.

Der rykker man ut umiddelbart og undersøker saken. Kontaktpersonen i Næringsrådet er dermed den eneste som, med skattemyndighetens velsignelse, vet hvem som tipser.

– Det er ofte bedriftene som er ute på byggeplassene som har best «antenner« i forhold til å snappe opp hva som foregår rundt omkring på byggeplassene, sier Nilsen.

Toppen av isfjellet

I en serie artikler har NRK.no avdekket hvordan det svarte arbeidet i nettopp håndverks- og renholdsbransjen har fått sterkere fotfeste i Norge etter EU-utvidelsen i 2004.

I en ny Fafo-rapport, som ser nærmere på det polske arbeidsmiljøet i Oslo etter at grensene ble åpnet, sier over halvparten innen renhold og drøye en av fire innen bygg- og anlegg at de jobber svart. Skatteetaten har i en nylig avsluttet storoffensiv mot de to bransjene avdekket skatteunndragelser for over en halv milliard, hvor stadig mer innfløkte metoder tas i bruk.

Men norske skattemyndigheter tror dette bare er toppen av isfjellet, og sier det nesten er umulig å kartlegge omfanget av svart arbeid på privatmarkedet fordi det er så lukket.

Hos skatteetaten står man parat til å handle når tipstelefonen ringer, og velviljen er stor.

– Vi har ressurser som kan rykke ut med en gang på de stedene vi får tips om svart virksomhet ved, sier leder for Skattekrim ved Skatt Vest, Torkel Fure, til NRK.no.

Tas på fersken

Flere har som en direkte følge av dette blitt tatt på fersken mens de utfører svart arbeid. I de fleste tilfellene gjelder dette aktører på det private markedet, altså de som jobber med oppussing og oppgradering hjemme hos deg og meg.

Det avdekkes svart virksomhet over hele spekteret – fra de som ikke er registrert i noen registre, ikke sender inn omsetningsoppgave eller selvangivelse, til de som er registrert men ikke sender inn omsetningsoppgave, eller unnlater å innrapportere lønn for sine ansatte.

– Vi har da håndfaste bevis på at det skjer en omsetning, ser tydelig hvem som utfører av oppdraget og hvem som er kunden. I slike situasjoner kan vi også ta utlegg i tilgodehavende som oppdragstaker har mot kunden. Å ta useriøse aktører på fersk gjerning er spesielt viktig i tilfeller hvor det opereres med kontant betaling, sier Fure.

bergen

GÅR NYE VEIER: I Bergen har man gått nye veier for å komme det svarte arbeidet til livs.

Foto: Kallestad, Gorm / Scanpix

Sentralt i skattemyndighetene applauderes initiativet i vest.

– Vi ser svært positivt på dette, det er ingen tvil om at tiden er avgjørende for å avdekket flest mulig, og tips er veldig viktig og avgjørende. Et slikt samarbeid mellom skatteetaten og næringslivet ønsker vi velkommen. Vi vet jo at mange næringsdrivende ønsker å gjøre ting riktig, og at de føler svart arbeid ødelegger for bransjene, sier skattedirektør Øyvind Strømme til NRK.no.

– Mental sperre

At bedrifter opplever at det stilles for høye dokumentasjonskrav og at man selv blir fulgt tettere fra myndighetene etter å ha tipset og dermed unnlater å melde fra, beklager han. Men det er samtidig helt nødvendig med visse krav til dokumentasjon dersom man skal jobbe effektivt.

– Vi får inn utrolig mange tips totalt sett, og må alltid gjøre en vurdering av hvilke tips vi kan bruke. Men dokumentkravene er ikke omfattende, sier Strømme, uten at han vil gå konkret inn på hvilke dokumentasjonskrav som gjelder.

LES OGSÅ: Over 28.000 polakker betalte ikke skatt i Norge i fjor

Fure i Skatt Vest avviser at terskelen er for høy, og at bedrifter som varsler selv blir gjenstand for tilsyn.

–Jeg kjenner ikke til at de som tipser skatteetaten selv blir gjenstand for undersøkelser, sier han.

Mye byråkrati

Problematikken er imidlertid ikke bare et bergensfenomen. Ifølge avdelingsdirektør for næringsjus i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Ingebjørg Harto, vil dokumentasjonskravene bedrifter som vil melde fra om svart arbeid opplever variere etter hvilken typer saker, steder og personer som er involvert.

Det kan for eksempel dreie seg om krav om anmeldelse, eller krav om skriftlige innspill, mens andre ganger blir tipsene bare notert.

Men uavhengig av dette kan det i tillegg en utbredt mental sperre hos næringsdrivende, om at rapportering av slike forhold innebærer en nesten uoverkommelig «vegg» av byråkrati som gjør det lettere å la være.

POLSKBYGGER

JOBBET SVART: Polske «Oleg» er en av mange som har jobbet svart på det norske markedet. Nå driver han byggfirma på Østlandet, men sier bransjen er full av svart arbeid.

Foto: Kathrine Hammerstad / NRK

«Vi har også fått innspill om at kontrollmyndighetene syns det er lettere å gå på de store, kjente aktørene, istedenfor å gå dypere inn i den mer «snuskete» bransjen. I tillegg er man nok usikker på om tips om svart arbeid til skattemyndighetene blir fulgt opp, eller kun havner i en stor innboks, sier Harto til NRK.no.

Advarer mot angiveri

– Og da har vi jo et stort problem, uansett hvor reell denne frykten faktisk er. For vi vet at svart arbeid er utbredt i særlig bygnings- og renholdsbransjen, at det er konkurransevridende for de seriøse og at det går på bekostning av fellesskapets midler. Dette er det utrolig viktig å avdekke, legger hun til.

Med dette bakteppet, stiller hun seg svært positiv til erfaringene man så langt har gjort med det nye tiltaket i Bergen.

– En ordning hvor man har et sted å henvende seg, og ikke utsetter seg for risiko, vil kunne bidra til å avdekke mer av den svart økonomi. Det er en god hensikt og erfaringer som er interessante å ta med seg i arbeidet videre. Men - det er jo utfordringer med å finne en velegnet kanal for tips, som også ivaretar betenkelighetene og sikrer utfordringene med mer eller mindre anonyme varslinger, sier hun.

Betenkeligheten dreier seg om angiveri: Ordningen kan legge til rette for å sende inn ubegrunnete anonyme tips alene for å svekke en eller flere konkurrenter.

– Bør være naturlig å melde fra

Næringslivet i Bergen sier imidlertid at seriøsiteten og tipsmengden så langt indikerer at man har lykkes etter hensikten.

– Vi går ut med dette som et tiltak for å sikre likeverdige konkurranseforhold eller enn en «angiverordning», men det er klart vi har vært oppmerksom på det du nevner, sier Nilsen i Bygningsgruppen i Bergen.

Skattekrim-sjef Fure i Skatt Vest avviser også at samarbeidet kan munne ut i tysting.

– Alle kontakter selvfølgelig politiet om de ser en tyv bryte seg inn hos naboen. Like naturlig bør det være å rapportere til skatteetaten dersom en kjenner til at noen stjeler fra fellesskapet ved å jobbe svart.