Han sier at styret i Telenor må ta ansvar for bråket rundt avtalen til konsernsjefen, Jon Fredrik Baksaas.
Dårlig unnskyldning
- Her har enten styret ikke gjort jobben sin, det har ikke fått informasjon slik at de kunne ta de beslutningene eller så gjorde de det med åpne øyne og sier i dag, som en dårlig unnskyldning, at de ikke forsto hva som foregikk.
Det er styret som bestemmer lønnen og hvilke andre goder en konsernsjef skal ha. Da det viste seg at Jon Fredrik Baksaas kunne høste en gevinst på til sammen 37 millioner kroner på sin opsjonsavtale, ble det stor debatt.
Årsaken til den store gevinsten er at aksjekursen har steget mer enn noen kunne forestille seg, og flere politikere sier de først nå forstår omfanget av opsjonsavtaler.
- Man må jo kunne en del finans for å vurdere hvor stor verdi opsjonene har. Mange av styremedlemmene som har vært med på å vedta opsjonene, sier nå at de ikke har skjønt hvordan opsjonene virker i praksis, sier Bragelien.
Setter spørsmålstegn ved styret
Tidligere konsernsjef i Telenor, Tormod Hermansen, er overrasket over at styret i Telenor ikke har sett hvor gunstig Baksaas' avtaler er. Da kunne de ha reforhandlet avtalen. Fordi dette ikke er blitt gjort, mener han styret burde ha tatt avtalen og konsernsjefen i forsvar.
- Jeg vil si at styret har utøvd et skjønn som det kan settes spørsmålstegn ved.
Ordningen med opsjonsavtaler har sitt opphav i USA. Nylig avslørte nordmannen og professor ved universitetet i Iowa, Erik Lie, at mer enn 2000 selskaper kan ha jukset med opsjonsordninger, ved å tilbakedatere opsjonen til den dagen kursen var på det laveste.
- Til tross for dette tror jeg opsjoner motiverer lederne til å gjøre en best mulig jobb, sier Lie.