Siden 26. desember 2020 har norske myndigheter distribuert over 12 millioner koronavaksiner fra EU.

Selv om Norge ikke er EU-medlem.

I flere år har detaljene rundt hvordan Norge fikk tilgang på koronavaksine vært unntatt offentlighet.

Et politisk drama som endte med at Norge fikk den samme vaksinetilgangen som resten av Europa.

Norge prøvde flere spor for å få tak i vaksiner, men flere av dem førte ikke frem.

Norge kunne risikert å havne langt bak EU-landene i køen, sammen med land som Australia og New Zealand.

Istedenfor fikk vi den samme vaksinetilgangen som resten av Europa.

De første vaksinene kom til Oslo med politieskorte 2. juledag 2020.

Med utgangspunkt i Koronakommisjonens rapport, forklaringene til tidligere helseminister Bent Høie og tidligere departementsråd Bjørn-Inge Larsen, og intervjuer med flere av aktørene, kan NRK nå fortelle historien om vaksinekjøpet.

«Mest sannsynlig en pandemi»

Den 27. januar 2020 hadde det gått tre dager siden den kinesiske millionbyen Wuhan stengte ned.

Bildene derfra rystet hele verden.

Denne dagen møtte daværende bistandsminister Dag Inge Ulstein (KrF) sjefen for vaksinekoalisjonen CEPI i Oslo.

Amerikanske Richard Hatchett hadde en god og en dårlig nyhet til Ulstein.

Den dårlige var at utbruddet i Wuhan trolig ville bli en verdensomspennende pandemi.

Den gode var at vaksineutviklingen allerede var i gang.

CEPI-sjefen trodde på ganske rask tilgang til vaksiner.

Det var allerede flere grupper som hadde begynt utviklingsarbeidet. Nå var spørsmålet hvordan man skulle lage og distribuere dem. Og hvem som fikk tilgang.

I april 2020 fikk Norge tilbud om å bli med i en felles, global vaksineallianse, som etter hvert fikk navnet Covax.

Problemet med Covax var at tilgangen på vaksine var så begrenset at ingen land ville få vaksiner til mer enn 20 prosent av befolkningen til å begynne med.

Covax krevde også at land med svake helsesystemer fikk plass lenger frem i køen, skriver Koronakommisjonen i sin rapport.

Forsøkte å endre fordelingen

Men utsiktene til å få vaksiner til bare 20 prosent av befolkningen passet Norge og andre rike land med stor, eldre befolkning dårlig.

I Norge tilhører 30–40 prosent av befolkningen såkalt sårbare grupper. Hovedsaklig fordi befolkningen er mye eldre i rike land enn i utviklingsland.

Sammen med Storbritannia forsøkte Norge å få Covax med på å fordele vaksinene annerledes, skriver kommisjonen:

Norge foreslo – sammen med Storbritannia – at Covax skulle fordele vaksiner ut fra størrelsen på de sårbare gruppene i hvert enkelt land.

Dette ville gjort at land med eldre befolkning ville fått en større del av kaka enn eksempelvis afrikanske land med en ung befolkning.

Norge foreslo dessuten at land som betalte først, kunne få et bedre kønummer.

– På det tidspunktet visste vi ikke om vaksinene beskyttet mot smittespredning. Målsettingen var å beskytte mot alvorlig sykdom og død. Da ville det være en mer logisk fordelingsmekanisme, sier daværende helseminister Bent Høie til NRK.

Høie mener Covax som global fellesløsning ikke ville fungert uten at også de store og rike landene hadde en fordel av det.

– Så det er min kritikk mot Covax, at det beste blir det godes fiende. Det blir for ideelt. Da vil det ikke fungere.

Det norske forsøket på å endre fordelingsnøkkelen i Covax mislyktes.

I et møte 6. juli 2020 blir det klart at arbeidet ikke ville føre frem, ifølge Koronakommisjonens fremstilling.

Det ble stadig klarere at Norge ikke kunne stole på Covax for å få nok vaksiner.

En modellering fra FHI i juni 2020 viste også at man må vaksinere en langt høyere andel enn 20 prosent av befolkningen for å kunne fjerne de svært kostbare smitteverntiltakene.

Kan Norge gå alene?

Sommeren 2020 sender Solberg-regjeringen ut følere i flere retninger.

Kunne Norge hekte seg på Storbritannias vaksineavtaler?

Den britiske vaksinekoordinatoren har møte med representanter for Helse- og omsorgsdepartementet og Utenriksdepartementet 7. juli 2020.

Her sier den britiske koordinatoren at de gjerne vil trekke Norge med i forhandlingene sammen med Sveits om å kjøpe vaksiner fra Johnson & Johnson.

Norge velger å ikke gå videre med noen avtale med Storbritannia.

Kommisjonen har fått to versjoner av hvorfor.

Den ene var at Storbritannia ikke ønsket å ha med flere land i sine vaksineavtaler. Den andre versjonen var at diplomater i UD allerede pekt ut en felles EU-anskaffelse som hovedspor.

Helse- og omsorgsdepartementet forsøkte også å ha egne med AstraZeneca og Pfizer sommeren 2020.

Men budskapet fra begge selskapene var at de ønsket en felles europeisk løsning, og at Norge ikke kunne regne med å bli prioritert foran andre land, ifølge kommisjonens rapport.

Det ble også undersøkt om man kunne starte opp produksjon av vaksine i Norge, eller om man kunne gå sammen i Norden om felles vaksineproduksjon.

Men utover sommeren blir det stadig tydeligere at hverken Storbritannia eller Norden kunne løse Norges problem. For nå hadde de store landene i Europa begynt å bevege seg.

EU-sporet

Skuffelsene i Covax og problemene med å få egne avtaler gjør at den beste løsningen nå fremstår som å koble seg på EUs felles vaksinekjøp.

Det første regjeringsnotatet om dette er ifølge kommisjonen datert 18. mai 2020.

Her står det, slik det er gjengitt i Koronakommisjonens rapport:

« ... Det tas kontakt med EU-kommisjonen, samt Tyskland og Frankrike, for å sikre at Norge er inkludert i EUs arbeid med produksjon og innkjøp av vaksine».

Koronakommisjonen vurderer at situasjonen nå var slik at Norges sterke kjøpekraft alene ikke kunne garantere rask tilgang til vaksiner.

Det var rett og slett usikkert om Norge kunne få vaksiner like raskt som andre vesteuropeiske land.

Fire store EU-land har nå gått sammen om vaksineinnkjøp i en allianse de kaller Inclusive Vaccine Alliance (IVA).

Den 13. juni 2020 signerer IVA en avtale med AstraZeneca om å få levert 400 millioner vaksinedoser.

Norge snakket både med departementsråden i det tyske helsedepartementet og med den franske Statsministerens kontor om å få Norge med på kjøpersiden i IVA.

Etter hvert inviterer franskmennene Norge til å delta.

11. juni 2020 skriver Erna Solberg et brev til frankrikes president Macron der hun bekrefter at Norge vil delta i IVA.

Men bare uker senere blir det klart at EU-kommisjonen overtar avtalen IVA har inngått.

– Det var aldri ambisjonen at IVA skulle være langsiktig løsning, sier sverges vaksinekoordinator Richard Bergström til NRK.

– Det viktige var at man provoserte EU til å jobbe sammen. Det fungerte jo.

Men med EUs inntreden oppstår ny usikkerhet for Norge.

EU vil bruke et fond for forsyningssikkerhet kalt Emergency Support Instrument (ESI) til å betale for vaksinene. Dette var et fond EU-landene hadde avsatt penger i.

Men Norge var ikke med i fondet.

Derfor var beskjeden fra EU at vi ikke kunne delta i ordningen. Norge kunne ikke være gratispassasjer i et fond vi ikke hadde betalt penger til.

Budskapet fra EU-kommisjonen var at det juridisk sett heller ikke var mulig for Norge å bli med i fondet. Norske myndigheter foreslo flere ganger å betale inn penger, uten hell.

Nå går det norske diplomatiet på høygir, og det gir visse resultater, ifølge kommisjonens rapport:

Departementsråden i det tyske helsedepartementet skrev til EU-kommisjonen for å påvirke saken i Norges retning.

Norge sørger også for å sende et norsk legeteam til Bergamo i Italia i april 2020.

På et senere tidspunkt donerer Norge også plasthansker til Frankrike.

Kommisjonen omtaler dette som motytelser. og skriver at «ansatte i UD sier at det ble lagt merke til i EU at Norge sendte legeteam til Bergamo og hansker til Frankrike».

Norge er ute

23. juli 2020 hadde Norge et møte med visegeneraldirektør Sandra Gallina i EUs «helsedepartement» kalt DG Santé.

Spørsmålet nå var om Norge vil få noen av de 400 millioner dosene det tidligere er gjort avtale om med AstraZeneca.

Svaret fra Gallina var nei.

Gallina sa ifølge referatet gjengitt av Koronakommisjonen at det var stor uenighet i EU, og ikke mulig å la Norge ta del i fordelingen.

På spørsmål om Norge kunne forhandle videre med andre land, svarte Gallina at Norge var et tredjeland, som kunne gjøre som de vil.

«En omtenksom svenske»

Etter det nedslående møtet med EU-toppen, ringer en embetsmann i Helse- og omsorgsdepartementet til Sveriges vaksinesamordner Richard Bergström.

Norge stod nå uten noen skriftlige forsikringer om å få del i EUs anskaffelser.

Nå begynte det å haste.

Ifølge Bent Høie tas det nå et norsk initiativ.

– Det var en prosess der Ine Marie Eriksen og jeg snakket sammen om at vi må løfte dette for å få noe offisielt fra EU. Så vurderte vi at den beste måten å gjøre det på var en samtale mellom Erna Solberg og EU-president Ursula von der Leyen.

Resultatet var en tweet 14. august 2020. Den ble Norges til da eneste skriftlige forsikring om at vi ville få vaksiner gjennom EU.

– Vi hadde fått muntlig forsikringer. Men det begynte å bli vanskelig å ikke ha noe som helst skriftlig, sier Høie.

– Derfor var tweeten veldig viktig, da hadde vi noe andre kunne sjekke. At det som ble sagt til oss muntlig også ble uttrykt offisielt fra EUs øverste leder.

– Det er litt spesielt at en så viktig beslutning for Norge publiseres i en tweet?

– Det var det vi trengte, og en grei måte å gjøre det på. Men jeg er enig i at det var spesielt. Men det var spesielle tider, sier Høie.

En bakdør og et regneark

For Norge var problemet nå de formelle hindrene i å bli med på vaksineavtalen selv om vi ikke var med i EUs forsyningssikkerhetsfond (ESI).

Den svenske vaksinekoordinatoren Richard Bergström vet råd.

Han finner det han selv omtaler som en bakdør i avtalen.

Sverige er nemlig medlem av ESI, og Bergströms forslag er at Sverige kjøper doser av EU og videreselger dem til Norge og Island.

Han presenterer ideen nærmest som et faktum på en svensk regjeringskonferanse i juli 2020.

– Jeg sa at by the way, så skal vi passe på Norge og Island også. Det blir litt paperwork, men vi må hjelpe til, sier Bergström til NRK.

Han sier ideen om å videreselge svenske vaksiner til Norge og Island var måten å komme unna de formelle hindrene i EU som da eksisterte.

– Det var en bakdør vi brukte. At Sverige formelt kjøpte doser og fikk en større tildeling. Sverige skulle egentlig få 2.2 prosent av dosene, men vi fikk 3.3 prosent fordi vi skulle selge videre.

I Koronakommisjonens rapport fremstilles Bergströms bidrag som avgjørende for at Norge til slutt fikk ta del i EU-vaksinene.

I dag sier Bergström at årsaken til at han kunne påvirke så mye, var at han tidlig meldte seg frivillig til å oppdatere fordelingstabellene over vaksinedoser mellom EU-land i EUs styringsgruppe for vaksine.

– Jeg sa «I can take care of that», for jeg innså at den som kontrollerer de tabellene kan kontrollere ganske mye. Versjonskontroll av tabellene har hele tiden ligget hos meg, sier Bergström.

– Når jeg laget de første tabellene hadde jeg holdt av volumer for Norge og Island. Innledningsvis var det noen som stilte spørsmål ved det, men da fikk jeg støtte fra andre land som sa de var enig med Sverige om å støtte Norge og Island.

Bent Høie sier Bergströms grep om fordelingstabellene i EU var svært viktig for Norge.

– Vi regnet med kamp om vaksinene, og at plutselig kom det politisk press fra noen medlemsland om at «hvorfor skal vi avgi doser til Norge som har så lite smitte og ikke er et medlemsland», sier Høie.

– Det å ha Bergstrøm der med den posisjonen, ga oss en trygghet og en som passet på at dette ble fulgt opp.

Bergstrøm sier det både var norsk diplomati og ham selv på innsiden som gjorde at det lyktes å få Norge og Island med.

– Det var kombinasjonen av den politiske påtrykket og å ha en «guy on the inside» som sitter med tabellene som førte til at det lyktes. Men det hadde sikkert gått bra uansett, sier Bergstrøm.

Bergström har tidligere vært direktør for den svenske legemiddelindustriforeningen. Hvorfor slik omsorg for Norge?

– Jeg innså med en gang at vi skulle få et problem om vi ikke tok hånd om Norge og Island. Jeg har jobbet regulatorisk i Europa, og der er Norge og Island under samme regler som EU.

– Hvordan skal du forklare for folk at du er underlagt EU i alt lovverk og integrert i europeiske system for legemiddel, men ikke for vaksiner? Det er jo vanskelig å forklare.

Høie sier Norge hadde fått såpass mange politiske forsikringer fra EU utover høsten 2020, at de følte seg ganske trygge på at det ble en løsning uansett.

– Men det var Bergström som var til stede på rett tidspunkt for å finne den gode løsningen. Men jeg tror de politiske forsikringene vi hadde fått var såpass tydelige at jeg oppfattet att det hadde vært vanskelig for EU å komme unna dem, sier Høie.

I sin forklaring til Koronakommisjonen, sier daværende helseminister Bent Høie at Norge hadde flere alternativer til EU-anskaffelsene, men at samtlige var mye dårligere.

Det mest sannsynlige alternativet var Covax, der Norge ville fått vaksiner til 20 % av befolkningen og på et mye senere tidspunkt.

– Det andre alternativet var å inngå bilaterale avtaler med ett selskap. Det var veldig lite sannsynlig og med ekstremt høy risiko, sier Høie til kommisjonen.

Både Bergström og Høie er enige om at Norge for fremtiden bør knytte seg tettere til EUs helsesamarbeid som nå er under utarbeidelse. Dette er også en av de sentrale anbefalingene fra Koronakommisjonen.

– Jeg er tilhenger av at Norge bør være med i EU. Det er vi ikke, og da må vi gjøre alt vi kan for at disse tingene er mest mulig formelt på plass. Vår beredskap er totalt avhengig av EU-fellesskapet. Det er en viktig anbefaling kommisjonen der kommer med, sier Høie.

– Det gikk bra denne gangen takket være skikkelig politisk påvirkningsrabeid, og hjelp fra noen individer. Men neste gang må man ha en formell avtale, sier Bergström.

– Det er også en viktig lærdom at selv for rike land som Norge og Sveits, så handler det ikke bare om penger. Det gjelder å være med i disse grupperingene for å kunne organisere seg.

Bergströms innsats får mye omtale i Koronakommisjonens rapport.

«Etter vårt skjønn har svenske myndigheter gjort mer for Norge i denne saken enn man kunne forvente av et naboland. For Norges del var Bergström rett mann på rett plass under denne krisen. Det er ikke gitt at man er like heldig neste gang.»

Svensken selv sier han har fått alle slags takk. Den mest håndfaste kom i en lunsj i Stockholm for over et år siden.

– Jeg fikk den første takken fra den norske ambassadøren i Sverige, Christian Syse. Han inviterte meg på lunsj i Stockholm.

– Da fikk jeg en fin signert bok om norsk kunst.