Unge må spare 20.000 i året – hvert år, for å få pensjon som foreldrene

Dersom Ina Libak (Ap) og Sandra Bruflot (H) skal få like stor pensjonsutbetaling som sine foreldre, må de spare opp mot 1800 kroner i måneden fram til de går av med pensjon. – Det er harde realiteter, sier Burflot.

I kveld deler vi ut pensjon i Debatten – til unge og eldre.

Se Debatten direkte.

Tema for Debatten på NRK er pensjon. Blant gjestene er AUF-leder Ina Libak og Sandra Bruflot, leder for Unge Høyre.

Både Libek og Bruflot innrømmer i Debatten at de ikke har tenkt noe særlig på pensjon.

I den forbindelse har NRK bedt pensjonsrådgiver Alexandra Plahte i Gabler om å regne ut hvordan ungdomspolitikerne Ina Libak og Sandra Bruflot kommer ut dersom de velger å gå av ved 67 år.

Det forutsetter at de går tilbake til yrkene de er utdannet som.

Ina Libak og Sandra Bruflot

MÅ SPARE: Dersom AUF-leder Ina Libak og Unge Høyre-leder Sandra Bruflot returnerer til sine opprinnelige yrker må de starte sparingen for å unngå å gå på en pensjonssmell som 67-åringer.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
  • Sandra Bruflot (født 1991) – grunnskolelærer

Med en gjennomsnittlig årsinntekt på 521.280 kroner vil Bruflot få en alderspensjon på 209.000 kroner årlig fra Nav dersom hun velger å pensjonere seg som 67-åring.

Hun vil med andre ord få 40 prosent av lønnen sin i pensjon.

Dersom hun slutter å jobbe ved 67 år, men likevel ønsker like høy årlig pensjon som før innføringen av levealdersjusteringen, må hun begynne å spare selv.

Bruflot må legge til side 1.536.407 kroner innen hun fyller 67 år for å kunne erstatte det tapte.

Dersom hun starter sparingen nå, må hun spare 21.300 kroner i året, altså 1775 kroner i måneden, i de 39 årene som gjenstår til hun fyller 67.

– Jeg merker at jeg blir litt stressa av tallene. Det er harde realiteter. Jeg tror ikke de unge vet hvor mye de faktisk må spare, sier Bruflot under Debatten når hun får se oversikten.

  • Ina Libak (født 1989) – sosionom

Dersom Libak forlater politikken til fordel for jobben som miljøterapeut, vil hun ha en gjennomsnittlig årsinntekt på 491.040. Dersom hun går av med pensjon i 2056 som 67-åring, vil hun årlig få utbetalt 207.000 kroner fra Nav.

Det tilsvarer cirka 42 prosent av det hun tjener som yrkesaktiv.

Dersom Libak starter sparingen nå for å kompensere tapet, må hun opparbeide seg en formue på 1.158.032 kroner over de kommende 37 årene.

Det tilsvarer 17.500 kroner i året, en månedlig sparing på 1458 kroner.

Uten sparing vil både Bruflot og Libak ligge drøyt 20.000 kroner over minstepensjonistnivået som er 186.000 kroner årlig.

– Levealderjusteringen slår urettferdig ut

Den forholdsvis nye pensjonsordningen innebærer at alderspensjonen blir justert etter forventet levealder. Dette betyr at de unge, som forventer å leve lengre enn tidligere generasjoner, får lavere årlig pensjon enn sine foreldre.

Libak mener levealdersjusteringen er urettferdig fordi den rammer befolkningen skjevt.

– Jeg tenker at det er helt naturlig at vi jobber lenger når vi lever lenger. Men arbeidslivet ser veldig forskjellig ut og når levealderen går opp, så går den veldig opp for noen grupper og mindre opp for andre. Levealderen mellom en mannlig lege og en mannlig kjøkkenassistent er syv år, ifølge SSB. Levealdersjusteringen kan med andre ord slå veldig feil ut, spesielt for de i harde jobber som ikke klarer å stå i arbeid like lenge, sier hun.

En løsning kan derfor være å skjerme enkelte arbeidsgrupper, mener hun.

– Men dette må vi se nærmere på.

Bruflot mener på sin side at det ikke vil være økonomisk mulig å forskjellsbehandle forskjellige yrkesgrupper.

– Jeg skjønner ikke hvordan man skal få det til. Man kan ikke legge byrden på noen grupper eller skjerme flere og flere. Det har vi ikke råd til, sier Bruflot.

– Få oversikt

Pensjonsrådgiver Alexandra Plahte sier at selv om flere unge voksne har begynt å få opp øynene for pensjon, så skyver hovedandelen det fortsatt foran seg.

Alexandra Plahte

VÅKN OPP: Pensjonsrådgiver Alexandra Plahte mener mange unge voksne må begynne å forholde seg til sin egen pensjon.

Foto: Espen Selmer Torgersen

– De lukker øynene og tenker at dette er noe som ligger langt fremme og at man uansett ikke kan påvirke det. Men det kan man faktisk, sier Plathe.

Hun anbefaler alle å skaffe seg en oversikt over hva man ligger an til å få, og hvor mye man eventuelt må kompensere med gjennom sparing eller ved å måtte jobbe vesentlig lengre.

– Sjekk først hva du ligger an til å få fra Nav og gå deretter gjennom det du får gjennom arbeidsforholdene dine. Altfor mange ser seg blind på lønnsslippen og glemmer å se verdien av en god pensjonsordning, sier Plahte.

Særlig i privat sektor er det store forskjeller på verdien av de ulike pensjonsordningene, og derfor bør man være bevisst på dette ved jobbskifte.

– Til slutt er det privatsparing som nå er enda viktigere enn tidligere for de unge fordi hele grunnpilaren folketrygden er så vesentlig endret, sier Plahte.

– Man skal ikke nødvendigvis løpe til pensjonsleverandøren og kjøpe et pensjonsprodukt. Det finnes mange måter å spare på. Mange sparer jo gjennom å nedbetale boliglån. Det er viktig å finne den spareformen som passer deg best, sier hun.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger