Betaler krisepakke delvis med bistands- og oljepenger

– Regjeringen åpner i forslaget i dag for å lempe kostnadene for flyktninger i Norge over på landene som mottar utviklingsmidler. Det er SV imot, sier partileder Audun Lysbakken.

– Dette kan fort gjøre Norge til det største mottakerlandet for norsk bistand. Vi må klare å både hjelpe ukrainske flyktninger og verdens fattigste.

Det var SV regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet inngikk en budsjettavtale med rett før jul. Det er dette budsjettet, for 2022, som nå må endres kraftig som følge av Ukraina-krigen.

Endringene i budsjettet skal gjøres i revidert nasjonalbudsjett og vedtas før sommeren.

– Vi trenger friske midler til humanitær bistand. Behovene er store og akutte, og nødhjelpsreserven er allerede brukt opp, sier Lysbakken, og legger til:

– Krigen i Ukraina kommer på toppen av alle de andre problemene, som sult, covid-pandemi og forsyningskriser.

Henter fra bistand

Regjeringen la i dag fram tiltak for totalt 14,4 milliarder kroner for å håndtere følger av Ukraina-krigen her til lands.

Det settes av 3 milliarder til Forsvaret, 0,5 milliard til sivil beredskap og 10,7 milliarder til flyktningmottak.

– Dette er en stor bevilgning, så vi må komme tilbake til finansiering i det reviderte budsjettet, sier Vedum til NRK.

I proposisjonen kommer det imidlertid fram at regjeringen ser for seg å hente noen av pengene fra et bistandsbudsjett på over 40 milliarder kroner. Men det er ikke klart hvor mye.

«En betydelig andel av utgiftene til flyktningtiltak i Norge som fremmes i denne proposisjonen, kan klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA) i henhold til regelverket til OECDs utviklingskomité,» heter det.

I klartekst betyr det at bistandspenger kan brukes på flyktningtiltak her til lands.

«Regjeringen vil i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2022 komme tilbake med forslag til bevilgning for ODA-andelen av disse utgiftene, samt en vurdering av tilhørende inndekning på bistandsbudsjettet.»

Også KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad «advarer kraftig mot at bidraget til flyktninger i Norge tas fra bistandsbudsjettet.»

– KrF forventer at et grunnlag for det som legges frem er en reell satsing, og at ikke verdens fattigste skal ta regningen for arbeidet med å motta flyktninger her hjemme.

Også internt i regjeringen pågår en dragkamp om hvor pengene skal tas fra. Krigen i Ukraina har ikke gjort behovet for hjelpe til verdens fattige mindre. Tvert imot kan krigen utløse en global matkrise, med økte priser på blant annet hvete.

Tapper sparegrisen

Samtidig er det klart at oljefondet vil bli tappet for milliarder.

– Oljepengebruken vil gå opp med dette forslaget her, sa finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), uten å spesifisere nærmere.

Han understreker samtidig at utgiftene til koronahåndtering har blitt mindre enn antatt i år.

– Vi skal ta ansvar for finanspolitikken og budsjettenes bidrag til å holde trygg økonomisk styring, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– I andre land er man i denne situasjonen tvunget til å låne, mens vi har en mulighet gjennom reservene vi har.

Støre er samtidig opptatt av å unngå en såkalt overoppheting av økonomien, selv om det nå kommer milliardutgifter til forsvar, strøm og flyktninger. Overoppheting kan føre til enda sterkere prisvekst, som igjen kan drive rentene i været.

– Da er det noe annet som vil få mindre vekt og betydning. Det er det ingen tvil om, sier Støre.

– Vil kreve det beste av oss

Støre kaller Ukraina-pakken «et kraftfullt signal til norske kommuner om at fellesskapet stiller opp» og sier «dette er solidaritet i praksis».

– Ettersom grusomhetene fortsetter og tallene på flyktninger øker, så er det ingen tvil: Dette vil kreve det beste av oss i det vi kan kalle mottaksfasen, og så i den fasen som kommer når folk skal finne sin plass i et samfunn, bli noens nabo, noens kollega, komme inn i et lokalsamfunn, sier Støre.

Krigen har så langt tvunget mer enn 4 millioner ukrainere på flukt fra landet. Alle europeiske land bistår i denne krisen, også Norge.

– Konsekvensene av denne krigen vil sette oss på en historisk prøve, sier han.

Regjeringen varsler også endringer i regelverk som skal gjøre det lettere for kommunene å tilrettelegge for flyktninger.

– Vi kan ikke ha firkantede regler som gjør at vi taper tid, eller som får løsninger som ikke passer til denne situasjonen, sier Støre.

Norske kommuner er bedt om å ta imot 35.000 flyktninger i 2022, som er sju ganger flere enn antallet som bosettes i et normalår.

Flyktningene skal integreres, og skal inn i jobb, skole og utdanning. Det er derfor snakk om store ekstrautgifter for kommunene.

Regjeringen gir 48 millioner kroner ekstra til å opprette 1.000 nye studieplasser ved universitet og høgskoler.

Vil ha bredt forlik

Finansminister Vedum mener Stortinget bør gå sammen for å bli enige om krisepakken som har blitt lagt frem.

– Jeg vil understreke tradisjonen vi har i Norge om at når det er ekstra krevende, så prøver vi også å finne brede, samlende løsninger i Stortinget. Det kommer Sp og Ap til å ta initiativ til, sier Vedum.

Vedum viser til at Stortinget gikk sammen om et forlik i forbindelse med store krisepakker under flyktningkrisen i 2015 og under koronakrisen.

– Det er bra at regjeringen inviterer til et bredt forlik om en krisepakke. Frp støtter forslagene om å bevilge mer penger til forsvaret, sivil beredskap og å hjelpe ukrainske flyktninger, sier Frps finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi

Han mener derimot at det er skuffende at regjeringen legger frem en krisepakke uten å gjøre mer for folk flest og bedrifter i Norge, for å håndtere de høye prisene på drivstoff, strøm og mat.