I denne saken kan du lese om:
- Irans reaksjoner
- Israelske og iranske angrep
- Ekspertenes analyser
- Skadene på atomanleggene
- Reaksjoner i USA
Natt til søndag har USA utført angrep mot de iranske atomanleggene i Fordow, Natanz og Isfahan.
Klokken 4 norsk tid talte Trump til nasjonen. Presidenten sa at angrepene var en «spektakulær suksess»:
– Irans viktigste atomanlegg er fullstendig utslettet.
Dette har iranske myndigheter avvist.
Ifølge Trump er de tre atomanleggene Fordow, Natanz og Isfahan angrepet.
Anklager USA for forbrytelser
USA slapp megabomber på over 13,5 tonn over anlegget i Fordow, skriver AP. Lørdag ettermiddag meldte flere medier at amerikanske B-2 bombefly var på vei over Stillehavet. En amerikansk tjenestemann bekrefter til Reuters at B-2-fly deltok i angrepet.
Irans utenriksminister Abbas Araghchi går hardt ut mot angrepet.
Araghchi anklager USA for å ha brutt folkeretten, FN-pakten og ikkespredningsavtalen ved å gå etter Irans atomanlegg.
Abbas Araghchi i Genève fredag. Irans utenriksminister har advart om at det kommer til å bli «svært farlig for alle» hvis USA blir involvert i krigen»
Foto: Denis Balibouse / Reuters / NTB– Hendelsene denne morgenen er skandaløse og vil få evigvarende konsekvenser. Hvert eneste medlem av FN må være bekymret over denne ekstremt farlige, lovløse og kriminelle oppførselen, skriver Araghchi på X.
Trump sier at Iran nå må slutte fred. Hvis ikke, truer han med å angripe flere militære mål:
– For Iran vil det enten bli fred eller tragedie.
USAs president Donald Trump talte til nasjonen om USAs angrep mot Iran rundt klokka 04.00 norsk tid.
USAs president advarer også Iran mot å slå tilbake mot USA.
– Enhver gjengjeldelse vil bli møtt med langt sterkere makt enn det som ble sett i kveld, skriver han på Truth Social.
NRK har vært i kontakt med en kvinne i Irans hovedstad, Teheran. Siden Israel begynte å bombe landet har hun forberedt seg mentalt på at også USA kunne angripe.
– Jeg er livredd, men det er kanskje bedre at USA angriper og at dette går fort over. Jeg er redd folk i Iran kommer til å lide lenge, hvis krigen fortsetter sånn, sier kvinnen. NRK kjenner identiteten hennes, men for å ivareta kvinnens sikkerhet er hun anonym.
– Når USA angriper nå så kan det hende regimet faller, og folket slipper denne elendigheten, sier hun i en talemelding til NRK.
Dette må du vite
Når startet krigen mellom Israel og Iran? Israel gjennomførte et omfattende angrep mot Iran natt til fredag 13. juni. Ifølge Israel var målene militære anlegg og atomprogram i Iran.
Ifølge Israel var angrepet planlagt i lang tid.
Siden har Israel og Iran kontinuerlig angrepet hverandre med missiler og droner.
Hvorfor gikk Israel til angrep på Iran? Israel hevder at Iran var svært nære å utvikle atomvåpen.
Amerikanske etteretningskilder sier imidlertid til CNN at Iran var opptil tre år unna å kunne lage et atomvåpen.
Israels angrep skjer etter at flere av Irans allierte i regionen er sterkt svekket av tidligere israelske angrep.
USA og Iran var samtidig involvert i atomforhandlinger. USA, Israel og flere andre vestlige land har lenge fryktet at Iran skal utvikle atomvåpen.
Håpet med en slik atomavtale var å begrense Irans mulighet til å bygge et atomvåpen.
Hvilken rolle spiller USA? USA utførte tre angrep mot Irans tre atomlegg i Fordow, Natanz og Isfahan natt til søndag - litt over en uke etter at krigen startet.
President Donald Trump hevder at de viktigste atomanleggene er fullstendig utslettet. Iranske myndigheter bekrefter angrepene, men har ikke uttalt hvor store skadene er.
Samtidig truer Trump med flere angrep om Iran ikke slutter fred.
Det var ventet at Trump skulle ta en beslutning om direkte involvering i Iran innen kort tid.
Iran var tidlig ute med å anklage USA for å ha vært med på angrepet etter at krigen startet.
Det avviste den amerikanske utenriksministeren Marco Rubio. USA var imidlertid orientert om at angrepet ville komme.
Hvordan har Iran reagert? Irans øverste leder Ali Khamenei var raskt ute med å true Israel med et kraftig motangrep.
Iran sendte først droner mot Israel. Senere har de sendt ballistiske missiler, og det er hørt eksplosjoner i Jerusalem og Tel Aviv.
Siden har partene angrepet hverandre med missiler og droner. Og det er meldt om store skader i både israelske og iranske byer.
Det israelske flyvåpenet har i stor grad kontroll over deler av iransk luftrom.
Hva kan bli konsekvensene? Dette kan være et vendepunkt i Midtøstens historie. Men hva som blir konsekvensene, er fortsatt usikkert.
Krigen eskalerte kraftig da USA gikk til angrep på tre atomanlegg i Iran natt til søndag. Tidligere diplomat Kåre Aas mener frykten for regional storkrig etter angrepene ikke kan utelukkes.
Begge landene har stor militær kapasitet. Men ifølge utenriksminister Espen Barth Eide er det lite som tyder på at Israel kan klare å ødelegge selve atomanleggene i Iran.
Mange har pekt på at USA og andre land som Gulfstatene kan, og kunne bli, trukket inn i konflikten hvis angrepene trappes opp.
Det kan også skje hvis Iran angriper amerikanske baser i regionen, eller hvis de blokkerer internasjonal skipsfart.
Det kan også være at USA velger å gå inn for å støtte Israel militært, dersom Irans motangrep blir kraftig.
Er dette angrepet mer alvorlig enn tidligere angrep? Israel og Iran har gjennomført flere angrep mot hverandre de siste årene, blant annet høsten 2024.
Den gangen ble blant annet to iranske soldater drept i et israelsk angrep som i all hovedsak skal ha vært rettet mot militære mål. Men tidligere angrep har ikke vært så store at de har «krevd» store motangrep.
– Det nivået er nå åpenbart passert, sier Ine Eriksen Søreide (H).
For denne gangen er altså høytstående militære ledere drept. I tillegg er atomanlegg angrepet.
Har Israel atomvåpen? Stockholm International Peace Research Institute anslår at Israel har omkring 90 atomvåpen. Det gjør dem til verdens åttende største atommakt.
Israel har ikke bekreftet eller benektet at landet har atomvåpen.
Israel og Iran angriper hverandre
Søndag morgen har også Israel startet nye angrep mot vestlige deler av Iran, sier det israelske militæret (IDF). Skadeomfanget er foreløpig ukjent.
Samtidig har Iran sendt missiler mot Israel. Det er meldt om eksplosjoner flere steder i landet.
NRKs korrespondent Yama Wolasmal rapporterer fra Tel Aviv om at hele Israel er i full beredskap. Han forteller det er utfordrende å rapportere om hva som faktisk skjer inne i Iran.
Den iranske hæren sier de blant annet har angrepet flyplassen Ben Gurion, et forskningssenter og ulike kommandosentre.
Ifølge israelske nødetater er minst elleve personer skadet.
Brannmenn, redningsarbeidere og militært personell står på stedet som ble rammet av et rakettangrep fra Iran i Tel Aviv, Israel, søndag.
Foto: Oded Balilty / AP / NTBIDF hadde på forhånd hevet beredskapsnivået i påvente av nye iranske angrep. Det innebærer et forbud mot forsamlinger. Skoler stenges, og kun folk med samfunnskritiske jobber får gå på jobb.
Luftrommet i Israel er også stengt, skriver Haaretz.
– En venn uten like
– Irans atomprogram truet vår eksistens, og satte også hele verdensfreden i fare, sier Israels statsminister Benjamin Netanyahu natt til søndag.
Han hyller Trump og USA for nattens aksjon mot anleggene, som ifølge Netanyahu ble gjort i samarbeid med det israelske militæret.
Netanyahu hyller USAs innsats og takker president Trump på vegne av det israelske folk. Her avbildet sammen i april.
Foto: SAUL LOEB / AFP / NTB– Først kommer styrke, så kommer fred. I natt handlet Donald Trump og USA med stor styrke.
Netanyahu legger til at Trump ringte ham like etterpå, og omtaler presidenten som en sterk leder og en «venn uten like».
NRKs korrespondent Åse Marit Befring forteller fra Jerusalem om hvordan Iran har svart med nye rakettangrep mot Israel.
Hevder skadene ikke er alvorlige
Den iranske parlamentarikeren Manan Raeisi avviser Trumps påstander om at atomanleggene ble utslettet.
– De meste av skadene var bare på bakkenivå, og kan repareres, sier Raeisi om Fordow-anlegget, ifølge iranske statlige nyhetsbyrået Fars.
En Fars-korrespondent på bakken har rapportert om brann og eksplosjoner, men sier disse døde ut i løpet av få minutter.
Anlegget i Fordow anriker uran og ligger dypt under et fjell under bakken, hvor det er godt beskyttet. Her fotografert 20. juni.
Foto: MAXAR TECHNOLOGIES / Reuters / NTBBilder etter det amerikanske angrepet viser seks bombehull i fjellsiden rettet mot det underjordiske anlegget.
Foto: Maxar / AFP / NTBNatanz er Irans største atomanlegg som blant annet anriker uran. Uran brukes som brensel i en atombombe. Deler av anlegget har tidligere blitt ødelagt i israelske angrep, her avfotografert 14. juni. De viktigste delene befinner seg imidlertid under bakken.
Foto: MAXAR TECHNOLOGIES / AFP / NTBSatelittbilder fra i dag viser et enkelt bombehull rettet mot den underjordiske delen av anlegget i Natanz. Resten av skadene stammer fra de tidligere israelske angrepene.
Foto: MAXAR TECHNOLOGIES / AFP / NTBShahid Reisi-anlegget i Isfahan er det nest største atomanlegget i Iran, hvor det forskes på utvinning og anriking av uran. Bildet er fra 16. juni etter de første israelske angrepene.
Foto: MAXAR TECHNOLOGIES / AFP / NTBSatelittbilder fra i dag viser store deler av anlegget er skadet av det amerikanske angrepet.
Foto: MAXAR TECHNOLOGIES / AFP / NTB
Ifølge de statlige TV-kanalene IRIB og Press TV er kun inngangs- og utgangsportene til Fordow-anlegget skadet.
På en pressekonferanse søndag ettermiddag sa Trumps forsvarssjef at det vil ta tid å finne ut hvor store skader anleggene fikk. Ifølge Dan Caine viser de innledende vurderingene at alle de tre anleggene fikk «alvorlige skader».
Irans atommyndigheter sier de ikke vil la seg stoppe fra å utvikle atomkraft. I en uttalelse gjengitt av iranske statlige medier sier de at det er iverksatt nødvendige tiltak, inkludert rettslige skritt, for å «forsvare Irans rettigheter».
Det internasjonale atombyrået IAEA opplyser at det ikke er rapportert om økt radioaktivitet.
– Går ikke an å bombe noen til fred
– Dette er en mørk dag i verdenshistorien, og det er selvfølgelig verst for alle som bor i Midtøsten. Men jeg vil begynne med å si at dette er en mørk dag for amerikansk politikk, og for vestlig politikk.
Det sier historieprofessor og forsker Hilde Henriksen Waage til NRK.
– Selv om Israels Netanyahu i dag synes han har fått verdens beste hjelp fra USA, så risikerer Netanyahu og Trump å sette hele verden i brann.
Hilde Henriksen Waage
Foto: NRKHun mener håpet om fred og diplomati i dag ble bombet sønder og sammen.
– Det går ikke an å bombe noen til forhandlinger. Det går ikke an å bombe noen til fred.
Tidligere USA- og Israel-ambassadør Kåre Aas mener det var et spørsmål om tid før USA ville gå til angrep mot atomanleggene i Iran.
– Angrepene ser ut til å ha vært vellykkede i den forstand at atomanleggene, og spesielt det underjordiske, er påført betydelig skade, kanskje totalt ødelagt, sier han til NRK med henvisning til anlegget i Fordow.
Kåre Reidar Aas.
Foto: Tom Balgaard / NRKHan tror Iran vil være med på forhandlinger, og at de ikke har mye å stille opp med militært.
– Det beste vil være at det blir med nattens bombeangrep og at forhandlinger innledes. Frykten for eskalering og regional storkrig kan selvsagt ikke utelukkes, sier Aas.
Demokrater krever svar
I USA ble flere republikanske topp-politikere informert om angrepet i forkant, ifølge CNN. Det ble imidlertid ikke demokrater.
Toppdemokraten Hakeem Jeffries anklager Trump for å presse USA mot en krig. Han sier presidenten heller ikke ba Kongressen om tillatelse til å utføre angrepet.
Det hvite hus har publisert dette bildet av Trump sammen med utenriksminister Marco Rubio i Det hvite hus' situasjonsrom lørdag kveld.
Foto: AP– Presidenten villedet landet om sine intensjoner og risikerer amerikansk innvikling i en potensielt katastrofal krig i Midtøsten, sier han.
Demokratenes minoritetsleder i Senatet, Chuck Schumer, krever nå svar fra Trump om nattens handlinger.
Han sier at ingen president bør få lov til å presse nasjonen inn i en krig med «uberegnelige trusler og ingen strategi».
FNs generalsekretær António Guterres kaller angrepet en farlig opptrapping og en «direkte trussel mot internasjonal fred og sikkerhet».
– Det er en økende risiko for at konflikten raskt kan komme ut av kontroll, med katastrofale konsekvenser for sivile, regionen og verden, sier Guterres i en uttalelse.
Iran har bedt om et krisemøte i FNs sikkerhetsråd, skriver iranske statlige medier.
Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: