– Jeg fikk sjokk. Jeg ringte mor og hun nektet først for det. Men jeg hørte på stemmen hennes at hun løy.
Det sier Kjærsti Moen fra Hamar om beskjeden hun fikk fra svenske journalister for få uker siden.
De sa at Kjærsti egentlig var unnfanget ved hjelp av donorsæd på et sykehus i Uppsala.
Dette måtte være en feil, tenkte hun. Men nei, Kjærsti hadde en biologisk far i Sverige.
– Hele slektstreet er blitt revet bort, sier hun til NRK.
Dette er sæd. Bildet er tatt i en annen sammenheng og er forstørret 295 ganger.
Foto: Aksel Øye / Scanpix DanmarkDeltok i forskningsprosjekt
Svenske SVT og dokumentarserien Uppdrag Granskning har snakket med over 256 menn som tjenestegjorde i militæret i Uppsala på slutten av 1960- og starten av 1970-tallet.
17 menn forteller at de donerte sæd til Akademiske Sjukhuset i Uppsala.
Minst tre har ufrivillig blitt far til ett eller flere barn, viser DNA-tester.
Kjærsti Moen sin biologiske far er en av disse.
Som ung hadde han og flere andre soldater donert sæd til et forskningsprosjekt ved Akademiska Sjukehuset.
Men de fikk aldri vite at sæden deres kunne bli brukt til kunstig befruktning, kommer det frem i dokumentaren fra SVT.
– Jeg fikk sjokk, sier Kjærsti Moen om beskjeden fra svenske journalister. Her sammen med døtrene sine.
Foto: PrivatFlere av mennene som den svenske TV-kanalen har vært i kontakt med reagerer sterkt på nyheten.
– Det er en skandale, sier en.
– Om de hadde sagt til deg at de skulle bruke sæden din til å befrukte en kvinne, ville du sagt ja til det, spør journalisten fra SVT.
– Nei, aldri i livet. Faen heller, svarer mannen, som er anonym.
– Det var jo bare forskning, det skulle aldri brukes.
Sykehuset i Uppsala har i etterkant beklaget hendelsen.
Slik oppbevares sæd på Rikshospitalet i Oslo. Bildet er tatt i en annen sammenheng.
Foto: Truls Alnes Antonsen / NRKMoen har lenge vært interessert i slekten sin, forteller hun.
Både for å finne ut av mulige arvelige sykdommer, men også fordi hun alltid har følt seg litt annerledes.
– Jeg har jo forsket litt på slekten, men det er ikke vits i å forske mer nå.
Moens biologiske far viste seg å være en svensk mann som hadde tjenestegjort i militæret i Uppsala på 1970-tallet.
– Vi sjekket og da ser vi at det er 100 prosent sikkert at han er faren min, sier Moen.
Sykehuset i Uppsala ba foreldrene hennes holde sæddonasjonen hemmelig, forteller Kjærsti Moen.
Foto: PrivatBle bedt om å holde det hemmelig
Ifølge Moen reiste moren og hennes mann til Uppsala for å gjennomføre en kunstig befruktning tidlig på 1970-tallet.
Der ble de fortalt at det var medisinstudenter som var donorene, ifølge Moen.
– De ble bedt om å aldri fortelle det til barna. For det var skadelig for oss, sier hun.
Ingen sa noe om at sæden egentlig var stjålet.
Kjærsti Moen har enda ikke møtt sin svenske biologiske far.
– Han er jo ganske uskyldig han også. Da det var tatt kontakt med ham, ble han jo sjokkert.
Moen tenker det var riktig at de fikk vite dette i dag, mens moren hennes fortsatt lever.
– Jeg håper også at jeg får møtt donoren, for å få litt mer kunnskap, sier hun.
Sånt skal ikke skje, sier leder i Bioteknologirådet, Marianne Aasen.
Foto: Su thet monOgså donasjoner i Norge
– Dette er grovt, sier leder i Bioteknologirådet, Marianne Aasen, til NRK.
– Sånt skal ikke skje.
Hun forklarer at det også ble donert sæd i Norge på 1970-tallet.
Den gang var donorene anonyme. Målet skal ha vært å hjelpe personer som slet med å få barn.
– Det var det viktigste hensynet. Ikke barnas hensyn, sier Aasen.
Det er derfor vanskelig å spore opp donorene i dag.
De som ønsker å finne ut av opphavet sitt har egentlig få rettigheter, forklarer hun. For årene før 2005 finnes det ingen register for hvem som donerte sæd i Norge.
– Har vi hatt god nok kontroll på dette i Norge?
– Det har i hvert fall blitt bedre. Og fra 2005 skal det være mulig å finne ut hvor sæden kom fra, sier Aasen.
Hør hele radiosaken med Kjærsti Moen i onsdagens Ekko: