Rapport om miljøgifter: Kan få konsekvenser for norske kostholdsråd

Norske helsemyndigheter har satt nivået av miljøgifter vi tåler å få i oss sju ganger for høyt, skal vi tro ny rapport fra EUs mattrygghetsorgan.

Laks

Nye grenseverdier for miljøgifter fra EUs mattrygghetsorgan EFSA gjør at nordmenn må kutte ukentlig inntaket av fet fisk med 86 prosent.

Foto: Jan-morten Bjørnbakk / NTB scanpix

NRK RETTER: I en tidligere versjon av denne saken skrev NRK at norske myndigheter anbefaler å spise opp mot 1,3 kilo laks ukentlig. Det stemmer ikke. Anbefalingen er at vi bør spise minst 200 gram fet fisk, men at vi kan tåle så mye som 1,3 kilo laks ukentlig. Det betyr også at NRK ikke hadde dekning for vår opprinnelige tittel: «Rapport om miljøgifter i fisk: Vi rådes til å spise sju ganger mer enn vi har godt av».

En rykende fersk rapport fra EUs mattrygghetsorgan EFSA om hvor godt mennesker tåler miljøgifter, kan få konsekvenser for kostholdsrådene om fisk vi har lært oss i Norge.

I Norge anbefales vi å spise to-tre fiskemåltider i uka. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild, ifølge Helsenorge.no.

Norske helsemyndigheter har operert med en tålegrense for miljøgifter satt av EU tidligere, som gjør at vi kan spise så mye som 1,3 kilo laks ukentlig. Det til tross for at fet fisk er den maten som inneholder mest miljøgifter.

Den grensen som EFSA nå har satt for tolerabelt ukentlig inntak av dioksiner og dioksinliknende PCBer er sju ganger lavere.

Skal vi følge den nye rapportens anbefalinger, bør vi ikke engang spise så lite som 200 gram fet fisk i uka, mens så mye som 1,3 kilo i uka kan være svært risikabelt.

En person på 70 kilo har etter et måltid på 185 gram oppdrettslaks nådd maksverdien av miljøgifter hun kan tåle, hvis hun ikke skal ha større risiko for å pådra seg helseskader senere i livet, ifølge rapporten.

Da kan hun ikke spise noe annet resten av uka som kan inneholde miljøgifter, som for eksempel annen sjømat, melkeprodukter eller kjøtt.

Skal vi tro rapporten tåler et barn på 35 kilo bare 90 gram fet fisk i uka, om barnet ikke skal risikere å få problemer med å få barn som voksen.

Vil vurdere nye kostholdsråd

En rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) la i 2014 grunnlaget for de kostholdsrådene som norske helsemyndigheter har gitt om fisk til den norske befolkningen.

En del av begrunnelsen for dette kostholdsrådet er at fisk inneholder mange næringsstoffer som kroppen trenger, som omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod og selen.

Helsedirektoratet sier de vil vurdere om EFSAs rapport skal få noe utslag på de gjeldende norske kostholdsrådene om fisk.

– Vi synes denne rapporten er veldig viktig og utelukker ikke at vi kan komme til å endre kostholdsrådene. Men man må også skjønne at som myndighet som gir råd til alle i hele landet, kan ikke vi endre kostholdsrådene før vi har gjennomgått hele rapporten, og veid risikoen opp mot helsegevinstene fra fisk, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Linda Granlund.

Linda Granlund

Direktør i divisjon folkehelse i Helsedirektoratet Linda Granlund mener nordmenn flest spiser for lite fisk.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Granlund møter motstand fra seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. Eggesbø har tidligere advart mot norske kostholdsråd om fisk.

– Det er vanskelig å forestille seg en positiv helseeffekt som kan veie opp for manglende mannlig fertilitet, i tillegg til alle de andre negative helseeffektene vi ser, svarer Eggesbø i Folkehelseinstituttet.

Alarmerende funn om sædkvalitet

EFSAs rapport har satt tålegrensen for dioksiner så langt ned, først og fremst fordi studiene deres viser at gutter får vesentlig dårligere sædkvalitet senere i livet.

Dioksiner og dioksinlignende PCBer er miljøgifter som finnes spesielt i fet fisk, men også i kjøtt og melkeprodukter. De har lang nedbrytingstid, det vil si at det kan ta flere hundre år før de forsvinner fra næringskjeden når de først har havnet der.

Illustrasjonsbilder fra St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim

Dioksiner er svært skadelige for mannens reproduksjonsevne, skader sædkvaliteten og gjør at det blir født færre gutter enn jenter.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

De finnes særlig konsentrert i fettet på fisk og dyr, og derfor inneholder fet fisk relativt større mengder enn andre matvarer.

Stoffene kan være kreftfremkallende, redusere reproduksjonsevnen hos mennesker og dyr og svekke immunforsvaret. De kan også gi lavere antall nyfødte gutter i forhold til jenter.

De lave mengdene vi får i oss gjennom mat gir ingen akutt giftvirkning. Det er opphopingen i kroppen over mange år som gir helseskader.

Dioksiner og dioksinlignende PCBer hoper seg opp jo høyere i næringskjeden man kommer.

– Helseskadelige råd fra norske myndigheter

Eggesbø i Folkehelseinsituttet viser til flere studier som knytter miljøgifter i fisk til adferdsvansker og overvekt hos barn. Spesielt har hun vært kritisk til at gravide, fertile og små barn får i seg for mye miljøgifter med dagens kostholdsråd fra Helsedirektoratet.

– EFSAs nye studie er nødt til å få konsekvenser for kostholdsrådene våre. Selv ett fiskemåltid i uken vil medføre at grensen overskrides. Og det nye er at også guttene må passe seg til de har fått de barna de vil ha.

Toksikolog ved Universitetet i Bergen, Anders Goksøyr er enig. Han frykter at vi har fått i oss for mye miljøgifter allerede før det første ukentlige fiskemåltidet er inntatt.

– Norske helsemyndigheter har vært for skråsikre. Det virker som de er mer opptatt av å ikke skremme folk fra å spise laks enn de er av risikoer og usikkerheten bak tallene.

Men ifølge Granlund i Helsedirektoratet spiser de fleste i Norge veldig lite fisk.

– Så for de fleste vil det være gunstig å spise mer fisk, og opprettholde to-tre måltider fisk i uka, avslutter Granlund.

Fiskedisk
Foto: NRK
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger