Hopp til innhold

Oberstløytnant: – Kvinner i Forsvaret svekker Norges stridsevne

At vi vil ha flere kvinner i Forsvarets spisse ende er helt ok, men da må vi også akseptere at stridsevnen faller. Det mener oberstløytnant Harald Høiback.

I en kommentar i Forsvarets Forum skriver Høiback blant annet:

Væpnet strid og kamphandlinger kan også være en særdeles kraftkrevende utholdenhetsaktivitet. Det kan kreve sin mann å skyte seg ut av et flere timer langt bakhold. En kampavdelings stridsevne vil derfor synke om man rekrutterer veltrente kvinner på bekostning av veltrente menn.

Oberstløytnant Harald Høiback / Forsvarets Forum

Der skriver han også at Norge må akseptere at stridsevnen faller dersom vi ønsker flere kvinner i den spisse enden av forsvaret.

Uttalelsen ble først omtalt på Forskning.no.

Til NRK sier Høiback at han er for kvinner i Forsvaret, men at det har omkostninger dersom disse skal inn i de skarpeste avdelingene.

– Alt i alt ser man at det å ha kvinner i fremste linje finner man nesten ikke i noe samfunn i noe tidsepoke. Det tror jeg det er gode grunner til, sier Høiback til Dagsnytt 18 på NRK P2.

Se hele programmet her

Forsker: – Baserer seg på myter

Oberstløytnant Harald Høiback
Foto: Kristin Granbo / NRK

Han sier gutter i snitt er sterkere og raskere, og at det derfor er militære grunner til at det finnes så få kvinner i kampavdelinger historisk sett.

– Hvis man bruker mye tid og krefter på å rekruttere mange kvinner inn i kampavdelinger, så kan man komme i situasjoner der kvinner ikke er sterke nok til å få kompisen ut av brennende stridsvogner eller opp på dekk på en fregatt eller lignende, sier han.

Forsker Nina Rones ved Forsvarets Forskningsinstitutt

Nina Rones sier Høibacks oppfatninger om hva som er viktig i strid baserer seg på myter.

Foto: Kristin Granbo / NRK

Nina Rones er forsker på Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og sier Høibacks resonnementer baserer seg på myter, blant annet når det gjelder strid.

– Det handler blant annet ikke utelukkende om fysikk. Det er for eksempel både organisering og kommunikasjonsutstyr er viktig i strid. Det er heller ikke slik at menn har fordeler over kvinner på alle fysiske områder. Når man snakker om ultra utholdenhet er det mye forskning som viser at kvinner kommer bedre ut enn menn, sier Rones.

Hun sier også at kvinner er like gode eller bedre også når det gjelder skyting.

Høiback holder på sitt. Han sier man må være villig til å se på konsekvensene for Forsvaret dersom man får veldig mange kvinner eller andre mangfoldighetsproblematikker i stridende styrker.

– Jeg er ikke mot kvinner i forsvaret på noe vis, men jeg sier at hvis vi dytter veldig mange kvinner inn i kampavdelingene, så vil den fysiske kapasiteten som fremdeles er relevant i kampsituasjoner falle, sier Høiback.

Forsker mener debatten er styrt av følelser

Rones sier debatten rundt kvinner i forsvaret og eventuelle fysiske forskjeller ofte er styrt av følelser.

– Det er veldig mye annet i en stridssituasjon enn ren fysikk. Det handler om situasjonsforståelse, å kunne orientere seg, å kunne inngå i et lag og håndtering av våpen. Dette klarer kvinner like bra som menn, sier Rones.

Hun peker også på at opptakskravene for å bli blant annet spesialsoldat ikke er forskjellige for menn og kvinner. Dette gjelder også for andre avdelinger der det stilles krav til fysikk.

Grensejegere i Pasvik

Grensejegere i Pasvik.

Foto: Mats Grimsæth / Forsvaret

AKTUELT NÅ