Ny teknologi skal avdekke demens

I årene som kommer vil antall demenstilfeller øke. Nå håper forskere å kunne avdekke risiko for å få demens. Det skal de gjøre ved bruk av kunstig intelligens.

Kjell Solheim

DEMENT: Kjell Solheim har selv demens, og mener at tidlig diagnostisering kan være viktig for dem som rammes av denne sykdommen.

Foto: Bent Lindsetmo / NRK

Kjell Solheim er rammet av demens. En sykdom som utvikler seg langsomt over tid og ikke kan kureres.

I dag er det over fire år siden han kjente på at noe ikke var som det skulle.

– Jeg hadde jo mistanke om at det kunne være demens, likevel opplevde jeg det som et enormt sjokk å få diagnosen, sier Kjell Solheim, før han utdyper:

– Det handler jo om liv og død på et vis. For du vet at du skal dø, men det å få diagnosen og vite at det kanskje er dette du skal dø av, da blir det mye mer alvorlig.

Foreløpig er han ikke hardt rammet av sykdommen, og sliter mest med kortidshukommelsen.

Mangler mulighet for å diagnostisere

Ira Haraldsen

KUNSTIG INTELLIGENS: Ira Haraldsen leder forskningsprosjektet AI-Mind. Hun mener at kunstig intelligens kan redusere tiden fra analyser blir gjort til en pasient får påvist demens.

Akkurat nå lever mellom 80. og 100.000 mennesker med demens i Norge. Om 20 år er det ventet at dobbelt så mange har denne diagnosen.

Men hverken behandling eller mulighet for tidlig diagnostisering er på plass.

– Situasjonen i dag er at vi kun kan diagnostisere demens når en person er dement. Det er for sent med enhver intervensjon. Enhver behandling vil komme for sent, forteller Ira Haraldsen.

Hun er forskningsleder ved Nevroklinikken på Oslo universitetssykehus.

14 millioner euro

Sammen med forskere fra åtte land, ser Haraldsen nå på muligheten for å gi folk et tidlig svar på om de kan få demens. Det skal de gjøre ved hjelp av kunstig intelligens.

– Vi mener at vi ligger på et sannsynlighetsnivå over 95% på at vi kan predikere om du er i en risikosone eller ikke, sier hun.

EEG-test

HJERNEAKTIVITET: Verktøyet som skal avdekke risiko for demens sammenstiller data om hjerneaktivitet, avanserte kognitive tester og genetiske data, for deretter å se etter sammenhenger.

Foto: Helle Westrum / NRK

I mange tilfeller kan demens skyldes livstilssykdommer som diabetes, høyt blodtrykk, overvekt og depresjon. Da kan forskningen virke forebygge allerede i dag, hvis man vet om risikoen tidlig.

– Hvis vi hadde hatt sjansen til å nå noen av dem tidligere, hadde det vært helt fantastisk. Da kunne vi ha forhindret rundt 50 prosent av demenstilfellene vi ser i dag, sier Haraldsen.

Forskningsprosjektet har nå fått 14 millioner euro, som tilsvarer 140 millioner norske kroner, fra Europakommisjonen.

Dette skal forskerne bruke på å utvikle to intelligensbaserte verktøy som gjør følgende:

  1. Identifiserer dysfunksjonelle hjernenettverk.
  2. Vurderer demensrisiko ved hjelp av data om hjernenettverk, avanserte kognitive tester og genetiske data.

Målet er å kunne ta i bruk verktøyene om fem år.

– Jeg tror dette vil bli en metode som vil ha samme status som mammografi og andre kreftpreventive undersøkelser i fremtiden.

– Lang vei å gå

Nasjonalforeningen for folkehelsen er positive til at tidlig diagnostisering kommer på plass, men mener at det foreløpig hjelper lite da det ikke finnes behandling for sykdommen.

Mina Gerhardsen, nasjonalforeningen for folkehelsen.

VIKTIG: Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at AI-Mind er et viktig forskningsprosjekt, men advarer mot generell testing for å finne ut om man har demens.

Foto: Siw Pessar

– I dag er demens en diganose uten håp, og det at vi nå får denne teknologien og ny kunnskap som gjør at vi kan avdekke risiko sykdom tidligere, det gjør at vi faktisk er klare den dagen vi faktisk har en behandling og en kur. For da går det an å sette i gang tidlig, før sykdommen har gjort for stor skade, sier generalsekretær Mina Gerhardsen.

– Men vi fortsatt har en har fortsatt en lang vei å gå. For det finnes ingen behandling eller kur for demens.

Kjell Solheim tror tidlig diagnostisering kan være viktig for dem som rammes av demens.

– De fleste som har demens ble først diagnostisert etter at de ble dårlige. Hvis diagnosen kommer tidligere og folk er friskere, da må hjelpeapparatet rette seg mer inn på pasienten enn på de pårørende. Det gjør at de som rammes vil være i stand til å organisere sitt eget liv.

Han er derimot i tvil om han selv hadde ønsket å vite om diagnosen tidligere.

– Når man får en diagnose, så får man et stempel i panna om at du er syk. Det har sine sider ved det også.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger