Myanmar-skandalen: Krever forklaring fra regjeringen

I en tidligere versjon stod det at Jan Christian Vestre var næringsminister da juntaen overtok. Vestre ble næringsminister først 14. oktober i 2021. Iselin Nybø (V) var minister da juntaen overtok.

Etter at militærjuntaen i Myanmar tok makten etter et kupp i 2021, valgte Telenor å fortsette virksomheten i landet.

Onsdag kunne NRK avsløre at Telenor utleverte sensitive persondata til militærjuntaen i perioden etter kuppet. Dataene Telenor ga til juntaen ble benyttet til å jakte og fange tilhengere av demokrati.

– Hvis Telenor har utlevert persondata på mennesker som kunne spores, fengsles og drepes av juntaen, så er det en skandale, sier Frps nestleder, Hans Andreas Limi, til NRK.

Det var Iseling Nybø som var næringsminister da juntaen tok over makten i Myanmar. Posten ble senere overtatt av Jan Christian Vestre (Ap) som hadde tett dialog med Telenor,

– Jeg vil vite hva departementet visste. Det bør få konsekvenser at Telenor medvirket til juntaens forfølging av motstandsfolk, sier utenrikspolitisk talsperson i SV, Ingrid Fiskaa, til NRK.

– Spørsmålet er hva regjeringen fikk av informasjon og hvordan den ble benyttet, sier Limi.

Viser til god dialog

Frp, SV og Rødt har sendt flere spørsmål til Nærings- og fiskeridepartementet. De ber alle om en forklaring på hva som skjedde da Telenor delte telefondata med juntaen sitt styre.

Det var tett kontakt mellom Telenor Myanmar og den norske regjeringen etter militærkuppet. Det bekrefter Jon Omund Revhaug, som tidligere var toppsjef for Telenors virksomhet i Myanmar.

– Jeg opplevde at vi hadde god dialog, og at regjeringen hadde god forståelse for de dilemmaene vi sto i, sier Revhaug til NRK.

Fakta om Myanmar

Tidligere kalt Burma.
Anslagsvis 55 millioner innbyggere, fordelt på et areal dobbelt så stort som Norge.
Tidligere britisk koloni, uavhengig i 1948. De militære grep makten i 1962.
I august 1988 slo militærjuntaen hardt ned på demokratibevegelsen, som marsjerte i hovedstadens gater.
I 1990 ble det holdt valg. Nasjonalligaen for demokrati (NLD) med Aung San Suu Kyi i spissen vant, men militærjuntaen annullerte resultatet.
I 2008 fikk landet en ny grunnlov, som banet vei for overgangen til sivilt styre.
Ved valget i 2015 vant NLD igjen og fikk flertall i nasjonalforsamling.
Aung San Suu Kyi ble leder for en sivil regjering, men der militæret pekte ut forsvarsministeren, innenriksministeren og ministeren for grensesaker.
De militære er etter grunnloven sikret hver fjerde representant i nasjonalforsamlingen og har dermed vetorett over grunnlovsendringer.
NDL vant valget også i 2020, men like før Suu Kyis nye regjering skulle tiltre i februar 2021 grep de militære makten i et nytt kupp.
Flere tusen ble drept i protestene som fulgte, og over 20.000 er siden fengslet, blant dem Suu Kyi. Hun er dømt til 33 år i fengsel av militære domstoler.
Landet styres av en militærjunta med general Min Aung Hlaing i spissen.
Den tidligere regjeringen og nasjonalforsamlingen har dannet en eksilregjering og militser, som i samarbeid med etnisk baserte opprørsgrupper de siste månedene har tatt kontroll over store deler av landet.
I juli opphevet militærjuntaen unntakstilstanden, som har vart siden 2021. Det skal avholdes etappevise valg, med start 28. desember.

Kilde: NRK/NTB

Men på Stortinget er de ikke tilfredse med informasjonen så langt.

– Her ligger det et ansvar på politiske myndigheter, sier stortingsrepresentant Geir Jørgensen i Rødt.

Han stiller spørsmål ved Telenors påstand om at utlevering av persondata var den eneste løsningen.

Telenor kjente til risiko

NRKs avsløring viser:

1300 mobilkunder fikk dataene sine utlevert, eller telefonen blokkert. Det kom etter krav fra juntaen.
De hittil ukjente dokumentene NRK har fått tilgang til, inneholder også Telenors egne analyser.
Telenors analyse viser at nesten 500 kunder stod i fare for å bli arrestert dersom Telenor delte de sensitive dataene.
Telenor bekrefter det som har skjedd. Men ledelsen sier den ikke hadde noe valg.
Ett av tilfellene der Telenor ga ut persondata, rammet nobelprisvinner Aung San Suu Kyi.

NRK har kartlagt 20 møter daværende næringsminister hadde med Telenor i perioden etter at juntaens kupp i Myanmar.

Daværende Myanmar-sjef understreker flere ganger at regjeringen løpende ble informert.

– Hvor godt informert var Vestre om utlevering av disse persondataene?

– Vi hadde omfattende møter med regjering og departement gjennom perioden, sier Revhaug.

– Spørsmålet var mer om de var informert om denne typen henvendelser fra juntaen?

– Denne typen problemstilling hadde vi dialog om, sier Revhaug til NRK.

Etterlyser politisk etterspill

– Opplysningene som har kommet frem er verre enn vi trodde, sier professor Kristian Stokke ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi (UiO).

Stokke mener saken må få politisk etterspill:

– Det er tull at Telenor ikke hadde noe annet valg. De kunne valgt å skjerme dataene. De vurderingene som ligger til grunn for beslutningen er uten troverdighet, mener professoren.

Limi i Frp ber om at kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget igjen ser på saken.

– Deretter bør saken granskes av eksterne, sier Limi.

Hverken nåværende eller daværende næringsminister ønsker å la seg intervjue. I en e-post skriver statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad:

– Som aksjeeier i Telenor hadde departementet etter kuppet flere møter med selskapet om situasjonen. Det er styret og ledelsen i Telenor som har ansvaret for virksomheten selskapet hadde i Myanmar.