Hopp til innhold

Se etter dette merket om du bruker tøymunnbind

Om du ønsker å bruke tøymunnbind, bør du sjekke at de er godkjent. En studie viste at tøymunnbind i verste fall kan medføre en økt risiko for å bli smittet.

GODKJENT: En ansatt ved Norsk Standard har på seg et tøymunnbind som er godkjent med merket CWA 17553.

GODKJENT: En ansatt hos Standard Norge har på seg et tøymunnbind som er godkjent med merket CWA 17553. Merket trenger ikke være på selve munnbindet, men bør i hvert fall stå på forpakningen.

Foto: STANDARD NORGE

Selv om det ikke er krav til hva slags munnbind som skal brukes på for eksempel buss og bane, er Folkehelseinstituttet tydelige på hva de mener er best.

– Ved valg av munnbind til bruk i befolkningen anbefaler Folkehelseinstituttet fortrinnsvis medisinske munnbind. Tøymunnbind som kan dokumentere at de oppfyller kravene som er anbefalt i det europeiske avtaledokumentet (SN-CWA 17553:2020) kan også benyttes, skriver seksjonsleder Hanne-Merete Eriksen-Volle på Folkehelseinstituttet i en e-post til NRK.

Munnbind som er godkjent med merket CWA 17553.

FHI anbefaler ikke munnbind som ikke har merket med den europeiske minimumsstandarden CWA 17553.

Foto: STANDARD NORGE

Bakgrunnen for dette er filtreringsevnen i munnbindet.

– Mange tøymunnbind har ofte ukjent og lavere filtreringsevne enn det som er anbefalt i det europeiske avtaledokumentet, sier Eriksen-Volle.

Advarer mot dyre munnbind uten godkjenning

Standard Norge finner du hvilke krav som stilles til produsenter av munnbind. Veiledningen om minstekravene er på 32 sider.

– For at munnbindet skal oppfylle den europeiske standarden CWA 17553 må stoffet være testet i et testlaboratorium. FFI på Kjeller er ett av stedene der dette gjøres, og det er opp til produsenten å få det testet, sier kommunikasjonsdirektør Marit Sæter i Standard Norge.

Det kan koste rundt 10.000 kroner å få et munnbind testet.

– Det er veldig mange som syr munnbind som er veldig pene, men som ikke har fått stoffet testet. Det er også store motehus og store virksomheter som bruker munnbind som branding. Disse kan selges i dyre dommer uten at det er testet og merket. Vi råder forbrukerne til å se etter merket CWA 17553.

Standard Norge utvikler og forvalter standarder i Norge, og er det norske medlemmet i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN og den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO.

Falsk trygghet

FHI vil ikke fraråde noen munnbind, men sier de ikke kan anbefale noen å bruke munnbind de ikke vet hvor godt virker.

Hanne-Merete Eriksen-Volle

GIR RÅD: Hanne-Merete Eriksen-Volle på Folkehelseinstituttet viser til en studie som viste at tøymunnbind i verste fall kan medføre en økt risiko for å bli smittet.

Foto: FHI

– Munnbind med lav eller ukjent filtreringsevne vil trolig i liten grad bidra til å beskytte de som bruker dem mot smitte, og en studie viste at tøymunnbind i verste fall kan medføre en økt risiko for å bli smittet. Derfor anbefaler vi kun munnbind med kjent og høy filtreringsevne, og vi har lagt oss på minimumskravene angitt i SN-CWA 17553:2020, sier Eriksen-Volle.

I en rapport fra ECDC viser de til at tøymunnbind kan ha så lav filtreringsevne som 2–38 prosent (til sammenligning har medisinske munnbind type II minst 98 prosent filtreringsevne).

– Er dere bekymret for at mange bruker munnbind som ikke er gode nok?

– Munnbind med dårlig filtreringsevne vil i mindre grad beskytte den som bærer de mot smitte og kan gi en falsk trygghetsfølelse. Dersom det fører til at de i mindre grad følger andre smittevernråd som å holde minst 1 meters avstand eller være hjemme når de er syk eller i karantene, så er det bekymringsfullt, svarer Eriksen-Volle.

Hun gjentar det FHI tidligere har påpekt, at det å holde minst 1 meters avstand til andre er et mer effektivt smitteverntiltak enn å benytte munnbind. Hun anbefaler også at folk setter seg inn i FHIs veiledning for riktig brukt av munnbind.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) orienterer om koronasituasjonen i Oslo 16. november.

INNFØRTE MUNNBIND-PÅBUD: Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på pressekonferanse om koronasituasjonen i Oslo 16. november. Oslo kommune opplyser til NRK at munnbindet oppfyller den europeiske standarden CWA 17553.

Foto: Berit Roald / NTB

Ikke noe krav

I FHIs siste kunnskapsoppsummering om bruk av munnbind står det:

«Hvis man anbefaler bruk av ansiktsmasker hos personer uten luftveissymptomer i samfunnet i gitte situasjoner, for eksempel ved offentlig transport eller større arrangementer, bør medisinske munnbind eller kvalitetskontrollerte ikke-medisinske ansiktsmasker med dokumentert filtreringseffekt brukes.»

I Oslo kan man få bot for ikke å bruke munnbind, men hva slags munnbind man må ha på seg er ikke definert.

Kommunens forskrift har ikke en egen definisjon på hva et munnbind er, eller egne krav til hvilke typer munnbind som skal brukes. Da er det en klassisk ordlydstolkning som må til, hvilket betyr at alle typer munnbind er tilstrekkelig for å unngå bøter for brudd på regelverket.

Men, man kan ikke dra på seg hva som helst, det må være et munnbind (ref. ordlydstolkning). Så er det anbefalinger fra FHI på typer munnbind som anbefales for hvilke situasjoner, men regelverket er ikke så detaljert med tanke på krav, skriver pressekontakt Øyvind Arum i Oslo kommune i en e-post til NRK.

SLIK BRUKER DU MUNNBIND: Se hva du må huske på når du bruker munnbind.

AKTUELT NÅ